tag:blogger.com,1999:blog-67272888071349094822024-03-15T07:53:13.194-07:00seedyksterfeartfiskAbe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.comBlogger2137125tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-86550793989654615702024-02-25T00:05:00.000-08:002024-02-25T07:12:39.085-08:00'Quatrebras' as foarbyld? Oer moderne nostalgy nei it modernisme<p class="MsoNormal"><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHdGOm02GPTg2xpR0abx54szvMXZyLJJbxFacX6kqqloX0pn4XBc_-swcdI944u2bYUTvQLZyyWj2xm6W9E0wtAJuihyphenhyphenZxJHnaHXR99HiCCtPWM7cKjiYYJoRtbXH-AxhG58sI7_wynh84P7q8t1FX5cVirEEHanKw2GASKRjgTLzvDCYP-NE_6z2s1_A/s600/44989635_1839323202833211_3341668045880819712_n.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="429" data-original-width="600" height="229" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHdGOm02GPTg2xpR0abx54szvMXZyLJJbxFacX6kqqloX0pn4XBc_-swcdI944u2bYUTvQLZyyWj2xm6W9E0wtAJuihyphenhyphenZxJHnaHXR99HiCCtPWM7cKjiYYJoRtbXH-AxhG58sI7_wynh84P7q8t1FX5cVirEEHanKw2GASKRjgTLzvDCYP-NE_6z2s1_A/s320/44989635_1839323202833211_3341668045880819712_n.jpg" width="320" /></a></div><br />Ik hie it alris tocht, it earst nei oanlieding fan in suggestje fan Pieter
de Groot, dy’t him yn de LC (29 desimber 2023) ôffrege wêrom’t noait in
Quatrebras-skriuwer de Gysbert takend krigen hat. En no klinkt sels in
streekrjocht pleit yn it febrewarisnûmer fan <i>De Moanne</i>. In pleit, fan
Bert Looper, om it tydskrift <i>Quatrebras</i> (1954-1968) mei weromwurkjende
krêft te earjen troch it de Gysbert Japicxpriis ta te kennen. Fansels kin dat
neffens de regleminten net. Wat ik tocht wie: de nostalgy slacht wer ta.<o:p></o:p><p></p>
<p class="MsoNormal">Beide auteurs sil it net iens gean om de suggestje of it útstel
op himsels. De iennichste echte <i>Quatrebras</i>-auteur dy’t de priis miskien
fertsjinne hie is Hessel Miedema en dy is yn 2019 ferstoarn. En wa’t wolris in
ôflevering fan <i>Quatrebras</i> yn hannen hân hat, dy begrypt wol wêrom’t
dat tydskrift nettsjinsteande syn soms nijsgjirrige pielen mei
byldzjende keunst net werklik furoare makke hat. Net mei syn foarkommen fan
stensild skoalkrantsje en syn gauris deplorabele besykjen ta ‘eksperimintele’
poëzij en proaza.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Wêrom dan dochs foar de kreamen mei sokke oanslaggen? It komt
op jin oer as wolle de útstellers mei
har stikjes yn LC en <i>De Moan</i>ne lucht jaan oan in beskate ûnfrede dy’t se
fiele by Fryske literatuer yn it algemien, en by dy fan de ôfrûne desennia yn
it bysûnder. ‘Fryslân kin noch net driuwe op de ile azem fan de
eksperimintelen’, lit De Groot Gysbert-advyskommisjelid Gerben Brouwer yn 1961
sizze, en men heart him tinken: wat in omkoal. Brouwer typearret er as in
‘tradisjoneel dichter’, dy’t it net iens wurde koe mei syn mei-kommisjelid
Marten Brouwer, gjin famylje, oprjochter fan <i>Quatrebras</i>. Marten Brouwer woe
Jelle de Jong de priis ta hawwe, de man dy’t doe sjoen waard as de belangrykste
fertsjintwurdiger fan de ‘eksperimintele poëzy’, skriuwt De Groot. ‘Mar oaren
hiene leaver in lyrikus as Marten Sikkema.’ <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">De Groot gunt De Jong en gefolch in ‘eareplak’ yn de
permaninte tentoanstelling dy’t Tresoar oan it tarieden is. Dat is dreech oars
te lêzen as in befêstiging, sechstich jier nei dato, fan it selsbyld dat de <i>Quatrebras</i>-skriuwers
kommunisearren. It byld as wiene sy de grutte fernijers - wer sa’n wurd - dêr’t
de saaie en statyske of sels ûnderdrukkende Fryske literatuer yn de sechstiger
jierren op siet te wachtsjen sûnder it yn ’e gaten te hawwen. Je fiele in
kromke wrok yn dat selsbyld, in gefoel fan ûnrjocht: ‘de tradisjonelen’, de achterbliuwers,
se wolle ús ynternasjonale poëzij net serieus nimme. Lês it ôfskiedsfers fan
Hessel Miedema.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Wa’t leauwe wol yn in swart-wite wrâld moat it net litte. Feit
is dat de Gysberts yn ’e sechstiger jierren takend binne oan skriuwers en
dichters fan ûnwittend grut belang: Jan Wybenga, Jo Smit, Trinus Riemersma. En
ûnoffisjeel oan Operaesje Fers. Wa sil sizze dat dat gjin eksperimintelen
wiene? Dêrom soe men fan tinken wol ha kinne, soe it derom gean dat de
literatuer yn ús eigen tiid ferlet hat fan revolúsjes of de skyn derfan? <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Yn 2009 like it dêr al in bytsje op. ‘Mei Anne Feddema set
de literatuer de finsters iepen foar fernijing’, sei deputearre Jannewytske de
Vries doe op de útrikking fan de Gysbert oan Feddema. De advyskommisje, mei De
Groot oan it wurd, priizge it fermogen fan de dichter om himsels hieltyd te
fernijen. Hy makke sels nijfoarmingen. Hy wie in ‘ûntdekkingsreizger’ en syn
wurk wie ‘in wyld streamende rivier, dy’t earne, faaks wol by Dada, ûntsprongen
is’. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">As literêre analyze wie dat allegear net bedoeld, it wie in
komplimint foar de eigen oertsjûging, literatuerhistoarysk oant 1961 werom te
folgjen, dat Fryske poëzij avontuerlikheid en boartlikheid mist. <i>Reidhintsje
op ’e Styx</i> wie wiswier in nijsgjirrige bondel, mar bekroaning derfan wurdt hoe
dan ek in diskutabel literatuer-polityk statement as je efkes neigean wa’t yn
2009 nét útferkeazen waarden om de priis yn ûntfangst te nimmen. Ik doch in
graai, net tafallich allegear dichters mei doe al trije, fjouwer of mear
bondels op har namme: Wilco Berga, Tsead Bruinja, Eppie Dam, Eeltsje Hettinga,
Elmar Kuiper, Aggie van der Meer, Jacobus Smink, Albertina Soepboer. Ut dat
rychje hawwe trije de priis letter noch wol krigen, mar it punt sil wilens wol
dúdlik wêze: yn 2009 skoarden al dy reuzen neffens de advyskommisje te leech op
de Quatrebras-lookalikes-ranglist.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Fan itselde lekken in nostalgysk pak is Bert Looper syn stik
yn <i>De Moanne</i> fan febrewaris. It beslút dramatysk mei: ‘Nee, wy kinne
allinnich fierder yn Fryslân as <i>Quatrebras</i> dochs noch de Gysbert
Japicxpriis krijt’. <i>Quatrebras</i> is foar Looper in symboal foar ‘de
jierren sechstich, doe’t Fryslân de takomst yn sprong’. Bedoeld wurdt, doe’t op
ien of oare manier de al dalik frij kânsleaze myte ûntstie dat Fryske dichters
as Jelle de Jong, Marten Brouwer, Steven de Jong of Sybe Sybesma bewiisden dat
ús poëzij by de tiid wie, by de Nederlânsktalige dichtkeunst oansleat, en sadwaande
syn eigen manifestaasje fan ‘Fyftich’ hie. Mar om jin nei al dy desennia noch
in kear ostentatyf by dat byld oan te sluten? Alwer kin hjir gjin praat wêze
fan analyze, of fan ûndersyk dat fierder giet as it rikken nei wurden foar in
beskate ûnfrede mei de Fryske literatuer fan hjoed-de-dei: wy kinne allinnich
fierder…<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">By Looper liket dy ûnfrede foaral ynjûn te wêzen troch syn
belangstelling foar gearwurking tusken literatuer en byldzjende keunst. De sechstiger
jierren wiene neffens him ‘in perioade yn de Fryske kultuer dy’t op it mêd fan
ynternasjonale oriïntaasje nea syn gelikens wer fine soe’, en yn dat ramt sjocht
er ek nei <i>Quatrebras</i>: <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">De Fryske literatuer en
byldzjende keunst gongen ek in spannende relaasje mei inoar oan yn it tydskrift
<i>Quatrebras</i>, dêr’t ferskate ynternasjonale keunstbewegingen – Nulkunst,
byldzjende poëzij – yn opnaam waarden en dêr’t ek wiidweidich yn eksperimintearre
waard mei ynhâld en foarm.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Mar de spannende relaasje mislearre, <i>Quatrebras</i>
waard opheft ‘en literatuer en keunst giene útinoar’. Fryslân, skriuwt Looper,
keas yn de santiger jierren foar ‘keunst dy’t de Fryske identiteit fersterke’,
ta skea fan literatuer en byldzjende keunst beide:<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">Dat is spitich, want <a name="_Hlk159742967">krekt de keunst dy’t kleuret bûten de linen fan it Fryslân
dat troch de polityk en de toeristyske sektor ferordonearre wurdt</a>, kin it
petear oer de takomst fan de Fryske kultuer en kultuer (sic) yn Fryslân enoarm
ferrykje.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">‘Cross-overs mei oare dissiplines’ wiene troch tadwaan fan
it ‘skerp begrinzge literêre domein’ en syn ‘Alleingang’ nei 1968 langer net
mooglik. As ‘wichtichste diskusjepunt’ stelt Looper ferfolgens de fraach ‘hoe’t
kultureel Fryslân him ûntwikkelje moat om sa sterk mooglik te stean yn
kwaliteit en draachflak’. It giet him mei syn histoaryske eksersysjes dus eins om
in blykber as problematysk ûnderfûne stân fan saken yn de Fryske literatuer fan
hjoed-de-dei. </p><p class="MsoNormal">Syn resept: de isolearre Fryske literatuer, mei syn ‘ûnfermogen
om te ferbinen mei kânsrike ûntjouwingen lykas Kulturele Haadstêd’, moat no
einlings in kear ôfrekkenje mei ‘de ferstikking fan it Fryske bewustwêzen’ en
oanknoopje by ‘baanbrekkende keunstfoarmen’, bedoeld wurdt, foarmen yn de ynternasjonale
byldzjende keunst. Wat grut foarbyld <i>Quatrebras</i> neffens him besocht hat.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Sokke lippetsjinst oan Kulturele Haadstêd ferjit foar it
gemak it feit dat it krekt de artistike lieders fan Kulturele Haadstêd wiene dy’t
‘ûnfermogen om te ferbinen’ etalearren. Earst al doe’t Siard Smit it grutte
projekt fan in reizgjende kultuerkaravaan mei in protte omtinken foar Frysktalichheid
ôfskeat, ferfolgens doe’t de ynternasjonale sykljochten inkeld Tsjêbbe Hettinga silliger fine koene om op te skinen, en nochris doe’t bliek dat alle alve fonteinen
troch bûtenlânske hannen makke wurde moasten. Fryske literatuer keas yn 2018
net foar isolemint: Fryske literatuer waard yn it isolemint dreaun. </p><p class="MsoNormal">Op it
twadde plak: nettsjinsteande Looper syn ‘ferstikking fan it Fryske bewustwêzen’
nei 1968 krigen Jan Wybenga en Reinder Rienk van der Leest, twa fan de
belangrykste ‘eksperimintele’ Fryske skriuwers yn de santiger jierren, de
Gysbert Japicxpriis takend. Yn respektivelik 1977 en 1981. En op it tredde plak de fraach dy’t Looper hielendal net beantwurdet: wat is der presys sa
ferskriklik mis mei de Fryske literatuer yn ús eigen tiid, dat er traktearre
wurde moat op sa’n anagroanistysk oanklaaide Quatrebras-shockterapy? <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Steller skriuwt dat er it belang fan ‘kwaliteit’ en ‘draachflak’
op it each hat. Syn werklike boadskip is lykwols dat keunstfoarmen dy’t inkeld de
Fryske taal brûke, harsels marzjinalisearje yn in hieltyd fierder ûntfryskjende
kulturele wrâld. Syn werklike probleem is net de slettenens fan it ‘Fryske
bewustwêzen’: it is it ûnfermogen fan in hieltyd gruttere groep net-Frysktalige
minsken yn Fryslân om Frysk-literêre teksten op wearde skatte te kinnen. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Lizze wy no efkes in lyntsje nei Looper syn eardere
direkteurskip fan bibleteek, argyf en museum Tresoar, in ynstelling dy’t relaasjes
ûnderhâlde moat mei dyselde hieltyd gruttere groep net-Frysktalige minsken yn
Fryslân dy’t Frysk-literêre teksten net op wearde skatte kinne. Minsken dus dy’t
je mar better byldzjend wurk foarhâlde kinne, want dat begripe se gauwer. Dan wurdt
dudlik dat wy hjir te krijen hawwe mei in sterk ynstitúsjoneel ynspirearre tinkramt
en in auteur dy’t hiel wat dichtwurk eins it leafst yn ûnderbeljochte hoekjes
weisette wol. Buordsjes derby: ‘Tink derom! Frysk bewustwêzen!’ <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">It hjirboppe beskreaune weachje fan literatuerhistoaryske
nostalgy nei modernistysk avant-gardeboartsjen, soe it net ferbân hâlde mei de
tentoanstelling aansen yn Tresoar, dêr’t grif it folle ljocht falle sil op de
‘Quatrebras-generaasje’? En dat is my fierder bêst, mar sok útljochtsjen giet
altyd tegearre mei fertsjusterjen, en dat is faak wol wat in probleem. Sa’n
tentoanstelling is in literatuerpolityk ynstrumint troch syn dûbelrol yn
literêre kanonfoarming: toand wurdt wat belangryk fûn wurdt, en belangryk wurdt
wat toand wurdt. Foar’t je begjinne mei je ljochtplan foar in tentoanstelling
oer Fryske literatuer is it dus wol tsjinstich om earst te betinken wat dat
krekt ynhâlde moat, ‘belangryk’?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Al mei al wol it idee net by my wei dat de lytse Quatrebras-revival
op net folle oars rêst as langstme nei tiden fol ‘fernijing’ en ‘ûntdekking’. Dus,
foar my, nei de tiid fan heit en mem en pake en beppe, doe’t literêre opskuor en rebûlje noch
bestiene, en doe’t nije foarmen noch troch âlde mallen hinne brutsen, en doe’t…
It is fansels simplifisearjende reklametaal. In ynspyljen op de algemien
werkenbere emoasje - dy’t sterker wurdt neigeraden je âlder wurde - dat it
libben eartiids better, fluïder of krekt heftiger, en yn alle gefallen hiel
‘oars’ wie as tsjintwurdich. <i>We want that literature back</i>! </p><p class="MsoNormal">Fan de
weromstuit sjocht men langer net wat allegear wol net foar jins fuotten leit
oan Frysk-literêre ‘keunst dy’t kleuret bûten de linen fan it Fryslân dat troch
de polityk en de toeristyske sektor ferordonearre wurdt’. Gjin wûnder: <i>Bloedprikke</i>
is noch hieltyd net besprutsen yn de LC. En om by Looper syn terminology te
bliuwen: ek tink ik dalik oan baanbrekkend wurk fan skriuwers as Elmar Kuiper
en Sipke de Schiffart.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal">Myn advys soe wêze om sawol fierder út te zoomen as fierder yn te zoomen. De nostalgy de nostalgy te litten en ris te sjen oft net it wurk fan elke serieuze dichter op syn eigen eigenwize wize fernijt, fuortset, yn opstân komt, ôfbrekt, opbout. Mar miskien ek ferslyt en ûnsichtber makke wurdt, bywannear't kanonfoarming, mei syn tiidbûne blinens, syn kultuerkommersjeel seksappeal en syn multymediaal ferspriedingsapparaat, ûndraachlike, want anty-literêre foarmen oannimt.</p>
<p><br /></p>Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-75707538112014138912024-02-17T04:02:00.000-08:002024-02-18T02:11:52.687-08:00Bij de dood van Aleksej Navalni<p><span style="font-size: 12pt;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHNRv9eI_texaNNjBcJyc4A5_ut09SWXs4LxQhTPqupHFMJQjyevY_qEIW3KzeG8wtEL3PK5TP_BmD53A9FfN7bqsMMXq_W5SQjWV4l-rAIV1yv9bko3ojYL4UrFIdyjA00_KBjKY36FVenQXoIKxUiDlntXr01wqMz4WKGOeeCmuXMan3uL6sG0xfhek/s1600/2022-05-screen-shot-2022-05-04-at-70157-pm.png" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="792" data-original-width="1600" height="158" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHNRv9eI_texaNNjBcJyc4A5_ut09SWXs4LxQhTPqupHFMJQjyevY_qEIW3KzeG8wtEL3PK5TP_BmD53A9FfN7bqsMMXq_W5SQjWV4l-rAIV1yv9bko3ojYL4UrFIdyjA00_KBjKY36FVenQXoIKxUiDlntXr01wqMz4WKGOeeCmuXMan3uL6sG0xfhek/s320/2022-05-screen-shot-2022-05-04-at-70157-pm.png" width="320" /></a></div><br /><br /><p></p><p></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span style="color: black; font-size: 12pt; mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NL; mso-font-kerning: 0pt; mso-hansi-font-family: Calibri; mso-ligatures: none;">Tsja... het lijkt me eerlijk gezegd nogal onwaarschijnlijk
dat Poetin er achter zit... Laten we, in afwachting van opduikende bewijzen, eerst eens wat
vragen stellen. Een goede, maar immer meer in onbruik gerakende gewoonte, zo lijkt het.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span style="font-size: 12pt;">Bijvoorbeeld: waarom zou de Russische president
een <a href="https://www.theatlantic.com/international/archive/2013/07/is-aleksei-navalny-a-liberal-or-a-nationalist/278186/" target="_blank">politieke opportunist</a> (ex-extreemrechts), die de laatste jaren meer
bekendheid in het Westen dan in Rusland zelf genoot, en die uit Poetins oogpunt
gezien veilig en wel opgeborgen was, uit de weg laten ruimen? En dat nog bekend
laten maken ook? Hem tot een <a href="https://www.volkskrant.nl/kijkverder/v/2023/aleksej-navalny-was-de-hoop-van-vrijheidslievende-russen-en-de-angst-van-het-kremlin~v701328/" target="_blank">martelaar</a> maken? En in een adem door een
wereldwijde anti-Russische mediastorm veroorzaken? Een maand voor er
verkiezingen in Rusland plaatsvinden? </span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span style="font-size: 12pt;">Voorlopig lijkt het me net iets aannemelijker dat Navalni is overleden door natuurlijke oorzaken, of dat Oekraïense
inlichtingendiensten, al dan niet met hulp van buiten, het soort symbolische wanhoopsdaad
hebben verricht waarop ze patent hebben als het om Russische publieke figuren
gaat.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span style="font-size: 12pt;">In dat laatste geval is de timing perfect. Het
NAVO-fort Avdiivka valt </span><i style="font-size: 12pt;">as we speak</i><span style="font-size: 12pt;">, de Amerikaanse Republikeinen houden
ruim 60 miljard dollar voor Zelensky tegen, Poetin heeft net een 200 miljoen
keer bekeken interview met Tucker Carlson gedaan - stuk voor stuk forse
tegenslagen voor Oekraïne. En niet te vergeten: het licht valt nu even
niet op Bidens geklungel met betrekking tot Israël en Gaza.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span style="font-size: 12pt;">Natuurlijk wijzen ‘onze’ politieke leiders naar
het Kremlin. Natuurlijk luiden ze de alarmbel over ‘de democratie’. Ze zouden
wel gek zijn als ze het niet deden. De dood van Navalni is een uitgelezen kans
om de publieke opinie in het Westen opnieuw te mobiliseren, met als doel om nóg
meer Oekraïners te laten sneuvelen in een oorlog die Kyiv niet kan winnen. Een
meevallertje bovendien om onze portemonnees weer eens flink te grazen te kunnen
nemen. Want wie zal zich nu nog durven keren tegen torenhoge defensiebudgetten
om ‘de Russische dreiging’ te stoppen?</span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span style="font-size: 12pt;">Dat zijn zomaar wat (ik geef toe: nogal voor de
hand liggende) kanttekeningen bij de persoonlijke tragedie die Navalni heet. Zulke
kanttekeningen zet ik toch net iets liever dan de behaagzieke maar voorbarige emotionele kretologie te debiteren die ik op sociale media voorbij
zie komen: ‘schoften’, ‘dat dit de lont in het kruitvat mag zijn’, ‘ons moedertje
/ heeft alweer een kind vermoord’, enzovoort.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span style="font-size: 12pt;">Maar ja, ik ben dan ook, behalve dichter: journalist. </span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span style="font-size: 12pt;">Journalist van het type dat zich afvraagt waar de
publieke verontwaardiging eigenlijk was toen begin dit jaar de
Oekraïne-kritische Amerikaans-Chileense journalist Gonzalo Lira in Kyiv onder
verdachte omstandigheden om het leven kwam. Lees: mogelijk werd vermoord door
Zelensky’s geheime dienst. Het type dat in een reflex al die rapporten van Amnesty
International, Human Rights Watch en de OVSE o</span><span style="font-size: 12pt;">ver al die moorden, martelingen en andere schendingen
van mensenrechten in Oekraïne sinds 2014 erbij pakt.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span style="font-size: 12pt;">En ook het type dat zich afvraagt waarom het leven van
WikiLeaks-oprichter Julian Assange – een minstens zo interessante dissident als Navalni - al bijna twintig jaar tot een hel wordt gemaakt zónder dat onze betrokken
dichters er ooit naar taalden. Het antwoord is, vrees ik, simpel: omdat in zijn
geval de boosdoeners niet als verdachten in Mordor verblijven, maar als daders in vrijheidsparadijs Washington.</span></p><span style="font-size: 12pt;"></span><p></p>Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-55810194366148010532024-01-30T23:46:00.000-08:002024-01-31T01:30:09.340-08:00In feilichheidspakt foar hiel Europa<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhs1kU2ZlKM2CizMWMNQwlIx3kK4s2FZsIvURxlaClIAspIpGlMBTnFCmqh7xUqdPmVJTesgvVeUJfrfKlbnWE2wcehjhtwgV0l-LP-JAzsQ-g-ZBDXZZTRyzNU_eNwQ0Q7tcpuTVzXK8najgAxzLQyfXbe38sojRnJKSqxSO_E0MA0X0fWmtikO63aEY/s1600/skynews-andriivka-ukraine-war_6289175.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1600" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhs1kU2ZlKM2CizMWMNQwlIx3kK4s2FZsIvURxlaClIAspIpGlMBTnFCmqh7xUqdPmVJTesgvVeUJfrfKlbnWE2wcehjhtwgV0l-LP-JAzsQ-g-ZBDXZZTRyzNU_eNwQ0Q7tcpuTVzXK8najgAxzLQyfXbe38sojRnJKSqxSO_E0MA0X0fWmtikO63aEY/s320/skynews-andriivka-ukraine-war_6289175.jpg" width="320" /></a></div><br /><b>Dêr't twa harsensskrabje, hawwe fiif skuld</b><p></p><p><i>Oekrayne ferliest de oarloch mei Ruslân. Nederlânske
topmilitêren wolle dat wy ús tariede op it slimste. Tsjingas: it wurdt tiid om
de NAVO by de dyk te setten en te wurkjen oan in pan-Europeeske
feilichheidsregeling, ynklusyf Oekrayne en Ruslân.</i></p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Jannewaris 2024 is in tsjustere moanne. As in reuseftige
inketfisk, sa slacht it militêr-yndustrieel kompleks syn tentakels om ús hinne.
Nederlânske boargers moatte har tariede op oarloch. Sjen dat se in radio yn hûs
helje. In tûne mei drinkwetter yn ’t hok sette, foar need. Miskien moat de
tsjinstplicht wer ynfierd wurde. Sok skokkend spul spuide de foarsitter fan it
Militêr Komitee fan de NAVO, in Nederlânske admiraal mei namme Bauer, okkerdeis
yn ûnder mear <i>De Telegraaf</i>.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">De Nederlânske ekonomy, mient Bauer, moat omfoarme wurde ta
in oarlochsekonomy. Want de NAVO hat net genôch wapens mear om te ferklapbûtsen
yn Oekrayne, en de Russen stean dus takom jier op it strân fan Skeveningen. Yndie
sjit Ruslân alles út ’e loft en op ’e grûn yn ’e brân wat ‘wy’ al sûnt rûchwei
2017 oan moardtúch nei Kyiv stjoerd hawwe. Yn feite hat de NAVO himsels
ûntwapene; alle âlde rotsoai dy’t de hâldberheidsdatum al foarby wie is dy kant
út gien of sil dy kant út, en wat wy sels oerhâlden hawwe, dêr kinne wy noch
net iens de Houthi’s mei sear dwaan. Dat, it Nije Werbewapenjen moat noadich begjinne.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Fertsjinnet soks gjin tsjingas? Blykber is alles better as
ûnderhannelje mei Moskou. It is in útkomst dêr’t de <i>neo-cons</i> dy’t oare
kant de Atlantyske Oseaan de macht hawwe al oan wurkje sûnt Biden op it plúsj
bedarre. De Oekraynske boargeroarloch sûnt 2014? Prate wy net oer. Minskerjochten
foar etnyske Russen yn Oekrayne? Gjin ûnderwerp. De Minsk-akkoarten? Fan tafel.
De petearen yn Istanboel? In streek dertroch. Goedkeap gas foar Dútslân? In bom
derûnder. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Mar Amerikaanske en Britske beloften fan ûneinige stipe foar
Oekrayne hawwe inkeld mar resultearre yn in pear hûnderttûzen begraffenissen en
noch mear amputearre earms en skonken. It Westen is yn de dearinnende steech
fan syn eigen hubris bedarre. En achterútride is net syn forte. Mar gelokkich
is it grutte publyk yn Europa en Amearika net hielendal op ’e achterholle
fallen. It sjocht hoe’t de ekonomyske oarloch tsjin Ruslân de gasprizen
opdreaun hat. It kin hieltyd minder keapje foar itselde jild. It krijt foar ’t
snotsje dat Dútslân, de ekonomyske motor fan Europa, himsels
de-yndustrialisearret. It frezet dêr ek in reis fan mei te krijen. En it wurdt
sa njonkelytsen deawurch fan alle nepnijs en alle framing en alle winsktinken yn
de berjochtjouwing. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">De PVV wint. AfD wint. Trump wint. En mismanager Biden is yn
novimber exit, tegearre mei de Kâlde Oarloch-entûraazje dy’t him (letterlik) oereinhâldt.
Soks hat oarsaken. Krije wy no aansen in tiidrek fan westersk isolasjonisme,
sil ‘de demokrasy’ wrâldwiid belies jaan, sille ‘de autokraten’ wrâldwiid de
slach winne? Mei bangmakkerij besiket de oarlochspartij de minsken har werklike
problemen ferjitte te litten en it jild út de beurs te praten. Idealen kostje wat,
yn dy trant. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Nee, wat jild kostet, en ûntelbere libbens dêr nochris
oerhinne, is it idee dat it Westen oeral baas spylje mei, oeral bombardearje
mei, heale lannen yllegaal besette mei (Syrië), om’t it moreel superieur wêze
soe oan alles en elkenien. Europa is in tún, it oare fan ’e wrâld in jungle.
Dat yn ’e grûn rassistyske idee kommunisearre EU-bûtenlânsjef Josep Borrell twa
jier lyn. Op dy misfetting is it monstrum fan de ‘rules based international
order’ basearre, it westerske alternatyf foar it ynternasjonaal rjocht. Skande,
skande roppe as in Russyske raket by ûngelok twa boargers deadet, swije as it
grêf as freon Israël yn in pear moanne tiid mear as twa kear safolle
boargerdeaden feroarsaket op in pear kante kilometer Gaza, as Ruslân en
Oekrayne yn dik twa jier dien hawwe oan in tûzen kilometer lang front. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Gjin wûnder dat it omsittend laach, ek wol de Global South
neamd, dy westerske morele mearderweardichheidspretinsjes op in pypfol hat. Dêr
wit men al lang: demokrasy is eat dat Washington as it sa útkomt omearmet, en
as it sa útkomt ek like gau wer falle lit. Sjoch Vietnam, Libië, Irak,
Afghanistan. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dat hâldt admiraal Bauer net tsjin en meitsje de
nuverste kattesprongen. Hy wol in ‘samenlevingsaanpak’. In
‘oorlogsvoeringstransformatie’. Bygelyks: it soe goed wêze as Nederlân mear
tanks oantuge soe, mient de seebonk. ‘Tanks behoren tot het arsenaal dat we
nodig hebben om ons actief te kunnen verdedigen.’ Dat type rottekrûddjoere
wapensysteem ha ‘wy’, moai wat jierren lyn alwer, suver hielendal ôfskaft. Logysk.
Oan it Oekraynske front wurde tanks alle dagen yn âld izer feroare troch spotgoedkeape,
mar o sa effektive drones. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Wat wérklik de feilichheid yn Europa befoarderje soe, wyld
idee, is de NAVO ôfskaffe en in pan-Europees feilichheidsmeganisme yn it plak
dêrfan sette. In pakt dêr’t ek Oekrayne én Ruslân diel fan útmeitsje. Yndie, it
âlde plan fan Gorbatsjov, dêr’t de Amerikanen doedestiids spûkbenaud foar wiene,
dat dus gjin skyn fan kâns hie. In fisionêr plan. As antwurd krige it de
bekende searje útwreidingsfjildtochten fan EU en NAVO rjochting de Russyske
grinzen dêr’t wy no de soere fruchten fan plôkje.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Om opnij romte te meitsjen foar in pan-Europeesk inisjatyf
is it saak en wês in kear reëel oer de oarsaken fan de oarloch yn Oekrayne. ‘Wy’
ha de wierheid net yn pacht. Dêr’t twa harsensskrabje, hawwe fiif skuld. Elites
yn Washington, Londen en Brussel hawwe allesbehalve skjinne hannen, sa’t
hieltyd mear wittenskippers doarre te sinjalearjen. <i>Doubling down</i> is it
iennichste antwurd yn har wurdboek. Se hawwe blynseach har russofobe patrûljes
de frije hân litten. Se hawwe de Europeeske ekonomy yn ’e fernieling holpen. Se
hawwe Oekrayne yn ien grutte greppel feroare. Se hawwe Ruslân yn ’e earms fan
Sina dreaun. Se etalearje de slimste diplomatike en morele ympotinsje sûnt de
19<sup>e</sup> iuw stomprûn op de Earste Wrâldoarloch. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal">Oant wy aansen ta binne, mei admiraal Bauer en konsorten as ynstekkers, oan wrâldoarloch nûmer trije?</p>
<br />Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-49641652637720926002023-12-21T02:42:00.000-08:002023-12-21T06:41:48.201-08:00In kânsleaze missy en in Boun op syk nei besteansrjocht<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtzWMjTjbfYSo67DC9JuNtaJC6jHBE5V-k9_asAhPQ8nm9cbA620n1vG0iqBXarvzVBnur0JPrVJXhLBgtSSvQpb-a7xRIORUCoi-8jfVEJFNHsDoAmblBMgA-_epXpBtlsqh9NRsA7pN4ltv_OH1yWv2j-3xQ5YI87lAy1hL2ilLz3OqHBzs5MvRYJvo/s1280/iStock_85265743_MEDIUM.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="853" data-original-width="1280" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtzWMjTjbfYSo67DC9JuNtaJC6jHBE5V-k9_asAhPQ8nm9cbA620n1vG0iqBXarvzVBnur0JPrVJXhLBgtSSvQpb-a7xRIORUCoi-8jfVEJFNHsDoAmblBMgA-_epXpBtlsqh9NRsA7pN4ltv_OH1yWv2j-3xQ5YI87lAy1hL2ilLz3OqHBzs5MvRYJvo/s320/iStock_85265743_MEDIUM.jpg" width="320" /></a></div><br />Ferrassend nijs yn myn eigen krante: It Skriuwersboun hat in
kommisje ynsteld, of sil in kommisje ynstelle, of is fan doel in kommisje yn te
stellen as de leden it dermei iens binne, mar dy binne it altyd oeral mei iens,
om takom jier trije Fryske proazaskriuwers te nominearjen foar de P.C.
Hooftpriis.<p></p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">As kommisjeleden wurde neamd Sietse de Vries (sjoernalist,
thriller- en toanielskriuwer), Pier Boorsma (dichter) en Karen Bies
(programmamakker by de Omrop). Ik ha dalik socht nei in nijsberjocht op de site
fan It Skriuwersboun – fergees. It nijs wurdt ús ferteld troch Martsje de Jong,
lid fan de kommisje dy’t fan ’t jier in boekje gearstalde mei wurk en biografyske
gegevens fan tsien Fryske dichters. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Goed. As ik Frysk proazaskriuwer wie - mar gelokkich bin ik
dat net - en as ik lid fan It Skriuwersboun west hie - en al like fortúnlik bin
ik dat ek net – dan hie ik no efkes de eagen sletten en ta tsien teld.
Komoan, ik doch dat dochs mar. …. en tsien. In pear opmerkingen.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Ien. It doel fan it niisneamde boekje, <i>Neigeraden it
noarden</i>, sorry, <i>Naar gelang het noorden</i>, wie om de grachtengordeldieren yn de haadstêd, ynklusyf it
bestjoer fan de P.C. Hooftpriis, fan it bestean fan dy dichters en har wurk op ’e
hichte te bringen. Dat hat grif fertuten dien, allinnich is dêr gjin bewiis fan ta
ús komd: ik ha gjin inkelde reaksje út de Rânestêd bespeurd.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Twa. Dy eardere kommisje – dêryn sieten Inge Heslinga, Goffe
Jensma, Martsje de Jong, Doeke Sijens en Hylke Tromp – hie aardich mear
literêre ynhouten as it triumviraat dêr’t It Skriuwersboun no mei op strûptocht
sil. En dy eardere kommisje hie ek wol safolle prestiizje, dat er botsingen mei
it bestjoer fan It Skriuwersboun, lês: de ik-bepaal-it-wol-efkes-foarsitter, net
út ’e wei gie. Faaks dat de nije slachtoffers better mei Verf oerwei kinne
sille?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Trije. Like sa’n bekendheidsaksje foar Fryske dichters noch
in hiel lyts bytsje kâns op sukses te hawwen, om’t yn it Fryske taalgebiet no
ienris ytlike poëten omrinne mei wurk dat goed genôch is om op nasjonaal nivo
meidwaan te kinnen, foar it Frysk proaza leit dat wat, lit ús sizze,
yngewikkelder. Hylke Speerstra? De kommisje wol grif de lêste Gysbert-advyskommisje
net skoffearje. Durk van der Ploeg? Dy hawwe advyskommisjes yn Fryslân oerslein
oant syn 81<sup>e</sup>, doe’t er einlings, pfff, de Gysbert krije mocht. Sipke
de Schiffart? Foar twa ferhalebondels en ien roman? Willem Schoorstra? Hardcore Fryske nasjonalisten stean yn Amsterdam al gau op achterstân, rûzje ik. De iennichste dy’t op grûn
fan kritiken en omfang fan it oeuvre in bytsje kânsryk yn ’e beneaming komme kinne soe, is, liket
my, Koos Tiemersma.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Fjouwer. In punt dat ik earder ek neamd ha. Is it de taak
fan It Skriuwersboun om him yn te setten, net foar ál syn leden, mar foar mar
in pear? <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Fiif. Binne der gjin driuwender saken dy’t it omtinken fan
It Skriuwersboun freegje as dit, diskear, frij kânsleaze biddeljen om mear
prestiizje yn in oar taalgebiet? Reparaasje fan ús ferrotte prizesysteem, bygelyks?
Soargje dat mear Fryske skriuwers oan bar komme yn de him ûntjaande, kommersjeel
motivearre festivalisearring fan literatuer? Meiwurkje oan de realisearring fan
in écht Frysk literatuerfestival? <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Seis. Ien en oar komt op my oer as benammen in mispleatst besykjen
om nut en needsaak fan It Skriuwersboun te ‘bewizen’ yn de eagen fan de
provinsjale jildsjitter. In jildsjitter dy’t neffens de frijwillige
bestjoersleden fan It Skriuwersboun de ûnkostefergoeding foar de frijwillige bestjoersleden
fan It Skriuwersboun mei 1000 prosint ferheegje moatte soe. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal">Spitich, ik kom net earlik op tsien punten. Mar sa is it earst ek wol moai genôch, of just net, netwier?</p>
<br />Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-42865372429223806532023-12-15T10:46:00.000-08:002023-12-15T10:54:14.636-08:00Cijferspelletjes versus militaire logica in Oekraïne<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_fvjv_kCaSKb-Lp88-ZGYqu1lCPC1qrjn2S8Pooi6x_QGQCX7oVF6qiej_3s34qxmL5ftGbaTT0Noz-TjhkIHnoF2PKJ2RVJAitCiWcyHQQtQenua9p1fUJJHmLyN1zrBwHUH86PzRRGPtFybuN3lph5MFDnIFbEbXBFHrAco2w2Y0hGrehyfe0jjmqg/s1200/GettyImages-1389267898.2e16d0ba.fill-1200x675.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="675" data-original-width="1200" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_fvjv_kCaSKb-Lp88-ZGYqu1lCPC1qrjn2S8Pooi6x_QGQCX7oVF6qiej_3s34qxmL5ftGbaTT0Noz-TjhkIHnoF2PKJ2RVJAitCiWcyHQQtQenua9p1fUJJHmLyN1zrBwHUH86PzRRGPtFybuN3lph5MFDnIFbEbXBFHrAco2w2Y0hGrehyfe0jjmqg/s320/GettyImages-1389267898.2e16d0ba.fill-1200x675.jpg" width="320" /></a></div><br /><p></p><p class="MsoNormal">Oekraïne zou de oorlog met Rusland volgend jaar wel eens
kunnen gaan verliezen, berichtte <a href="https://www.nytimes.com/2023/12/11/us/politics/us-ukraine-war-strategy.html" target="_blank"><i>The New York Times</i> </a>afgelopen maandag.
Tenminste, als de Verenigde Staten het land niet zou blijven steunen met
tientallen miljarden dollars. Maandag was overigens niet toevallig de dag dat de
Oekraïense president Volodymyr Zelensky voor de zoveelste keer in Washington
arriveerde om te vragen om méér geld. De krant gaf hem een steuntje in de rug. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Vergeefs, zo bleek al gauw. De Republikeinen draaien de
geldkraan dicht. Waarom? Omdat Oekraíne, ondanks de astronomische bedragen die Kyiv
sinds februari 2022 hebben bereikt, de oorlog al lang aan het verliezen ís. En
al verloren hééft. Sorry, dat is geen pro-Russische propaganda van ‘Poetin-vrienden’.
Het is een feit van het soort dat naar beproefd recept door beleidsmakers in Washington, Londen
en Brussel maar liever wordt ontkend. Of beter: genegeerd. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Na het volslagen mislukte Oekraïense ‘tegenoffensief’ dit
jaar zou de oorlog in een patstelling zijn beland, zo heeft men daar bedacht. Geen
van de strijdende partijen zou nog de overwinning kunnen behalen. Een nieuw
Amerikaans-Europees financieel en militair steuntje in de rug zou daarom hard nodig
zijn voor de uiteindelijke victorie. Maar een militair geschoold oog met meer
aandacht voor de dagelijkse werkelijkheid dan voor politiek opportuun wensdenken
ziet iets heel anders. Het ziet dat Oekraïne z’n bloem der natie in hoog tempo
kwijtraakt. Het blijft z’n bataljons en brigades maar opvoeren aan de Russische
vleesmolen, zonder enig strategisch of zelfs maar tactisch succes af te dwingen.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Die tragedie blijft voor het grote publiek in het Westen
verborgen dankzij macabere cijferspelletjes rond de aantallen doden en gewonden
die de oorlog eist. Om te bevorderen dat het geld oostwaarts blijft rollen, in
ieder geval tot de Amerikaanse presidentsverkiezingen in november volgend jaar,
wordt het aantal Russische doden nog steeds consequent te hoog ingeschat en het
aantal Oekraïense net zo consequent (veel)<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>te laag.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Cijferspelletjes? Eerst de Oekraïense verliezen. In november
2022, negen maanden na het begin van de Russische ‘special military operation’,
zei EU-kopstuk <a href="https://perma.cc/5CMH-74G8 " target="_blank">Von der Leyen</a> dat het Oekraïense leger al 100.000 doden telde,
en dat er daarnaast al 20.000 dodelijk getroffen burgerslachtoffers waren
gevallen. Haar inschatting werd haastig door de Europese Commissie herroepen. (De
Amerikaanse oppergeneraal <a href="https://www.theguardian.com/world/2022/nov/10/us-estimates-200000-military-casualties-all-sides-ukraine-war" target="_blank">Milley</a> noemde in diezelfde maand een aantal van
40.000 burgerdoden.) <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">In april 2023 berichtte een Turkse website, <a href="https://perma.cc/FD7T-LQU8" target="_blank">Hürseda Haber</a>,
op gezag van bronnen bij de Israëlische inlichtingendienst Mossad een aantal
van 157.000 gesneuvelde Oekraïense militairen. Navraag van persbureau AFP bij
de Israëlische autoriteiten leverde geen reactie op. In diezelfde maand april
kwam de Amerikaanse militaire inlichtingendienst <a href="https://www.newsweek.com/how-russia-lost-200000-soldiers-ukraine-1800426" target="_blank">DIA </a>met een cijfer van 17.500 gedode
Oekraïense militairen op de proppen. Vier maanden later, in augustus 2023,
meldden <i>The New York Times</i> en <i>The Guardian </i>op gezag van anonieme ‘American
officials’ dat Oekraïne zo’n <a href="https://www.theguardian.com/world/2023/aug/18/ukraine-russia-war-battlefield-deaths-rise" target="_blank">70.000 </a>gesneuvelde militairen telde. Steeds betrof
het schattingen, want noch Oekraïne noch Rusland maken hun verliezen officieel
bekend. Een Oekraïense <a href="https://www.kyivpost.com/post/24173" target="_blank">burgergroep</a> kwam in november dit jaar niet verder dan
30.000.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">En in augustus dit jaar meldde de <a href="https://theweek.com/news/world-news/russia/958320/the-real-ukraine-war-death-toll" target="_blank">VN</a> (UNHCR) een aantal van
9.369 Oekraïense burgerdoden na anderhalf jaar strijd. Minder, maar dit
terzijde, dan Israël volgens de VN in een paar maanden tijd in Gaza heeft
veroorzaakt.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dan de Russische verliezen. In april dit jaar noemde de DIA
een getal van 43.000 dode Russische militairen. Volgens berichten in augustus en
oktober dit jaar in de <a href="https://www.kyivpost.com/post/23511" target="_blank">Kyiv Post</a> en <a href="https://www.themoscowtimes.com/2023/08/11/30k-russian-soldiers-confirmed-killed-in-ukraine-independent-tally-a82129 " target="_blank">The Moscow Times</a>, twee pro-Oekraïense
media, zou het Russische leger zelfs 300.000 doden tellen. <i>The New York Times</i>
en <i>The Guardian</i> hielden het, in augustus, op 120.000 doden. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">De enige club die verslag van daadwerkelijk onderzoek doet,
een samenwerkingsverband van de BBC en de Russische oppositiegroep <a href="https://en.zona.media/article/2023/07/10/stats" target="_blank">Mediazona</a>, kwam (juli dit jaar) met een schatting van minstens 47.000 Russische doden.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">U ziet: van de gepubliceerde cijferbrij valt geen chocola te
maken. Dat komt niet alleen omdat, zoals al genoemd, de oorlogvoerende partijen
hun eigen verliezen geheim houden. Het komt vooral omdat er grote politieke
belangen op het spel staan. Wat organisaties er met aan zekerheid grenzende
waarschijnlijkheid toe brengt de werkelijkheid anders voor te stellen dan zij
is.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Wat is dan die werkelijkheid? Voor wat betreft de Russische
verliezen lijken de schattingen van de DIA en BBC/Mediazona het betrouwbaarst: rond de 50.000. Wat het aantal burgerdoden betreft
lijkt er geen reden om aan de informatie van UNHCR te twijfelen (rond de
10.000). De dichtste mist hangt rond de Oekraïense militaire verliezen. Daarover
zijn geen redelijk betrouwbare gegevens te vinden. Omdat niemand er, blijkbaar,
belang bij heeft om er serieus onderzoek naar te doen. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Hier moeten we de hulp inroepen van gangbare militaire
logica – en dan schrikken we. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Gangbare militaire logica gaat er, ten eerste, van uit dat
een aanvaller een overwicht in man- en vuurkracht van ruwweg drie op één moet
hebben om succes te kunnen boeken. Logischerwijs houdt dat in dat een aanvaller
normaliter aanzienlijk méér slachtoffers te betreuren zal hebben dan de
verdedigende partij. Oekraïne is sinds het najaar van 2022 de aanvaller, eerst met
haar offensieven ten zuiden van Kharkiv en richting Kherson, dit jaar met haar
frontbrede, halstarrig volgehouden maar mislukte tegenoffensief. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Ten tweede beschikt Rusland al minstens sinds de vorige
winter over een enorm <a href="https://english.elpais.com/international/2023-03-01/ukraine-outgunned-10-to-1-in-massive-artillery-battle-with-russia.html" target="_blank">artillerie-overwicht</a> van zo’n tien op één. Hetzelfde
geldt voor z’n superioriteit in de lucht (raketten, vliegtuigen, drones). <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>De Oekraïense luchtmacht, of wat ervan resteert,
vliegt nauwelijks meer. De Oekraïense luchtverdediging, inclusief door het
Westen geleverde Patriot-systemen, is grotendeels uitgeschakeld. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Kortom: wie vertelt dat Rusland veel meer doden heeft te
betreuren dan Oekraïne, verkoopt sprookjes. Kwaadaardige sprookjes, want ze
hebben tot doel om de voor Oekraïne in alle opzichten hopeloos verlopende
oorlog te verlengen. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Hoogstwaarschijnlijk, alles overziend, zijn er tot nu toe
tussen de 150.00 en 200.000 Oekraïense militairen gesneuveld. Zelensky heeft gigantisch
misgegokt. Eerst al toen hij, op Amerikaans en Brits advies, de door de VN-Veiligheidsraad
bekrachtigde Minsk-akkoorden in de wind sloeg, en daarmee zijn
verkiezingsbelofte om een vredespolitiek te voeren (na acht jaar burgeroorlog) wegwierp.
En daarna nogmaals toen hij eind maart 2022, alweer na Amerikaanse en Britse
pressie, en vertrouwend op beloftes van oneindige westerse militaire hulp, een
streep zette door de kansrijke onderhandelingen in Istanboel. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Moeten we dan nog wachten op wat 2024 brengt? Hoeveel mannen
en jongens (en tegenwoordig zelfs vrouwen, naar het schijnt) moeten er nog
creperen in de modder en de sneeuw aan het front? Oekraïne heeft de oorlog al verloren.
Méér westerse militaire hulp zal daar niets aan kunnen veranderen. Dat is de
realiteit. Niet mooi, <i>but there you are</i>. De realiteit dicteert
onderhandelingen met Moskou. Al het andere is slechts propaganda voor meer
begrafenissen.<o:p></o:p></p>Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-61582193885169765072023-12-06T05:43:00.000-08:002023-12-06T10:19:37.030-08:00Leaver bombardearje as de lêsfeardigens befoarderje<p><i></i></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3y_hdguPZlYh-EedjjrW5XVjeMKeYP2EpPGCvzfWDno7etd_aOQhglhxXtkG3WM-3YR_xsIvb-r2FG1sE90Xt_6qCh4yG0OYQjih67R3fAfRnnakwzmlr8edxg3bpfjK-XflRmyHPQjNJ4-OwO3Ss4AOR3pa8P4biSQ4YRDNLpt-aJV9649-4vpEafKI/s807/demagogue-2193093_1280-1-807x455-c.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="455" data-original-width="807" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3y_hdguPZlYh-EedjjrW5XVjeMKeYP2EpPGCvzfWDno7etd_aOQhglhxXtkG3WM-3YR_xsIvb-r2FG1sE90Xt_6qCh4yG0OYQjih67R3fAfRnnakwzmlr8edxg3bpfjK-XflRmyHPQjNJ4-OwO3Ss4AOR3pa8P4biSQ4YRDNLpt-aJV9649-4vpEafKI/s320/demagogue-2193093_1280-1-807x455-c.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"></td></tr></tbody></table><i><br />Demokrasy of liberaal autoritarisme?</i><p></p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Samar in nijsberjocht, it lân trochreizgjend op de dei fan de
goedhillichman: <a href="https://nos.nl/artikel/2500415-leesvaardigheid-nederlandse-15-jarigen-verder-achteruitgegaan?fbclid=IwAR0hhWaeRpgyWusQAPwwsIzgwXg7fJZV0Llwpyds7Dv-Bv8i705oKfqM-_I" target="_blank">OESO-ûndersyk</a> wiist út dat de lêsfeardigens fan Nederlânske
15-jierrigen op in nij djiptepunt bedarre is. Alwer! Krekt boppe de boaiem yn de EU,
dat is Grikelân. Oarsaak? De regearende ekspertklasse stjoert it jild dat tsjin
de plinten opklotst leaver nei de oandielhâlders-miljardêrs fan Lockheed en nei
‘failed state’ Oekraïne – of folje jo sels mar in ‘goed doel’ yn. Alles better as dat de beslissers de
bern fan it plebs helpe sille oan maatskiplike kânsen.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">No ha ’k wol yn ’e rekken, jo falle oer it wurd ‘ekspertklasse’.
Wy binne dochs in demokrasy? Wy, it folk, hawwe dochs de macht? Dat hat ús oer
alle bûgen al jierren falende ûnderwiissysteem ús wiismakke. Mar it is amper
mear as in mearke, seit bygelyks de Amerikaanske sosjolooch Salvatore Babones (<i>The
New Authoritarianism</i>, 2018):<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><i>In the contemporary liberal
worldview, certain policies are mandatory, others are beyond the pale, and only
the experts can tell which is which. Liberal democracy thus requires the
obedience of the voters (or at least the citizens) to expert authority. The
people are the passive recipients of those rights the experts deem them to
possess.</i><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">De bêste man waard dalik útmakke foar Trump-freon. Soks
dogge ús ‘eksperts’ yn polityk, bestjoer en media graach, yn allerhanne
farianten, as in ôfwikend lûd har de earen piniget. Likegoed bedarre it essee fan Babones op in list fan de <i>Wall
Street Journal</i> fan bêste boeken oer polityk yn 2018. En ek in dúdlik ‘linkse’
kultuerwittenskipper as de Amerikaanske Catherine Liu (<i>American Idyll</i>,
2011; <i>Virtue Hoarders</i>, 2021) brûkt it begryp ‘liberal authoritarianism’
yn har krityk op de ‘professional managerial class' dy’t útmakket wat ‘wy’ hearre te dwaan en te tinken. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Watfoar rjochten wy al of net hawwe, hoe’t ús maatskippij yninoar
stekke moat, wêr’t de steat it jild al of net oan útjout: dat allegear is úteinlik
net oan jo en my om te bepalen, mar oan in noflik libjende hegere ynkommens- en ûnderwiisklasse
dy’t der foar trochleard hat. Jo fiele al oan: sa’n sitewaasje komt op spande
foet te stean mei de wenstige betsjuttingen fan it wurd ‘demokrasy’ bywannear’t
dy klasse belied fiert dat streekrjocht yngiet tsjin de belangen fan gewoane
minsken. </p><p class="MsoNormal">Leaver fiert fuort sinleas bombardearje as thús de lêsfeardigens befoarderje.
Bygelyks. Want autoritarisme bestiet inkeld fier fuort, en dy't oars úthâldt fertsjinnet gjin lêzers?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Foar de goede oarder: ik fertel hjir neat nijs. Yn ’e politikology,
sosjology en oare kultuerwittenskippen wurdt benammen sûnt de opkomst fan
sosjale media hieltyd drokker diskusjearre oer in ferskynsel dat de hegemony
fan de ‘eksperts’ bedriget en dat se by foarkar ‘populisme’ neame. Te uzes is
de kwesty okkerdeis akuut wurden. Oant 22 novimber wie populisme yn Nederlân foaral in plebeïske technyk om foute ideeën te fersprieden, mar sûnt de
histoaryske ferkiezingswinst fan de PVV liket dat jaske dochs wat te krap te
wurden. Hawwe inkeld populisten foute ideeën? Bestiet in treddepart fan ús noftere
polderfolkje werklik út domme fantasten? <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Je soene it tinke, as je dy hele optocht fan ‘eksperts’ leauwe moatte dy’t alle dagen rûntsjerint
yn it Nederlânske medialânskip. Mar dy ferkiezingswinst lit him ek oars besjen,
nammentlik as in utering fan protest tsjin liberaal autoritarisme. En as in
pleit foar méar demokrasy. </p><p class="MsoNormal">Logysk dus, dy panikerige reaksje fan de ‘eksperts’ op de
ferkiezingsútslach. It folk taast har privileezjes oan, har almacht by it
bepalen fan de aginda, har allinnichrjocht op moreel gelyk.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Demokrasy wurdt foarútholpen mei omtinken foar in ferskaat
oan mieningen, perspektiven en oertsjûgingen. Yn stee fan dy sa winsklike diversiteit
te omearmjen en te befoarderjen, grypt de ekspertklasse nei swartwite skema’s foar goed en kwea
en hellet nacht en dei it wapen fan de demonisearring út de kast. It is in stratezjy fan permanint geweld tsjin it folk. It folk heart thús yn ’e skoalbankjes. Dêr’t it net leare mei
om te lêzen. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal"><br /></p>
<span face=""Calibri",sans-serif" style="font-size: 11pt; line-height: 107%; mso-ansi-language: NL; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">N.B. Hoe fier ik as oertsjûge salonsosjalist ek ôfstân nim
fan guon ideeën dêr’t safolle Nederlanners okkerdeis foar stimd hawwe: dat de ‘eksperts’
tsjintwurdich de blabze tin troch de boksen rint, is in resultaat dat Wilders
cum suis dochs mar moai berikt hawwe.</span>Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-64103671026522663002023-11-30T03:02:00.000-08:002023-11-30T03:50:17.991-08:00Yn it belang fan in transparant prizeproses<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHCvISE6FvRe1YXwNRB_3zu2bZeaeERNFHheQfnv0u7XIPN_7UGrT41CYGZ80oPa9rmqs6A3TfNhVb5cR4Ha0COu806hzQXpg2-25Om5XJW7dasAOxSYeOchkW7OiC_dWwZ6WzEmMrpeYmU-Mf__EgMbyi_aMULCtL0efwsErZzgr6QBPqddoe-g-wVyo/s1000/gysbert.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="350" data-original-width="1000" height="112" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHCvISE6FvRe1YXwNRB_3zu2bZeaeERNFHheQfnv0u7XIPN_7UGrT41CYGZ80oPa9rmqs6A3TfNhVb5cR4Ha0COu806hzQXpg2-25Om5XJW7dasAOxSYeOchkW7OiC_dWwZ6WzEmMrpeYmU-Mf__EgMbyi_aMULCtL0efwsErZzgr6QBPqddoe-g-wVyo/s320/gysbert.jpeg" width="320" /></a></div><br />Yn ús provinsje kinst skriuwe watst wolst. Dat de keizer
gjin klean oan hat. Dat de sinne hjir yn it easten ûndergiet ynstee fan opkomt.
Dat de diken op trochbrekken stean. Dat prestizjeuze prizen freegje om
transparante prosedueres. It nuete skriuwers- en bestjoerdersfolkje jout syn mûs
in tút, syn hûn in skop, syn kat in aai, en alles bliuwt krekt sa’t it wie.<p></p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Ik wit net wat wy de lêste jierren allegear wol net mei de
Gysbert Japicxpriis belibbe ha. Of net wier, ik wit it wol. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">In útjouwer jout ien fan syn eigen skriuwers de priis (2007). Anne Feddema dy’t ’m takend krijt (2009). In advyskommisje dy’t
advisearret om ‘de Gysbert’ tenei te beheinen ta in oeuvrepriis (2011). De
advyskommisje besteget 100 wurden oan it priiswinnende boek (2017). In
bestjoerslid fan de Fryske beweging hâldt de laudatio (2019). In aktrise en in
kommunikaasje-adviseur hawwe in sit yn de advyskommisje (2021). De ûnreglemintêre
bekroaning fan op in webside en yn kranten los publisearre gedichten (2021). In
advysjekommisjelid wurdt beneamd dat mei ien fan de grutte gadingmakkers in
histoarje fan problemen hat (2022). De priis wurdt útrikt net troch de
deputearre fan Kultuer mar troch dy fan Taal (2023). <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">It is wier: in pear skriuwers hawwe ien, twa kear oan ’e bel
lutsen. Dêr kaam oerlis op it Provinsjehûs achterwei. De deputearre hearde doe in útstel om in brede Gysbert-ried fan in man/frou as
tweintich oan te stellen foar de advisearjende taak. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">En it is wier: it hat allegear neat opsmiten. O ja: de
provinsje hat de priisferoardering sadanich wizige (2022), dat no twa fan de
trije advyskommisjeleden troch Tresoar en Akademy frege wurde, en it tredde
moat ‘út it fjild’ komme fia in foardracht. De earste kear dat soks wêze moatten
hie, ferline jier, kaam der lykwols gjin foardracht ‘út it fjild’. It tredde
kommisjelid waard gewoan wer fia de âlde rûte oanlutsen.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dat tredde lid wie Jelma Knol, eks-redakteur fan de Friese
Pers Boekerij en redakteur fan it semi-literêre tydskrift ensafh. Oer dy ûngelokkige
beneaming, alteast, yn it ljocht fan it belang fan in transparant prizeproses,
haw ik <a href="https://seedyksterfeartfisk.blogspot.com/2023/11/werom-hylke-net-it-goede-antwurd.html" target="_blank">hjir </a>wat skreaun. As reaksje op in kollum fan Pieter de Groot yn de LC,
dy’t wer reagearre op de kommissaris fan de Kening, dy’t him ôffrege hie wêrom’t
proazaskriuwer Hylke Speerstra de priis noait krigen hie. In pear dagen letter
skreau <a href="https://www.demoanne.nl/fryslan-is-te-lyts-foar-in-literere-priis-foar-skriuwer-mei-it-measte-sukses/" target="_blank">Bert de Jong</a> yn de Moanne ek wat oer de gong fan saken. En noch in pear
dagen letter kaam der in <a href="https://www.ensafh.nl/?p=67418" target="_blank">stikje</a> fan ien fan de oare redaksjeleden fan ensafh.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Wylst ik myn stikje skreaun ha yn it belang fan in better
prizeproses, skreau De Jong syn stikje sa te sjen yn it belang fan Speerstra –
alteast, dy hie er de priis graach tahawwe wold. De Jong meldt boppedat eat dêr’t
ik gjin weet fan hie, en wêrfan’t ik my ek ôffreegje hoe’t er oan syn
kennis komt. Nammentlik dat de advyskommisje 2023 net ienriedich wie, om’t Knol
neat witte woe fan Speerstra syn boek. En dat, mei de winsklikheid fan in
ienriedich advys yn ’e achterholle, Speerstra syn boek doe fan de list mei gadingmakkers
kukele is.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Kin bêst wêze dat it sa gien is. Mar it is net sterk om soks
sûnder bewiis út te hâlden. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Ek it stikje op ensafh.nl sit in nuvere rook oan. Steller nimt
ynienen de funksje fan tsjinstklopper op him en mient dat in kommissaris gjin
ferbazing uterje mei oer it bytsje prizen dat in auteur tafalt –
steatsbemuoienis! Mar dêrnei blykt syn werklike motivaasje: it beskermjen fan
syn kollega-redaksjelid anneks advyskommisjelid. Hy jout ta noait in boek fan
Speerstra lêzen te hawwen, mar praat likegoed oer ,,it ûntbrekken fan literêre
kwaliteiten”. Ek al is it oanbelangjende boek yn beide Fryske kranten besprutsen
troch harren literêre resinsinten. Ek al wiene dy beide resinsinten tige optein
oer wat se lêzen hiene. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">En dat wie it dan wer. Stoarm yn in glês wetter. Reaksje fan
Tresoar? Nee. Fan de Akademy? Nee. Fan de provinsje? Nee. Fan oare skriuwers of
dichters dy’t wolris blogge of kollumskriuwe of op in oare manier opinys
ferspriede, Koos Tiemersma, Jaap Krol, Henk Nijp, Piter Boersma, Arjan Hut,
Syds Wiersma? Nee, nee, nee, nee, nee en nee. </p><p class="MsoNormal">En wat rimet op FNP? </p><p class="MsoNormal">Ochearme Gysbert, ochearme Fryske literatuer.<o:p></o:p></p>
<br />Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-83392193087172508242023-11-26T03:56:00.000-08:002023-11-26T05:04:02.532-08:00'Zijne gedichtjes hebben veele verdiensten'<p class="MsoNormal"><i></i></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWrPTiQejN0NxW_TZUc1ta-xgXfUjxJsD3TMRgCHMOLF8bt2D56-DfzoriEnHDi97W5in4z_OaITOV5uEu7ZqiZSfZhgegv5UEKk90v6fjHF-Ki5AzJljEvUJsXtbO_TWf6SxUDtBtXJpuymhzCP8uIZFLe6wueQVGY78qrG50fgRLV26k6Vgo8BhvRkU/s580/NijenhuisWijnaldum2_20080326.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="434" data-original-width="580" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWrPTiQejN0NxW_TZUc1ta-xgXfUjxJsD3TMRgCHMOLF8bt2D56-DfzoriEnHDi97W5in4z_OaITOV5uEu7ZqiZSfZhgegv5UEKk90v6fjHF-Ki5AzJljEvUJsXtbO_TWf6SxUDtBtXJpuymhzCP8uIZFLe6wueQVGY78qrG50fgRLV26k6Vgo8BhvRkU/s320/NijenhuisWijnaldum2_20080326.jpg" width="320" /></a></i></div><i><br />Oer ‘In dei yn de neisimmer’ fan Harmen Sytstra</i><o:p></o:p><p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Harmen Sytstra (1817-1862) is yn de Fryske skriftekennisse
foaral in museumstik op de ôfdieling kultuernasjonalisme. Neffens ûnder mear Douwe
Kalma en Eeltsje Boates Folkertsma hat er de earste en iennichste Fryske
skriuwer yn de njoggentjinde ieu west dy’t sokssawat as syn Frysk-nasjonale
taak ferstie. Dat oerhearskjende kultuernasjonale perspektyf, dat foar de
Twadde Wrâldoarloch mien wie ûnder sawol Jongfryske as ortodoks-protestantske
skôgers, hat ús lykwols fierhinne it sicht weinaam op oare aspekten fan syn
skriuwerskip, sa’t ik op ferskate plakken útholden ha, ûnder mear <a href="https://www.academia.edu/40534127/De_stjerrekaart_fan_Harmen_Sytstra_Nije_perspektiven_op_wurk_en_biografy" target="_blank">hjir</a> en <a href="https://seedyksterfeartfisk.blogspot.com/2017/12/de-sosjale-sytstra-of-de-skriuwer-as.html" target="_blank">hjir.</a><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Sytstra hat behalve op it Frysk-nasjonale mêd ek op oare flakken
in, wat ik neamd ha ‘ideology-fernijer’ west. Syn wurk kin ek lêzen wurde as in
paadsljochtsjen foar sawol it him yn de fjirtiger en fyftiger jierren fan de
njoggentjinde ieu ûntjaande ‘Fryske realisme’ mei syn sosjale krityk, likegoed
as foar it yn dyselde jierren tanimmende Frysk-literêre ferset tsjin de mear
fûnemintalistyske streamingen yn it protestantske leauwe. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Sawol de ‘sosjale Sytstra’ as de ‘frijtinker Sytstra’ komme
wy al tsjin yn syn debút, de yn septimber 1841 by boekhannel en útjouwerij Ypma
yn Frjentsjer ferskynde samling ferhalen en fersen dy’t er de titel <i>Tsien
tuwsen uwt de lottery oaf Jouke Rommerts scriften</i> meijoech. Sytstra, berne
yn Mullum yn in arbeidershúshâlding, hjitte doe noch fan Zijlstra; letter
feroare er syn namme om’t er miende – hy wie al gau in weesbern - dat syn heit dy
net goed trochjûn hie by de boargerlike stân op it gemeentehûs fan Barradeel yn
Seisbierrum.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Gedichten út dat debút lykas ‘De koalferkeaper’ en ‘Jidsom’ binne
skreaun út it perspektyf fan de lytse man wei en befetsje stikelige sosjale
krityk. Grif hawwe it mei dy teksten west dy’t de jonge Froubuorrenster Jacobus
Hoitsma en dy syn maat Waling Dykstra sa bot oansprutsen, dat se sels yn it
Frysk begûnen te skriuwen. Dykstra hat yn in brief oan syn maat Tsjibbe Gearts
van der Meulen oanjûn hoe’t Hoitsma en hy sels, wierskynlik yn 1837 of 1838, troch
Sytstra syn earste skriuwerij ynspirearre rekken. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">My giet it yn dit artikel lykwols om in blik op Sytstra syn
foarstap yn wat letter de ‘frijsinnichheid’ hjitte soe: it lange fers ‘In dei
yn de neisimmer’. In soad is der doedestiids net oer skreaun. Yn de iennichste
resinsje dy’t ik fan <i>Tsien tuwsen</i> fine koe, yn de Ljouwerter Krante fan
24 septimber 1841, wurde gjin gedichten mei namme neamd. Resinsint O. meldt
inkeld dat Sytstra syn ‘gedichtjes’ ‘veel verdiensten’ hawwe, en ‘[h]et geheel
kan naast de Lapekoer [fan de Halbertsma’s] eene waardige plaats in onze Friesche
Letterkunde bekleeden’.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Ek al kin dy ‘waardige plaats’ net jilde foar alle bydragen
yn <i>Tsien tuwsen</i>, it jildt foar safier’t it om gedichten giet mei wissens
wol foar de al neamde realistyske oansetten ‘De koalferkeaper’ en ‘Jidsom’, mar
ek foar it romantyske ‘Minks eangstme yn hjerstnacht’ en likegoed foar it al
krekt sa romantyske mar ek teologysk-sykjende ‘In dei yn de neisimmer’. Al dy
fersen jouwe blyk fan Sytstra syn pioniersrol. Sa soe men sizze kinne dat sawol
realisme, romantyk as frijtinkerij yn de Fryske literatuer pas echt begjinne
mei <i>Tsien tuwsen</i>.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">‘In dei yn de neisimmer’ bestiet út ien lange, yn trije
parten (moarnskoft, middei, jûntiid) opdielde monolooch fan in ik-persoan tsjin
in famke mei namme Regine, wat ‘keninginne’ betsjut. It ûnderwerp fan de
monolooch is de wize sa’t God him iepenbierret yn de natuer, Sytstra skriuwt:
Natuer, mei kapitaal, want de natuer is in ‘hillichdom’. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">De leafde dy’t God hat foar de minsken docht bliken út de
natuer, dy’t it gedicht yn alle toanen besjongt. It fers rekket oan it gers, de
tûke en de flinter, mar ek oan it hielal, dat God oardere hat en dêr’t er syn
stjerren en planeten yn omsweevje lit: ‘Al dy grutte himelbollen / Brocht Hy
fuort en stjoert Hy yet, / Dat gjin ink’lde fan dy allen / De bepaalde kring
ferlit’. It is krekt dy skientme fan de natuer, dy’t alle dagen wer opnij
deselde syklus rint, ferstjert en wer ta libben komt, dy’t de minske dúdlik
makket dat God ‘lout’re goedheid’ is. En dy’t in opdracht foar de minske
betsjut: ‘Moatt’ ek wy it goeddwaan minne, / Ferstean al wat nuttich is’. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Yntusken merkt de lêzer fan it fers grif op dat de dichter mei
gjin wurd praat oer de Bibel as Gods wurd, noch oer Jezus en syn wûnders. Net
út boek, foarbyld of wûnder leart de minske oer Gods leafde en de hegere oarder
fan de dingen, mar út Natuer. Dat oerslaan fan de wenstige religieuze
ynstruksje falt namste mear op om’t de ik-persoan hieltyd om it sa mar te
sizzen les jout oan it famke Regine. Konkrete oanwizingen dêrfoar haw ik net
fine kind, mar it mist net dat dizze foarm fan ‘fragelearen’ net folle genede
fine kinnen hat yn de eagen fan it Bibelfêstere publyk yn de fjirtiger jierren
(en net by sokke lêzers lang dêrnei).<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">No wol it gefal dat in jier foar it ferskinen fan <i>Tsien
tuwsen</i> de teolooch Johannes Henricus Scholten befêstige waard as
heechlearaar yn Frjentsjer en yn syn oanfurdigingsrede (holden op 17 septimber
1840) min ofte mear deselde ideeën ferkondige hie. ‘Scholten’, skreau Jan Bank
oer dy syn teologysk tinken, ‘was naar de toenmalige terminologie een
monist en een antisupranaturalist. De eerste benaming verdiende hij omdat hij
niet dacht in termen van stof tegenover geest of wereld tegenover God. Natuur
is openbaring van “één harmonisch alleven”, natuurwetten de uitdrukking van de
gedachten Gods. In deze interpretatie was er voor een dubbele orde van zaken,
voor een ingrijpen van God in het wereldse gebeuren geen plaats. Dus geen
supranaturalisme, geen wonder’ (‘Hoogtij’, s. 340).<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Faaks meie wy der, mei de noadige slaggen om ’e earm, fanút
gean dat ‘In dei yn de neisimmer’ skreaun is nei oanlieding of ûnder de yndruk
fan Scholten syn rede. Ek dêr ha ik gjin konkrete oanwizing foar fine kind, mar
de oerienkomsten yn ôfwikend teologysk tinken jouwe wol reden dêrta. Scholten leaude
net yn de wûnders fan Jezus en seach God inkeld oan it wurk yn de rede, de
natuer en de natuerwetten. Hy jildt as ien fan de grûnlizzers fan it teologysk
modernisme yn Nederlân, en dêrmei ek fan de letter opkommende frijsinnichheid.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Wat fierder opfalt oan it fers, is dat in tal kearen praat
is fan dea en lijen. ‘Mar hoe biste sa belutsen? / Hoe is sa dyn kleur
bestoarn? / ’t Helder eachje sa betrutsen? / Famke sis, wat skeelt deroan?’,
meldt in strofe yn it twadde part. Unwaar is op kommendewei. Mar as dat
oerlutsen is, stekt it blomke syn kopke wer omheech. ‘Dea noch grêf sill’ wy
dan skromme, / Dêr’t wy ’t each omhegen slaan’. It rûpke stjert, mar dan wurdt
it in pop, it ‘ferbrekt syn eigen grêf’ en feroaret yn in flinter.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Wat of wa’t Sytstra mei ‘Regine’ op it each hie? Douwe Kalma
miende, se soe stean foar Sytstra syn muze of syn dichterlike sels. Dat liket oars
net hiel oannimlik: in dichter dy’t syn muze lesjout? Men soe it earder oarsom
ferwachtsje. Wy bedarje hjir yn it heechgeberchte fan de spekulaasje, dêr’t
neat wis is en elke stap in gok. Faaks hat Sytstra de namme ‘Regine’ ûntliend
oan in doedestiids besteand persoan, om krekter te wêzen: oan Sara Regina
Wouters Cloppenburgh (1829-1849), in al betiid stoarne Winamer boeredochter (sjoch foto; pleats Nijehûs boppe Winaam) en
bernsbern fan heitekant fan dûmny Reinder Matthijs Cloppenburgh (1769-1860), dy’t
oant 1843 yn Winaam tsjinne, en fan memmekant fan dûmny Wouter de Vries (1717-1805)
silliger fan Seisbierrum.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Hat Sytstra mei syn gedicht ‘de dûmnys’ wat sizze wollen? Hy
moat it famke kend hawwe; hy wie fan 1837/1838 oant de simmer fan 1840 bakkersfeint
yn Winaam, en dêrnei oant 1842 feint by in bakker yn Seisbierrum. As wy derfan
útgean dat er syn fers nei 17 septimber 1840 skreaun hat, dus nei de rede fan
Scholten, dan is ‘In dei yn de neisimmer’ ûntstien nei syn fertrek út Winaam en
fóar of yn de simmer fan 1841. Sara Regina moat doe dus in jier as tolve west
hawwe; de leeftiid dat bern mear en mear begripe wolle en miskien kinne fan de
hegere sfearen fan it libben. Hat sy model stien foar har namsgenoat út it
gedicht? Wie se al betiid syklik? <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Wy witte inkeld dat se al op 20-jierrige leeftiid ferstoarn
is. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal"><b>In dei yn de neisimmer</b><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">’k Hear de hoanne moarntiid kraaien,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> ’t Fûgelt sjongt, de dei brekt oan,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">’k Fiel it koele wyntsje waaien;<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Helder, froalik is de moarn.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Foar in mannich eagenblikken<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Foel de grouwe sluier wei,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">’k Seach it stjerreljocht ferblikken,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> En de nacht wiek foar de dei.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Moantsje seach ik stadich sinken,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Freonlik lake ’t d’ ierde oan,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">En Aurora’s glânzich blinken<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Joech it wêzen oan de moarn.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">O! wat skitterjende kleuren<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Spraat de himel no yn ’t rûn,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">En it is oft ambergeuren<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Walmjend rize út de grûn.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Wêr’t ik ek myn eagen weinje,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Alles, alles ropt my ta:<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Hy, dy’t d’ ierde sa wol seinje,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Hy moat ivich eare ha.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">O! hjir wol ik noch wat bliuwe,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Mar wat sjoch ik iere moarn?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Ho! moat ik myn eagen leauwe?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dêr, Regine komt der oan!<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Sis, myn famke, wêr soest hinne?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Wat hat dy nei ’t fjild ta dreaun?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Ommer is de goud’ne sinne<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Noch net oan ’e himel kleaun.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Sjongend fûgelt heart m’ allinne,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Oars is alles noch sa stil;<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Wat silst’ al sa ier begjinne?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Sis my, wêr’t dat hinne sil.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">O! do woeste tsjûge wêze<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Fan it moaie fan de moarn,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Ik kin ’t út dyn eagen lêze,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dit, myn famke, dreau dy oan.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Wylst in hopen no noch slûgje,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Noch wat lizze yn de slom,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Woest’ dy yn Natuer ferhûgje,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Wann’lje yn har hillichdom.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Lokkich famke, myn Regine!<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Himelfreugde jout de moarn;<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dat kin m’ yn gjin skatten fine,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> O! dat jout gjin foarst in kroan.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Lit ús dan de freugde smeitsje<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dy’t de moarn jout oan ’e hân,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Litt’ w’ ús yn Natuer fermeitsje,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Op it stil en freedsum lân.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Famke, sjoch dat blomke glimmen,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dat dêr yn ’e greide stiet,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">No’t de sinne út de kjimmen<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Sêftkes yn ’e hichte giet.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Sjoch! wat blinkt it leave knopke<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Oan de moaie griene plant,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Eltse daudrip op it kopke<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Flikkert as in diamant.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Hiele fjild mei gers bedutsen<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Of mei kostlik nôt beboud,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Liket oeral as oertrutsen<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Mei in stream fan baarnend goud.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Elts kin no syn wurk begjinne;<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> ’t Boerefolk giet nei it lân,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Sjongend geane hja derhinne<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Mei de sichten yn ’e hân.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Kealtsje springt, it lamke hippelt,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Swellen kwele yn ’e beam,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Wylst it kwêkjend eintsje wippelt,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dûkt en boartet yn ’e stream.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Alles dûnset om ús hinne,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Oant de lytse diertsjes ta,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">En soe dan op ús allinne<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> De Natuer gjin ynfloed ha?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Ja Regine! wy ek fiel’ it,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Smeitsj’ ’t yn ’e blide jeugd,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">As de sinne ’t fjild bestrielet,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dan stimt alles ús ta
freugd.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">En mei alles op dizz’ ierde<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Priizgj’ en romje wy Gods ear,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Wolle wy ús offers biede<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> d’ Ivich grutte Himelhear.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">O! dan falle wy, Regine,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Foar d’ Uneinige te foet,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dy’t syn sinn’ oer elts lit skine,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> En dy gleone bal bestjoert.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Sjoch, myn famke, sjoch har kliuwen,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> God hat har dy wei beskreaun,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">En al skynt se los te driuwen,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Troch Syn hannen wurdt se dreaun.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Al dy pracht wêrmei’t hja priket,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Al dy gloed hat Hy har jûn,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dy’t, nei dat se heger stiket,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Mear en mear wurdt ûnderfûn.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Koele wyntsje dat der waaide<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Mei ’t begjinnen fan de dei,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">En de blomkes sêftkes aaide,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dat ferflaut al swietsjes wei.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Boartet mei gjin wylgetwigen,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> No’t ’t beswykt foar ’t sinnefjoer,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">No en dan noch fielt m’ in sigen,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Mar ek dalik is ’t wer oer.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Sjoch dat marke, frij fan fleagen,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Frij fan ’t teist’rjen
fan de wyn,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Effen lizzen sûnder weagen,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> ’t Sintsje spegelt har deryn.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Is in byldnis fan de fromme,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dy’t in goed gewisse het,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Al wat him ek oer mei komme,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> It ûntnimt dy rêst him net.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">As de stoarmen bold’rjend rûze,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dan fertoant de mar gjin rêst,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Mar lit jin him ’t ûnk frij brûze,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Hy stiet as in muorre fêst.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">O! dat wy ús stees ferbine<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Oan de frommens en de deugd,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Fij fan ’t kweade. Dán, Regine,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Smeitsje w’ altyd wiere freugd.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Wat ús wei dan is, wy binne<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Stees tefreden yn ús lot;<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Want wy fiel’ ús, hoe’t mei rinne,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Feilich yn de hân fan God.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">En allyk him ’t bern ferhûget<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Oan de side fan syn heit,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Jerne him syn tank betsjûget<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> En fertrouwend alles seit.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">As syn bêste freon him achtet,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Stees yn him syn riedsman sjocht,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Neat as goed fan him ferwachtet,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Hoe’t er hannelt wat er docht.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Sa ek kinn’ wy op God dan bouwe;<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Wat ús libbenswei ek is,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Him ús neden oan fertrouwe;<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Want d’ Algoede heart ús wis.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Him mei wy ús heit dan hjitte,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> d’ Ivich grutt’ en wize God;<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">O! gelokkich boppe mjitte<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Is, Regine, dan ús lok.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dêr’t wy oeral op dizz’ ierde<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Bliken fan syn leafde sjen,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Lokkich dan dy’t Hy wol liede,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> En wol minne as syn bern.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Leafde stiet oeral te lêzen,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Leafde preket ús de grûn,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Leafdefol is ’t Godlik wêzen,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Famke, sjoch mar yn it rûn.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Fan neiby en yn de fierte,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Is it fan Gods geunsten fol,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Ropt ús alles net temjitte<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dat Hy d’ ierde seinje wol? <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Litt’ wy ús dan oan Him ferbine,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Yn ús tinzen, sizzen, dwaan,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dan sil Hy ús, myn Regine,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Tûzenfâld syn seine jaan.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">*<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Baarnend gloeit de middeissinne,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Part har hjittens mei ús wrâld,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Litte wy har gloed ûntrinne,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Gean wy yn it beammeskaad.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Sjoch ris hoe’t dy tûkjes hingje,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Sa mei apels as beset,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dat hja nei de grûn har twingje,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> As in skoar it net belet.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">O! hoe blinke s’ ús temjitte,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Stowe troch it sinnefjoer,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Famke, lit ús hjir wat sitte,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Sjogg’ wy alles hjir ris oer.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">d’ Earste fruchten kin m’ al ite,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> ‘k Sjoch der moaie ripe by,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dy’t jin hast de kiel út bite,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Kom ik plôkje wat foar dy.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal"><a name="_Hlk151890250">Mar hoe biste sa belutsen?<o:p></o:p></a></p>
<p class="MsoNormal"> Hoe is sa dyn kleur
bestoarn?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Helder eachje sa
betrutsen?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Famke sis, wat
skeelt deroan?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">’k Wit it al, de loft wurdt tsjuster;<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> ’k Seach dat wol in oere lang,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Wurket yn it easten bjuster,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dêrom is Regine bang.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Och! wês der net foar beskromme,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Wês net eangstich… wat is dat?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Lit it ûnwaar neier komme,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Wy binn’ yn ’e hân fan God.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Djippe stilt’ is om ús hinne,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> ’t Harket allegear der nei,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">En no hieltyd wurdt de sinne<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Efter swarte wolken wei.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Sjoch dy skiere koppen driuwen<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> En dy loft dy’t bopp’ ús komt,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Bliksemfjoer de wolken kliuwen,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Hear ris hoe’t Gods tonger bromt.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Trilje net sa, myn Regine,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> God is leafde, leau dat fêst;<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Al kinn’ wy dat faak net fine,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> O, Hy siket stees ús bêst.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Wolken, griis mei swarte rânen,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Wurde foar de loft te swier,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Struie oer de toarre lannen<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Drippen reinwiet hein en fier.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Hâldt al op. De wolken binne<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Tinner yn in amerij;<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Sintsje brekt der wer trochhinne;<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Lok, it ûnwaar is foarby.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Fei de trientsjes fan de wangen,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Famke, treur allinne net<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Onder al de freugdesangen<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dy’t men fan it fûgelt heart.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Kom nei ’t fjild! wat rûkt it geurich,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Alles is allike fris;<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Nijgers stiet sa grien en fleurich,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Krekt sa’t ’t yn de maitiid is.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Ierdryk waard foarsjoen fan wetter,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> ’t Wie oerdei sa hjit en near,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Mar dat is nou folle better:<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Sykhelj’ falt sa swier net mear.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Kom nei ’t fjild ta, famke sjoch it;<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dat Gods sein ús nea ferlit,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Alles wat Natuer ea bernet,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Leart ús en bewiist ús dit.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Wat? wy witt’ it, myn Regine,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Oan ús eigen froalik hert.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">En sels ’t lytste dat wy fine<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Swijt fan dizze seine net.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Seachst dat blomke niis wol lizzen?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Alle bledsjes hong’ omleech;<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Mar no’t ûnwaar ’t al ferfrisse,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Riisde ’t fleurich wer omheech.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Sjoch it swaaien, draaien, skaaien,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Freonlik knikt hja ’t sintsje ta;<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Wyntsje aait har troch de raaien,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Boartet mei har bledsjes sa.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Sjoch it fûgelt bopp’ ús swieren,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Flodderwjokjen hinn’ en wer,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Hear dat ljurkje tierelieren,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Freugde is it allegear.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Alles ropt it ús temjitte:<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Bou op God, Hy mient it goed;<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dat wy nea dy les ferjitte,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Hoe’t Hy ek ús lot bestjoert. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Krûpt ús loksinn’ efter wolken,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Haww’ wy alles hjir ferlern,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Grize wy foar djippe kolken<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dy’t wy foar ús eagen sjen.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Kinn’ wy ’t ûnk net mear ûntrinne,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> O! wy binne bûten noed,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">As wy dan noch sizze kinne:<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> ‘k Bou op God, Hy mient it goed.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Lit dan bopp’ ús ’t ûnwaar gromme,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Hy sil noait net ús bejaan,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><a name="_Hlk151890436">Dea noch grêf sill’ wy dan skromme,<o:p></o:p></a></p>
<p class="MsoNormal"> Dêr’t wy ’t each
omhegen slaan.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Want, Regine, o wy witte,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Wy kinn’ ’t leare út Natuer,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">As wy dizze wrâld ferlitte,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dan ferlit ús al ’t getruer.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Rûpke krûpt, as ’t iten siket,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Yn it griene plantsje op,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Gnibbelt bledsjes, en sa’t liket<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> ’t Stjert derhinne; ’t wurdt in pop.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Mar al gau wer wurdt it wekke<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Ut dy stille deadske slom,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Kin syn eigen grêf ferbrekke,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> En ’t fljocht op ’e blomkes om.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Krûpt dan net lâns d’ ierde hinne,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Lykas doe’t ’t in rûpke wie,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Swiert yn ’t ljocht fan d’ eed’le sinne,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Fljocht en floddert hein en fier.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Sûcht dan huning út de blommen,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dêr’t Natuer it fjild mei siert,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">En dy’t op de bledsjes komme<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dêr’t yn ’t earst de rûp fan iet.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Sa, myn famke, sil de fromme,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dy’t stees op Gods goedheid bout,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Yn in sill’ger steat ek komme<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> As dit libben him bejout.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Hy is dan troch ’t lijen hinne,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Noait net griist him ’t ûnk wer oan,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Lokkich lykas d’ ingels binne,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Knielt er foar de himeltroan.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Unútspreklik is er sillich,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Neat bynt him oan d ’ierde mear,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Jûgjend sjongt hy ’t trijris hillich,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Tankber romt er dan Gods ear.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Famke, lit ús deugd beminne,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Wiere frommens sterket sa,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">O lit us dat paad berinne<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dat laat nei de himel ta.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">*<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Mar Regine, sjoch de sinne<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Sakket al wer nei de grûn;<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Lit ús no nei hûs ta rinne,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Gau is dizze dei ferrûn.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Wylst wy hân yn hân dan geane,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Tinke w’ oer Natuer ús blij,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">En myn famke, o sa fleane<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> d’ Oeren fan de jûn foarby.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">No noch heart men ’t fûgelt sjongen,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> ’t Moskje wipt noch hinn’ en wer,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Om wat iten foar har jongen,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> ’t Wimelt no noch allegear.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Fôltsje rôlet yn ’e finne,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Skiepkes haff’lje noch yn ’t grien,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">En dy melkers dy’t dêr binne<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Gean nei hûs, de kij binn’ dien.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Krûpt de sinne yn’e kjimmen,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dan leit alles gau yn rêst,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Stil dan swije alle stimmen,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> ’t Fûgelt skûlet yn it nêst.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Is oft ’t nei dy stilte al siket,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Oft Natuer dy rêst al priuwt,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">No’t de sinne, sa’t it liket,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Yn de koele dauwe driuwt.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Oeral sjogg’ wy om ús hinne<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Flauwe skaden oer it lân,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Noch yn ’t westen strielt de sinne,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> As stie alles yn ’e brân.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dalik sil dat fjoer ferdwine<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> En dan einet dizze dei.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Noch in bytsje. Sjoch Regine,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> ’t Leave sintsje is al wei.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Fûgelt sweeft yn stilte hinne,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> No’t ’t syn nêsten sykje wol,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Folk komt út it fjild fandinne<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> En jout him te rêsten del.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Kin de moarn ta freugde liede,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Spraat er oeral freugd yn ’t rûn,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Jout de dei in skat oan d’ ierde,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Earbiedwekkend is de jûn.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Sjogg’ wy dan it sintsje sinken,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> En ferdôvjen al har fjoer,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">O dat treft ús, en wy tinke:<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Sa giet al dit wrâldske oer.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dan ferlit ús geast de ierde,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Sweeft dan op de stjerren om,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Is oft ingels ús dan liede<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Troch it grutte hillichdom.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">En dan slaan wy’t each nei boppe,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dêr’t sa mannich held’re stjer<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Us wol liket ta te roppen:<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Minske sjoch dyn wenning hjir!<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Stek de holl’ omheech Regine,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Sjoch dat flonk’rjend helder ljocht,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">’t Binne sinnen dy’t dêr skine,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dy’t men hjir as stipkes sjocht.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Wrâlden rôlje om dy sinnen,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Wêzens, lokkich yn har lot,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dy’t har Meitser earje kinne,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Libje dêr, en romje God.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Licht sil ’t liet dêr boppe rize,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> (Yn it molkwei’s stjerrehear)<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Romt en sjongt elk op syn wize,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Yn de grutt’ en lytse bear.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">O dat ek ús toanen floeie,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Rize foar de Himelhear,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Wa soe net fan leafde gloeie,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Wa net sjonge ta Syn ear.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal"><a name="_Hlk151888029">Al dy grutte himelbollen<o:p></o:p></a></p>
<p class="MsoNormal"> Brocht Hy fuort en
stjoert Hy yet,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dat gjin ink’lde
fan dy allen<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> De bepaalde kring
ferlit.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dat kin ús Syn grutheid leare;<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Wrâlden, sinnen ropp’ ús ta:<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Rom de Godheid, jou har eare,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Ivich eare moat Sy ha.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Lit ús Him dan altyd romje,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Famke, folgje wy dy stim,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Lit ús wêr’t wy gean of komme,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Libje stees ta ear fan Him.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal"><a name="_Hlk151888203">Om’t wy út alles leare kinne<o:p></o:p></a></p>
<p class="MsoNormal"> Dat Hy lout’re
goedheid is,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Moatt’ ek wy it
goeddwaan minne,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Ferstean al wat
nuttich is.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Lit ús dêrom, wêr’t wy kinne,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Treast en ried en helpe jaan,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">En Gods skepsels stees beminne,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> ’t Kwea belette, ’t goede dwaan.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">En wêr’t ien him ea ferhûget<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Oer Gods macht en hearskippij,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Him fereart en tank betsjûget,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dêr ferfoegje wy ús by.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Kinn’ wy net nei winsk him romme,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Him net priizgje nei ús sin,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Ienris sil de tiid der komme<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dat wy mear en better kinn’.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Famke, dan sill’ wy Him eare,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> En Him tsjinje as syn bern,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Heger wêzens sill’ ús leare<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Wat wy hjir net kinn’ besjen.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dan sill’ wy noch bliken fine<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Op dy stjerren, dy’t mei pracht<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Oan de blauwe himel skine,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Fan Syn leafde en Syn macht.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dan hearr’ wy it lofliet rizen<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Dêr’t gjin nacht de fjilden dekt,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Himeltoanen, klanken, wizen,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Wurden, dy’t men hjir net sprekt.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dan, Regine, binn’ wy sillich,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Soargen witte wy net fan,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Lykas d’ ingels lokkich hillich,<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"> Famke, binn’ wy ivich dan.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><br /></p>Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-35061007773164441762023-11-18T22:06:00.000-08:002023-11-19T04:56:43.585-08:00Wêrom Hylke net? It goede antwurd<p> </p><p class="MsoNormal"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRyeN-5wYkle3w94dFIly-5fHCSiWT5gvU2VzRhkNrFK2cupOX33i66sYRZYvTdPDNyholCioL9MBFOXft-s_R-I30P_SwpjIt-MzQB2Jz09r46yljP8AzUHsratzQhB_on0ffWyCaMJV_FIu2qFC1AiQwi1fOL6sP3z2WSGoJ0AeiLvKloz-qxQTMocM/s552/8b2c273b-7586-395c-9dbc-768c7a93a28d.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="310" data-original-width="552" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRyeN-5wYkle3w94dFIly-5fHCSiWT5gvU2VzRhkNrFK2cupOX33i66sYRZYvTdPDNyholCioL9MBFOXft-s_R-I30P_SwpjIt-MzQB2Jz09r46yljP8AzUHsratzQhB_on0ffWyCaMJV_FIu2qFC1AiQwi1fOL6sP3z2WSGoJ0AeiLvKloz-qxQTMocM/s320/8b2c273b-7586-395c-9dbc-768c7a93a28d.jpg" width="320" /></a></div><br />‘Kommissaris fan de Kening Arno Brok frege him ôf wêrom’t
Hylke Speerstra de Gysbert Japicxpriis nea krigen hat’, stiet der boppe de
kollum fan Pieter de Groot op LC-ynternet (16 novimber). It antwurd fan De Groot:
‘Ja, dat is in wûnder fenomeen, literêre sjuerys en advyskommisjes slane
briljante fertellers dy’t by it folk in gefoelige snaar reitsje, ornaris leech
oan, want “gjin echte literatuer”.’<o:p></o:p><p></p>
<p class="MsoNormal">Mar De Groot hâldt ús hjir in bytsje foar it lapke… Jawis, it wûnder fenomeen dat er neamt, sil wol meispile hawwe. It is in lûd dat wy ek al hiel
lang hearre. Mar yn it gefal fan Hylke Speerstra, mei syn roman <i>Testamint fan de siel </i>anno 2023 dochs in grutte kânshawwer foar de Gysbert, liket in hiel oare
en hiel konkrete reden folle belangriker. Dat wit De Groot sels ek wol, allinnich,
hy skriuwt it net op. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Lit my dat dan mar dwaan. De <i>elephant in the room</i> is dat Jelma Knol, eks-redakteur fan de Friese Pers Boekerij –
hiel lang Speerstra syn útjouwer– troch de Afûk, sorry, troch Tresoar en Akademy, foar de advyskommisje fan de Gysbert Japicxpriis 2023 frege
is. En tasei. Op dat stuit, op dat krekte stuit, wiene de kânsen fan Speerstra
inkeld noch hypotetysk.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Ik ferklap gjin geheim as ik de lêzers fertel dat Speerstra
destiids (2005) de Boekerij mei slaande doarren ferlitten hat. Op it foarste plak om’t
Jelma Knol har briljant fertellende suksesauteur dy’t by it folk sa faak
gefoelige snaren rekket, tsjinwurke en de foet dwers sette wêr’t se mar koe. Neffens it idee fan de iennichste bestsellerskriuwer en <i>cash cow</i> fan de FPB. Speerstra hold publyklik <a href="https://www.dekrantvantoen.nl/vw/article.do?v2=true&id=LC-20051214-11001&vw=org&lm=hylk%2Cspeerstra%2CLC%2C0" target="_blank">syn fatsoen</a>, mar kenners wisten wol better.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Hylke en Jelma – in tragysk ferhaal, in persoanlik probleem, in publyk geheim. Dy twa akkordearren net. Fansels wisten de kommisjegearstallers fan de hoed en de râne. Elkenien dy’t der yn it Fryske
skriuwerswrâldsje ta docht, wist der alles fan. </p><p class="MsoNormal">Nee, Speerstra mocht gjin serieuze
gadingmakker wurde. ‘En zo gaan we het doen.’ Jou de man in Anjer. Ek moai.</p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dat allegear docht neat ôf oan de glâns fan de Anjer foar Hylke Speerstra of de skittering fan de Gysbert foar Jetske Bilker, dy’t it earbewiis fan ’t jier likegoed fertsjinne. Mar as
ien foarbyld sjen lit hoe ferrotte ús provinsjale prizesysteem ynklusyf
kommisjefregerij is: hjir ha je ’m.<o:p></o:p></p>Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-76023370721735891712023-11-17T02:22:00.000-08:002023-11-17T03:58:26.722-08:00De lêste Frysktalige Dichter fan de Afûk<p> </p><p class="MsoNormal"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvzFQuxc_hLa6JuqYwr1m6ycuoL-5okLQmDTKecTJHpv4Uo0gmGcGIGqIplVsZ_NgaLFGigkKYBMjv3dtuob0T596cl_FUhTMIeRT7ZN6ANmZ9K9r9ypTjK8iX4pKCCOpNVdKzSqZFPzaNhfreMtLultiC3yxJxxheo3y99m_SUq_fGgtg0Ng8sUjDGks/s1200/8ef00fa5-7604-3dac-a492-5d42b67fc8a9.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="675" data-original-width="1200" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvzFQuxc_hLa6JuqYwr1m6ycuoL-5okLQmDTKecTJHpv4Uo0gmGcGIGqIplVsZ_NgaLFGigkKYBMjv3dtuob0T596cl_FUhTMIeRT7ZN6ANmZ9K9r9ypTjK8iX4pKCCOpNVdKzSqZFPzaNhfreMtLultiC3yxJxxheo3y99m_SUq_fGgtg0Ng8sUjDGks/s320/8ef00fa5-7604-3dac-a492-5d42b67fc8a9.jpg" width="320" /></a></div><br />In nije Dichter fan Fryslân – altyd in goed momint om efkes
achteroer te hingjen en it hear te oersjen. Diskear hat steatsútjouwerij Afûk
mar wer ris de eigen fûnslist op ’e kop hâlden, Eeltsje Hettinga rôle foarby,
mar dy hie it putsje alris opknapt, Nyk de Vries dûkte wer op, mar ek dy wie al
oan bar kaam, gelokkich hiene se Arjan Hut noch op ‘e list stean. Fan herte
lokwinske, Arjan Hut! <o:p></o:p><p></p>
<p class="MsoNormal">Dy’t neffens syn earste ynterviews himsels presintearret as
de man fan de<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>twivel. ‘Twivel is in
goede basis’ (Omrop Fryslân). ‘Ik set mysels del as in anty-orakel’ (Friesch
Dagblad). ‘Heb niet als politici de waarheid in pacht’ (Leeuwarder Courant). En
om alle twivels oer syn nije koerts wei te nimmen, hjit syn earste DfF-gedicht
ek noch ‘Twivelje mei’, mei in leuk grapke dêr achteroan, ‘ferzje 4’.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Ik skriuw ‘nije koerts’, want oant net sa lang lyn wie dichter
Hut in folle minder grutte twivelkont, sa’t ik <a href="https://frieschdagblad.nl/cultuur/De-bus-werom-nei-Surh%C3%BAsterfean-28555243.html" target="_blank">hjir</a> en <a href="https://seedyksterfeartfisk.blogspot.com/2023/10/moaie-ferhaaltsjes-en-histoaryske.html" target="_blank">hjir </a>út ’e doeken dien
ha. ‘Fuck you Russian warship’ en lang libje Zelensky, wie it boadskip fan in
sintraal fers yn syn bondel <i>Ien tel de ierde stil</i>. Hie de twivel no wat
earder taslein, dan wie de dichter net sa slapstick-eftich oer in bananeskyl
útglide en yn de falkûle fan de, yn dit gefal, Oekraïenske oarlochspropaganda
mitere. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">‘Dichters’, joech ik in nochal foar de hân lizzend advys, ‘binne
net ien tel op ierde om achter de mannichte oan, of om harsels foar it karke
fan dizze of jinge te spannen. Miskien kinne se it pathos fan ‘e werklikheid
better ûnderfreegje ynstee fan it te ûnderstypjen (..).’ En ik kin it dus inkeld
mar moai fine dat Hut en syn pr-tiim no ta deselde konklúzje kaam binne en de
twivel op it skyld hise.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Want ûnderfreegje en ûndersykje betsjut yndie: twivelje. Mar ek: twivel fanwegen
bringe, op it foarste plak om jinsels de romte te jaan dy’t noadich is om
ûndersyk mooglik te meitsjen. Hut sil gjin ‘opinyrimer’ wurde, meldt er. Hooplik betsjut dat net dat syn yn-funksje-twivelgedichten aansens hielendal gjin skuorjende
opinys befetsje sille. De keunst is om perspektiven nei foarren te bringen
dy’t de achterkant fan de ‘wierheid’ sjen litte.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Jawis, ik ha goede moed dat dat Hut wol slagje sil, dêr net
fan. As dichter hat er mear yn syn marse, ek al komt it der net altyd út, as de
lju dy’t dalik as hiemdoggen begjinne te skellen as je har, folslein terjochte
fansels, en objektyf fêst te stellen, in kear yn in ûnbewekke momint ‘ferskriklik
minne dichters’ neame. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Mar moatte wy ek goede moed hawwe oer it ynstitút Dichter
fan Fryslân? Dat is in hiel oare kwesty. Sa’t it no giet, kinne wy it eins better
hawwe oer Dichter fan de Afûk. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Ik ha oer de proseduere om te kommen ta in DfF <a href="https://frieschdagblad.nl/cultuur/Quo-vadis-Dichter-fan-Frysl%C3%A2n-28710001.html" target="_blank">lêstlyn</a> wat skreaun yn it Deiblêd, dat
werhelje ik hjir yn ferkoarte foarm. De advyskommisje foar de Dichter fan
Fryslân bestiet út persoanen dy’t frege wurde troch de Afûk, in folslein troch
de provinsje betelle útjouwerij anneks taalûnderwiisynstitút. En wa’t Afûk
seit, seit Ernst Bruinsma. Dy’t útjouwer oan de Bûterhoeke is. En dy’t de baas
is fan Boeken fan Fryslân. En dy’t ek noch Leeuwarden City of Literature runt. Mei
syn trijedûbele pet op is Ernst Bruinsma foar de provinsje de man mei de
oaljekanne. Hy is Fryslâns literêre <i>kingmaker</i>. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">No is Bruinsma in ynteger man dy’t syn wurk serieus nimt, mar
dêr giet it net om. Hoe wurdt yn Nederlân bepaald wa’t de Dichter des
Vaderlands wurdt? De kar, neffens de offisjele webside dichterdesvaderlands.nl,
‘komt tot stand tijdens een aantal bijeenkomsten van een comité dat uit
dichters en lezers bestaat en uit een afvaardiging van de partners die het
Dichter des Vaderlandschap in Nederland vormgaven, te weten NRC Handelsblad,
Poetry International en de Poëzieclub’.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Te uzes freget Bruinsma foar de advyskommisje gewoan de
sittende Dichter fan Fryslân, plus immen út it bestjoer fan It Skriuwersboun,
plus immen ‘út it literêre fjild’, bygelyks in dosint of in festivalprogrammeur
of in boargemaster of it makket eins net út wa. In moai lyts rûntsje fan ‘ons
kent ons’. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Sa wurdt men, lês: de mei subsydzjes struiende provinsje Fryslân,
net konfrontearre mei ferfelende, risikofolle ferrassingen. Sa wurdt de poëzij
troch de oerheid naaid sa’t de poëzij troch de oerheid knipt is. Dichters fan
Fryslân wurde net op it foarste plak oansteld om de Fryske poëzij te
befoarderjen troch prachtige gedichten te skriuwen, dy’t betûfte lêzers boeie
en minsken oanmoedigje op har keunstnerspaad. Sy moatte op it foarste plak
reklame meitsje foar de Fryske taal. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Op sok sindingswurk is fansels net hiel folle tsjin, mar it
punt is: dêr hoege jo gjin dichter foar yn te skeakeljen. Dêr hearre jo gjin
dichter foar te (mis)brûken. In dichter, in echte dichter, hat ommers mar ien
taak, en dat is om sa goed mooglike gedichten te skriuwen.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">No’t Arjan Hut yn it Deiblêd de Nederlânsktalige Joost Oomen
tipt as syn opfolger oer twa jier, binne de leafhawwers fan Fryske literatuer
mar wer ris warskôge. In oare beskermeling fan Bruinsma, Tsead Bruinja, miende
in pear jier lyn ek al <a href="https://seedyksterfeartfisk.blogspot.com/2020/02/hannen-of-fan-de-dichter-fan-fryslan.html" target="_blank">pleitsje te moatten</a> foar in Nederlânsktalige DfF. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dat, it kin net misse: Arjan Hut is foarearst de lêste
Frysktalige Dichter fan de Afûk. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-264408557193205802023-11-14T01:32:00.000-08:002023-11-15T01:13:20.574-08:00Kulturele apartheid yn Fryslân<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKcIPKOOeK58p5a1LgvmB-1i8cUgl-HzLglXHCBTkdBA5RioWtw98WjfpRUOxNKbt8KQJOdiJVv-735Khyphenhyphenx0eikFmaySbjV_dLrTF9BbAfVJir4eXENNmYO8aWi559cXKpWay5Gp9UiiiI6a2JMObfTGWwi1Osn1_GQ6p92n5GTv9IfMartPajpP0KRIY/s2812/apartheid-getty-2664162-promo.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1582" data-original-width="2812" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKcIPKOOeK58p5a1LgvmB-1i8cUgl-HzLglXHCBTkdBA5RioWtw98WjfpRUOxNKbt8KQJOdiJVv-735Khyphenhyphenx0eikFmaySbjV_dLrTF9BbAfVJir4eXENNmYO8aWi559cXKpWay5Gp9UiiiI6a2JMObfTGWwi1Osn1_GQ6p92n5GTv9IfMartPajpP0KRIY/s320/apartheid-getty-2664162-promo.jpg" width="320" /></a></div><br />Wy libje yn in provinsje dêr’t apartheid hearsket. Kulturele
apartheid. Frysktalige en Nederlânsktalige skriuwers en
dichters libje yn twa wrâlden. En <i>the powers that be</i> dogge der sa’t
liket werklik alles oan om dat sa te hâlden.<p></p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">As der yn ús lytse hoekje fan ‘e wrâld literêre barrens
organisearre wurde, giet it steefêst om barrens foar – yn grutte, grutte
mearheid - Nederlânsktalige keunstners. Is dy sitewaasje net in streekrjochte oanfluiting
foar wat de te uzes oeral en altyd sa riinsk útsutele meartalichheidspretinsjes
oanbelanget?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">In skoftsje lyn ha ik hjir yn it Frysk Deiblêd alris wat oer
sein: oer it oanboazjend tal literêre festivals dêr’t amper in Frysktalige
dichter of skriuwer op de list te bekennen is, meastentiids op in ferdwaalde sprekwurdlike
ekskústruus nei. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Ik neamde doe as foarbylden de literêre barrens fan ‘t jier
yn Harns, Ljouwert, Dokkum en Slappeterp. Ik tel dêr hjir noch by op de
aktiviteiten fan Explore the North, stipe troch Leeuwarden UNESCO City of
Non-Frisian Literature. Op de meidoggerslisten fan it spoken word ding Hoge
Woorden I, II, III en IV kom ik inkeld Gabriëlle Terpstra as Frysktalich
wurdkeunstner tsjin. Mar oft sy wat yn it Frysk of yn it Nederlânsk dien hat, dat
wit ik net. En dan hiene we ek noch in iensume Tsead Bruinja op Skiermûntseach,
foar wa’t itselde jildt.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Ferskaat – <i>diversiteit</i> – wurde je mei om de earen slein.
Foar alle achterstelde minderheden wurdt oeral en altyd ekstra omtinken frege.
En terjochte. Mar nuver genôch dus net foar Frysktalige kultuer. Foar
Frysktalige skriuwers en dichters is der net ien – niet 1 – festival. Neat,
nothing, nichts. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">De oanset dy’t ik in pear jier lyn jûn ha om te kommen ta in
ynternasjonaal literatuerfestival yn it bysûnder foar lytse talen yn Harns en
Frjentsjer is op neat útrûn – wierskynlik fanwege ûndergrûns wjerakseljen fan
ús UNESCO-klupke, dêr’t se al soer seagen doe’t ik it idee in kear mei harren
beprate. In jier as twa lyn dûkte as fuortsetting ynienen ‘Herberch Frisia’ op,
mar ek dêr ha wy neat mear fan heard. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Likegoed: dat wiene ideeën foar in ynternasjonaal barren – oer
in festival foar inkeld Frysktalige skriuwers en dichters praat net ien.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Hoe moatte wy soks tsjutte? Wolle dy Frysktalige keunstners
neat? Dogge se neat, ha se neat te melden? <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Fansels wol. De ferklearring is dat subsydzjefangende
organisaasjes en grutte boekhannels – de earst oanwiisde inisjatyfnimmers – by harren
boekhâlders de hannen net opinoar krije foar plannen mei mear Frysk. Dus ek net
foar in wat mear evenredige Frysktalige fertsjintwurdiging op besteande
festivals. Dat soe ommers besikers kostje kinne. Want al dy Nederlânsktalige
kulturele fijnpriuwers, dy’t gewoanlik de mûle fol hawwe fan ‘diversiteit’, dy
wolle ús net ferstean. Frysk, oeeeeh, wat zegt zij? Dêr sil de oast sitte. Soks
liedt ta minder besyk, minder ynkomsten, minder sukses.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Mar. Binne dy subsydzjefangende organisaasjes – Arcadia, City
of Literature, Explore the North, om mar trije fan de grutste jildopstrikers te
neamen – net mei op ierde om besteande kulturele apartheid mei finansjele stipe
fan de oerheid te ûnderwrotten? En is it net in taak fan ryk en provinsje, dy’t
it measte jild jouwe, om derop ta te sjen dat soks yndie bart? Meartaligens? Diversiteit?
Ja, mienskip, dêr’t ik sa’n wurd om sis?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Noch in oar foarbyld fan kulturele apartheid yn Fryslân,
diskear bedreaun troch in klup dy’t by útstek op kulturele apartheid tsjin
heart te wêzen. It tsjingean fan kulturele apartheid betsjut op it foarste plak
it stypjen fan de ûnderlizzende kulturele partij, yn ús gefal: de Fryske
literatuer. Mar wat docht de Afûk? Dy freget oates en toates in
Nederlânsktalige skriuwer om in Nederlânsktalich boekewikegeskink te skriuwen. Of dy jout gewoan it oersette Nederlânske geskink kado.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Diskear wie it Anita Terpstra (gjin famylje, wol ik leauwe)
fan wa’t in boek oerset waard. 2018: Griet op de Beeck; 2019: Jan Siebelink; 2020:
Annejet van der Zijl; 2022: Hanna Bervoets. Yn de fiif jier dy’t achter ús
lizze hawwe Willem Schoorstra (2019), Hilda Talsma (2021) en Ferdinand de Jong (2022) de iennichste Fryske skriuwers west dy’t fan de
Afûk opdracht krigen om in Frysktalich boekewikegeskink te skriuwen. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Frysktalige keunstners moatte har plak witte? Underoan? Neffens Afûk-útjouwer Ernst Bruinsma binne se eins net goed genôch om it
boekewikegeskink skriuwe te kinnen. Hat er in kear sein. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Miskien meie se ris wat fan in oar oersette. En as se dat
dan dogge, wurde se net neamd yn it kolofon (wat Martsje de Jong fan ’t jier oerkaam).
En yn alle publisiteit om it boekewikegeskink hinne wurdt har namme net neamd
(wat Martsje de Jong fan ’t jier oerkaam).<o:p></o:p></p>
<span face=""Calibri",sans-serif" style="font-size: 11pt; line-height: 107%; mso-ansi-language: NL; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Kin It Skriuwersboun net in kear, nederich, stutsen
yn ’e sneinske jas en mei de pet yn ’e hân, nei ús freonen by provinsje en Afûk
stappe, en biddelje dêr om in bytsje, al wie it mar in ytsepytsy mear stipe
tsjin de him ûntjaande kulturele apartheid yn Fryslân?</span>Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-63851035030716936072023-11-08T04:28:00.004-08:002023-11-08T04:30:08.527-08:00Friduwih Riemersma - Praatsje foar Bloedprikke<p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"><i>By de presintaasje fan </i>Bloedprikke<i> en </i>Do, lêste
rebel! / Jij, laatste rebel!<i>, boekhannel Van der Velde, Snits, 7 novimber 2023</i></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span face=""Segoe UI",sans-serif" style="font-size: 9pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NL; mso-font-kerning: 0pt; mso-ligatures: none;"><o:p></o:p></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHlHA-hwjJoBUp9L-qCt-iWBfyR0sDO7aifG8s8iHe21VlZh-84pk83HMxABgeTg2DycbZD7lUouTi_cMOBYbfxAwZnL_sho_H27TIKa7jCiXKNM0ij3Zyjn20SJVnBiChJRaGB6TSfIBSrCjWCWAjWL6rj3r-SAJHOwUlXVDuO5CR4sDASsz5PqTIzSc/s2839/Bloedprikke-omslag.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2839" data-original-width="1989" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHlHA-hwjJoBUp9L-qCt-iWBfyR0sDO7aifG8s8iHe21VlZh-84pk83HMxABgeTg2DycbZD7lUouTi_cMOBYbfxAwZnL_sho_H27TIKa7jCiXKNM0ij3Zyjn20SJVnBiChJRaGB6TSfIBSrCjWCWAjWL6rj3r-SAJHOwUlXVDuO5CR4sDASsz5PqTIzSc/s320/Bloedprikke-omslag.jpg" width="224" /></a></div><br /><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><br /></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-ansi-language: EN-US; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NL; mso-font-kerning: 0pt; mso-ligatures: none;">It is ornaris better om
net oer poëzy te praten, as jo it út de wei gean kinne. ‘Is dizze poëzy net
gewoan prachtich’, is in oardiel dêr’t jo net fier mei komme op ’e dyk. Want
net elkenien ûnderfynt keunst op deselde manier. Priizgjen fan poëzy ûnderstelt
in konsensus. Yn jo kulturele mienskip en jo mediabûl binne jo it allegearre
iens dat poëzy om te gûlen wêze moat. Mar dat is net altyd en oeral sa. Foar
Plato wie in gefoelsreaksje op poëzy eat fan in legere oarder. It gie om it
berop op it ferstân.</span><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NL; mso-font-kerning: 0pt; mso-ligatures: none;"> </span><span face=""Segoe UI",sans-serif" style="font-size: 9pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NL; mso-font-kerning: 0pt; mso-ligatures: none;"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Ek wurdt poëzy te uzes
sjoen as in wedstriid. Fryslân ken mear prizen as (literêre, berops-) dichters.
Is Abe syn poëzy better as oare poëzy? Faaks al, mar dêr giet it net om.
Wedstriden stelle smaak foar as objektyf hifkjen, en kommersjele belangen as in
feest fan suverheid. Mar de list fan winners lit de bekrompenheid fan de
prestiizjenetwurken sjen. It binne wite, kristlike, net-jonge,
Frysk-nasjonalistyske manlju. In hiele lytse sjuery achtet tafallich it wurk
fan ien fan har it moaist. Dy krijt dan in bats jild en syn útjouwer ferkeapet
in pear bondels mear.</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"> </span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Wa kiest wa foar hokker
priis, giet net oer poëzy. Al hielendal net as dy poëzy part is fan in lytse
literatuer. Lyts literêr wurk is skreaun yn ’e taal fan de kulturele en
politike minderheid, of fan in lytse taalmienskip. De kwestsje is: moat dy
lytsheid net altyd oerwûn wurde? Of moat de lytsheid just fuortholpen en
oerdreaun, om sa de literêre mienskip oanien te snuorjen? Wy prate dan oer
polityk, net oer keunst.</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"> </span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Ek sosjale media binne
dreech. It TikTok-fers, de nijste evolúsje fan poëzy, makket ús gefoel en
tinkbylden ta ferhannelber guod. It set ús ynlikheid en idealen om yn in
wedstriid. Mar ôfsjoen dêrfan, in bondel dy’t it ynternet oer giet, lit ús ús
yntime relaasjes publisearje en feroaret ús foarkarren en emoasjes yn
iepenbiere hannelingen. Is it gjin wûnder dat wy dichters de grins út it each
ferlieze tusken soarch drage foar dejingen fan wa’t wy hâlde en ússels
promoatsje foar putsjes en hânklappen en útspraken dwaan oer wearde en
wierheid?</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"> </span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Dus praat ik leaver net
oer poëzy. Ynstee derfan praat ik oer in konkreet fers, sa’t it op papier
stiet. Krekter sein oer trije fersen. Earst it fers ‘Sinneblom yn ’t fjild’,
dat giet oer de libbenssyklus fan in sinneblom. De sprekker yn it fers sjocht de
sinneblom krekt stean as it al hjerst is. ‘[I]k woe dat ik dy kend hie doe’tst
... mei in pink in jong moskje oanhelje koest,’ seit er. De sprekker wol werom
nei de maityd fan it libben.</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"> </span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Dat is dûbeld ûnmooglik.
Werom yn ’e tiid kin net. Mar likemin kinne jo in sinneblom ‘kennen leare’ yn
in beskate groeifaze. Ik hie noch sinneblompitten, sa’n fergees pûdsje fan
Albert Heijn, út 2021. Dy hiene grif al wat fan har krêft ferlern. Krektsagoed,
ik siedde se yn maaie en ein juny wiene se al trije meter heech. Se skeaten mar
troch. De syklus giet fierste hurd om te befiemjen hoe’t in faze is. Mar de
sprekker jout ta: it fers is nei in <i>foto</i> fan de sinneblom. Hy hat de
tiid stilset.</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"> </span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Allyksa is in bloedproef
net it echte bloed, mar in momintopname. Bloedprippe is in wittenskiplik
ûndersyk fan in bloedmeunster, meastal foar de diagnoaze fan in sykte, bygelyks
as der klachten binne, of om alkohol of doping op te spoaren. Bloedprippen is
foar de diagnoaze út. Wy witte noch net wat der te rêden is, wy binne bang. Wy
sitte yn noed oer ús freonen en famylje. De symptomen fernimme wy wol. Troch de
bondel hinne binne dy: folsleine malêze.</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"> </span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Fryslân is de pasjint.
‘[O]an ’e lânkant fan myn dyk ... tjirget Harns him út ûnder de nije
wethâlder.’ ‘[B]oeren, weinen, bisten ferdwine ûnder 880.000 kúp seesân delkypt
fan hegerhân en 180.000 ton asfalt der oerhinne stoart.’ ‘It wetter achter de
dyk is like leech as [ús] taal. In smoarde sprake, dy’t ûnnoflik weistoar.’
Dizze rousangen geane eins oer bloed<i>ferlies</i>. Bloed stiet foar
libbenskrêft of deagewoan: krêft.</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"> </span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Wat wol de sprekker yn it
fers te witten komme mei syn momintopname? Wat wol er útfine mei it stilsetten
fan ’e tiid, troch in ôfbeakene proefke út de oerfloed fan feiten te nimmen? Hy
sjocht dat de boer de sinneblom net rispe hat. In hânfol siedden, wat moatte jo
dermei. Dat se lieten him stean. ‘As lêste ... bliuwsto no op ’t
let-oktoberfjild oer.’ Sadat, giet de sprekker fierder, no it hiele lân [de
blom] syn lûd bewarje kin as in striidsinjaal. Hy sitearret hjir rigels fan de
dichter Achmatova foar de dichter Majakovski. Sinneblom = held = dichter.</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"> </span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Ek it fers ‘Yn ’e sweef’
hat it motyf fan it giet sa hurd foarby. De sweefmûne set alles yn beweging yn
de ‘mainframe’, de sintrale kompjûter: de wolken, de plommen ‘glydzjend,
springend’, de reiden ‘no bûgend mei de westewyn mei’. De westewyn is neffens
de dichter Shelley de weinmenner dy’t de blêden ferfiere sil nei har lêste thús
– it grêf. Dit binne fersen fan delgong en tebekskriljen foar de dagen dy’t
komme.</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"> </span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Mar opnij set de sprekker
de tiid stil. ‘Dan wachtsje twa op bleate fuotten in tel yn ’t bermgers’. It
spantsje tinkt oan lokkich wurden, ‘miskien yn Amearika.’ Mar yn dizze fersen
rint it net goed ôf. Utnaaie nei Amearika of net, sy wit al, ‘yl ûnder hakken
fêstplakt oan de asfaltbrobbels fan ’e dei … ûnwaar ûnderweis, dat it noait
opnij itselde wurdt.’ Nea itselde as doe’t wy jong wiene. Wy fjochtsje noch wat
in efterhoedegefjocht.</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"> </span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Yn ‘De Stiennen Man’ is
‘myn fers’ in folksbeweging dy’t ‘[j]out … dêr’t ferlet fan is’. It fers
besiket ‘en slach de maskers ôf fan de mânsken.’ It masker is in nijsgjirrige
metafoar. Letter–like taal lit faak gjin byld nei op ús netflues. Wy kinne net
oars as metafoaren brûke om ús wrâld te begripen. Wy ferwize nei in ûnbekend
ding troch in deistich ding te neamen. Mar nei de covidpandemy ferwiist masker
net langer nei in beskate rol spyljen, mar nei manipulaasje. Se gûchelje ús in
rêd foar de eagen. Dat wêr is al it folk fan ’e folksopstân? No, ‘lêzers dy’t
net mei har stean’ dy lêze it fers net mear. ‘Sa sil ek de Vrieske dichter
allinne oerbliuwe.’</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Dy ropt noch wat yn ’e
woastenij.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Syn fersen ha ús kear op
kear de symptomen úttsjut: de groanyske pine, de swakte. Net ien harket. No
gean wy in nije faze yn. Dat is de faze fan de bloedproef, dy’t objektyf de
tastân sjen lit. Dêr kin gjinien om hinne.</span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; vertical-align: baseline;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">. </span></p><br /><p></p>Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-50741841198202894402023-11-05T01:07:00.000-08:002023-11-05T01:07:34.941-08:00Jolle Demmers - Over oorlog, verlamming en lijnen van verantwoordelijkheid<p> </p><p style="background: white; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><strong><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif; font-weight: normal;"><i></i></span></strong></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><strong><i><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEii0f7OeJzov_Nrlj_2iJXtujpvWezuSPkiXmzDuJscWmJXdlpCIix6Vb3iF47BwHvUAxNS4IPgeanjJBZGE282QUcsd3xVJMu9MlH4N2bLnODcfuq1Bpo7IbRMyRm-WDMGMhwq7E1zz_-CHbp_IJhKoUdGbbhU0fdHmoStwYeFndHYrvjXOQnWNXvReeg/s768/karine-germain-VOoo-QFL7Uo-unsplash1-768x432.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="432" data-original-width="768" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEii0f7OeJzov_Nrlj_2iJXtujpvWezuSPkiXmzDuJscWmJXdlpCIix6Vb3iF47BwHvUAxNS4IPgeanjJBZGE282QUcsd3xVJMu9MlH4N2bLnODcfuq1Bpo7IbRMyRm-WDMGMhwq7E1zz_-CHbp_IJhKoUdGbbhU0fdHmoStwYeFndHYrvjXOQnWNXvReeg/s320/karine-germain-VOoo-QFL7Uo-unsplash1-768x432.jpg" width="320" /></a></i></strong></div><strong><i><br />Lezing 29 oktober voor Kerk en Vrede, The
Hague Peace Projects en Stop Wapenhandel</i></strong><p></p>
<p style="background: white; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><strong><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif; font-weight: normal;"><i>Prof. dr. Jolle Demmers, Universiteit Utrecht</i><o:p></o:p></span></strong></p>
<p style="background: white; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><strong><i><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><br /></span></i></strong></p><p style="background: white; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><strong><i><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Necropolitiek</span></i></strong><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Ik
weet niet wat ik moet zeggen.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Ik
herken me in deze tijd van geweld in de woorden van de dichter JC van Schagen.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">WIT</span></em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">ik wil maar liever weinig zeggen</span></em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">ik wil maar liever enkele kale woorden zeggen</span></em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">wat arme kale stenen, dat is mijn verhaal</span></em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">mooie woorden denken alleen maar aan zichzelf, ze weten</span></em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">van dienen niet</span></em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">(…)</span></em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">eigenlijk wil ik liever met u zwijgen</span></em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">En
als ik dan toch iets wil zeggen, dan is het weer zoveel. Teveel, waarschijnlijk
voor een half uur.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Ik
weet niet hoe het u afgaat, maar ik merk vaak pas wat ik écht vind -- aan de
wijze waarop ik plots getroffen wordt, door een uitspraak, of een beeld, een
stuk uit een film.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: justify; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">In de film Ludwig, van Visconti, komt een generaal rapport
uitbrengen vanaf het slagveld bij de koning van Beieren. “We hebben ons
overgegeven”, zo meldt hij, “Het was anders een bloedbad geworden”.</span></em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Hoe
anders is het vandaag.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">We
leven in een zwarte tijd, een tijd gedomineerd door een politiek van de
dood, ofwel een necro-politiek. Een politiek die de dood omarmt als
noodzakelijke en onvermijdelijke oplossing. Dat is een strategie van kerkhoven,
zou Kant zeggen.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Hoewel
het begrijpelijk is dat degenen die in een levensbedreigende situatie verkeren
de dood als middel willen inzetten, of hun leven willen opofferen, zoals nu in
Oekraine en in Palestina-Israël, voor de partijen die verder af staan, is
(zelf)beheersing en bemiddeling een noodzaak. Een taak, een opdracht.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Waarom
gebeurt dat niet? Waarom is er zo’n sterke neiging bij politieke leiders in het
westen om meteen partij te kiezen? Zich te vereenzelvigen met het uitverkoren
slachtoffer? Bijna zelf de rol van het slachtoffer op te eisen?<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">En
daarbij ook meteen het tegengeweld te steunen? Ook nu weer in Israël. Het
schreeuwerige “schouder aan schouder”, het “recht op zelfverdediging”, het
“recht op geweld en vergelding”, en de bijkans onbeperkte stroom geld en wapens
vanuit de VS.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Behalve
de paus en de VN secretaris-generaal spreekt er in het westen niemand over
vrede.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><strong><i><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">De eigen stellingname</span></i></strong><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">De
beelden die de afgelopen weken onze huiskamers binnenkwamen zijn ondragelijk en
verlammend. Het is begrijpelijk dat we diepgeraakt, woedend zijn, ons
persoonlijk geprovoceerd voelen. Geweld vraagt om morele duiding en begrenzing.
We vallen daarbij als samenlevingen ook nu weer routineus terug in een
dualisme van wij/zij, goed/fout, gelijk/ongelijk. En iedereen moet
mee in het oorlogsverhaal. We moeten allemaal wat vinden. Of we worden
neergezet als naïef, laf, verrader, of gildehoeder van het kwaad. Maar ondanks
deze emoties is het zaak niet te vervallen in klassieke oorlogstaal en de
heroïek van opoffering en afstraffing.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Het
is dan ook de eerste taak van een vredesbeweging om krachtig te ageren tegen
dit soort simplificaties. Want ze belemmeren een analyse van het conflict, en
daarmee de kans op een oplossing.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Een
focus op de-escalatie is de enige uitweg uit deze dynamiek van geweld, deze
politiek van de dood. En nee, veel invloed hebben we niet: en al helemaal niet
op het Poetin regime of de Netanyahu regering. Vooralsnog kunnen we alleen de
eigen rol bijsturen. Het is dan ook de eigen rol van Nederland/de EU/het
‘westen’ waar ik telkens mee begin. Een kritische blik op de eigen
stellingname, dat is de enige concrete weg vooruit. Maar ook een
ongemakkelijk geluid in oorlogstijd. Telkens weer.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Wat
er nu in Israël/Palestina gebeurt, zal ook verder in de wereld rondvreten.
Verschillen in politieke overtuiging, religieuze verbintenissen, en
identificatie met historische collectieve trauma’s kunnen ook in Nederland
breuklijnen worden waarlangs onze samenleving verhard, waardoor mensen zich van
elkaar afkeren, elkaar bestrijden. Maar daar zijn wij zelf bij, het is aan ons
om dat te voorkomen. Daar ik kom ik nog op terug.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><strong><i><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Anekdotes van hoop</span></i></strong><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Ik
wil u vanmiddag een drietal denkkaders voorleggen. Maar graag begin ik met een
paar anekdotes van hoop. Want die zijn er ook.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Allereerst,
constateer ik de meerstemmigheid in het publieke debat over de Israël/Palestina
oorlog, veel meer dan in de Oekraine oorlog zie ik verschillende standpunten,
die redelijk evenwichtig worden verwoord in de media.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Daarnaast
wil ik graag noemen dat er op dit moment op verschillende plaatsen in het land
demonstraties worden gehouden. In Amsterdam komen vrouwen samen, van allerlei
achtergronden en overtuigingen om samen te pleiten voor vrede. Als onderdeel
van de Women Waging Peace beweging.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: inherit;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">Op dinsdag (24 oktober) werd in Den Haag een rechtszaak gehouden.
Elf burgers uit de stad Hawija hebben een rechtszaak aangespannen tegen de
Nederlandse staat. Ze doen dit vanwege het leed dat hen en hun families is
aangedaan tijdens de luchtaanval van twee Nederlandse F-16s op een
industriegebied in het midden van de stad Hawija, in het noorden van Irak, in
de nacht van 2 op 3 juni 2015. Lange tijd is de betrokkenheid van Nederland bij
dit ‘precisie bombardement’, en ook het grote aantal burgerdoden dat daarbij
viel, verhuld voor het publiek. Maar na goede onderzoeksjournalistiek en een
uitgebreid onderzoek ter plaatse waarin wij met een team van Universiteit
Utrecht, PAX en Al Ghad zes jaar na de bombardementen het burgerleed in kaart
brachten, is de zaak nu in het volle licht gekomen. Wij schreven er het rapport </span></span><em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><a data-auth="Verified" data-linkindex="9" href="https://emea01.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fsubstack.com%2Fredirect%2F7528435d-d0a7-4ad4-81de-1fc59613f2ea%3Fj%3DeyJ1IjoiMWdyamJ2In0.-IVHDoC3pFS3nKpW3mSQXgva7_BPaNQFWbVEXmne-nE&data=05%7C01%7C%7C4ce16f09065c4e5c3ec008dbdc7290cb%7C84df9e7fe9f640afb435aaaaaaaaaaaa%7C1%7C0%7C638346156868955415%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C3000%7C%7C%7C&sdata=tdKM81u3KiKh0LKreJsAAkBBVCQgqlFOBE2Wfpw8%2Bo0%3D&reserved=0" target="_blank" title="Beveiligd in Outlook: https://substack.com/redirect/7528435d-d0a7-4ad4-81de-1fc59613f2ea?j=eyJ1IjoiMWdyamJ2In0.-IVHDoC3pFS3nKpW3mSQXgva7_BPaNQFWbVEXmne-nE. Klik of tik om de koppeling te volgen."><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #404040; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">After the strike</span></a></span></em><span style="color: inherit;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;"> over. Hierin vertellen we het verhaal van hoe twee bommen,
gedropt door Nederlandse F-16s als onderdeel van de anti-ISIS coalitie op een
munitiefabriek in Hawija, vanwege secundaire explosies enorm veel burgerleed
veroorzaakten. We vertellen niet alleen het verhaal van de 85 doden die we
hebben kunnen vaststellen, maar vooral van het leed van degene die overleefden,
in een door ISIS ingenomen stad, met moeizame toegang tot medische hulp,
afgesneden van de buitenwereld. Nu moest dus deze week de Nederlandse staat
verantwoording afleggen, voor drie onafhankelijke rechters in Den Haag,
tegenover deze 11 burgers, die werden bijgestaan door Nederlands beste
mensenrechtenadvocaten Liesbeth Zegveld. Er is naar ze geluisterd, een hele
lange dag vol verschrikkelijke details lang. Dat stemt mij hoopvol over de
democratische rechtstaat. De uitspraak is op 17 januari 2024.</span></span><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Mijn
laatste anekdote van hoop is het kleine handgebaar van de oude Israëlische
vrouw, die als gijzelaar deze week door Hamas werd overgedragen aan het
Israëlische leger. U kent het vast. Vlak voordat de vrouw haar vrijheid
tegemoet stapt draait ze zich nog even om, en zoekt naar de hand van de
gemaskerde Hamasstrijder die haar uitgeleide doet. In een korte onhandige
high-five zien we even een moment van interpersoonlijk contact, van humaniteit,
tussen deze twee mensen. Zelfs in deze extreme setting. Misschien projecteer ik
er teveel op, maar het trof mij.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><strong><i><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Drie kaders: recht, moraliteit, en macht</span></i></strong><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Met
welke ogen, met welke denkkaders kijken we nu naar al dit geweld? En levert dat
inzichten op voor hoe de vredesbeweging zich kan opstellen? Ik zie drie kaders.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Het recht</span></em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: inherit;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">Het recht is het meest voordehand liggend kader om goed en fout
mee te vangen. En ja, we kunnen constateren, ook nu weer, dat het
internationaal humanitair recht met voeten wordt getreden. Wat er in Gaza en de
Palestijnse bezette gebieden gebeurt voldoet aan definities van oorlogsmisdaden
en misdaden tegen de menselijkheid. Dat wordt nu ook zo benoemd door </span></span><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><a data-auth="Verified" data-linkindex="10" href="https://emea01.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fsubstack.com%2Fredirect%2Fb8211b80-5e67-43fb-9d47-c8f6588b15f5%3Fj%3DeyJ1IjoiMWdyamJ2In0.-IVHDoC3pFS3nKpW3mSQXgva7_BPaNQFWbVEXmne-nE&data=05%7C01%7C%7C4ce16f09065c4e5c3ec008dbdc7290cb%7C84df9e7fe9f640afb435aaaaaaaaaaaa%7C1%7C0%7C638346156868955415%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C3000%7C%7C%7C&sdata=HIP7ltD6bQDotfdpJNnjwD3MKufrzrv%2BZwKA0KRI%2Bik%3D&reserved=0" target="_blank" title="Beveiligd in Outlook: https://substack.com/redirect/b8211b80-5e67-43fb-9d47-c8f6588b15f5?j=eyJ1IjoiMWdyamJ2In0.-IVHDoC3pFS3nKpW3mSQXgva7_BPaNQFWbVEXmne-nE. Klik of tik om de koppeling te volgen."><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #404040; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">mensenrechtenspecialisten</span></a><span style="border: none windowtext 1.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;"><span style="color: inherit;"> en </span></span><a data-auth="Verified" data-linkindex="11" href="https://emea01.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fsubstack.com%2Fredirect%2F7c80bc20-a907-49ed-93b1-1d7861d5f9a6%3Fj%3DeyJ1IjoiMWdyamJ2In0.-IVHDoC3pFS3nKpW3mSQXgva7_BPaNQFWbVEXmne-nE&data=05%7C01%7C%7C4ce16f09065c4e5c3ec008dbdc7290cb%7C84df9e7fe9f640afb435aaaaaaaaaaaa%7C1%7C0%7C638346156868955415%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C3000%7C%7C%7C&sdata=5N7d9MCiT7Uooc7TDXsaaW0ZDzdbIGp5EUSSMjNICt0%3D&reserved=0" target="_blank" title="Beveiligd in Outlook: https://substack.com/redirect/7c80bc20-a907-49ed-93b1-1d7861d5f9a6?j=eyJ1IjoiMWdyamJ2In0.-IVHDoC3pFS3nKpW3mSQXgva7_BPaNQFWbVEXmne-nE. Klik of tik om de koppeling te volgen."><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #404040; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">wetenschappers</span></a><span style="border: none windowtext 1.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;"><span style="color: inherit;">. De inzet van terreur door Hamas en
de gijzeling van burgers voldoet daar ook aan. En het is van groot belang dat
dit wordt geconstateerd. Maar het is ook al een oud lied. Het intentioneel
opsluiten, neerschieten en bombarderen van burgers en het verkrijgen van
territorium doormiddel van oorlog is onrechtmatig. En toch kennen we
allemaal de kaarten: waarop we zien hoe de in de realiteit Palestina vanaf 1967
langzaam maar stelselmatig wordt weggevreten van de landkaart.</span></span><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: inherit;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">Vrijdag (27 oktober) was er een stemming in de Algemene
vergadering van de Verenigde Naties over de oproep tot een humanitair
staakt-het-vuren tussen Israël en Hamas. De </span></span><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><a data-auth="Verified" data-linkindex="12" href="https://emea01.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fsubstack.com%2Fredirect%2Ff0820513-706e-4d72-bd33-6299d991b678%3Fj%3DeyJ1IjoiMWdyamJ2In0.-IVHDoC3pFS3nKpW3mSQXgva7_BPaNQFWbVEXmne-nE&data=05%7C01%7C%7C4ce16f09065c4e5c3ec008dbdc7290cb%7C84df9e7fe9f640afb435aaaaaaaaaaaa%7C1%7C0%7C638346156868955415%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C3000%7C%7C%7C&sdata=vlmDhE4DoLzpyelYFCSZGmrWIsjGlhnts1KeQdkAcNQ%3D&reserved=0" target="_blank" title="Beveiligd in Outlook: https://substack.com/redirect/f0820513-706e-4d72-bd33-6299d991b678?j=eyJ1IjoiMWdyamJ2In0.-IVHDoC3pFS3nKpW3mSQXgva7_BPaNQFWbVEXmne-nE. Klik of tik om de koppeling te volgen."><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #404040; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">resolutie</span></a><span style="border: none windowtext 1.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;"><span style="color: inherit;">, voorgesteld door Jordanië, eist
daarnaast dat alle partijen zich aan het internationale humanitaire recht
houden. Israël en Hamas moeten alle nodige hulp ongehinderd toegang geven tot
de Gazastrook. Bovendien wordt opgeroepen tot de onmiddellijke en onvoorwaardelijke
vrijlating van alle burgers die als gijzelaar gevangen worden gehouden. De
resolutie is aangenomen met 120 stemmen voor en 14 tegen, waaronder Israël en
de Verenigde Staten. Nederland onthield zich van stemming, net als 44 andere
landen. Israël is verontwaardigd en noemt de uitslag van de stemming "een
schande", omdat het land naar eigen zeggen bezig is met zelfverdediging.
Ondertussen woedt de asymmetrische oorlog in alle hevigheid. Iedere dag loopt
het dodental verder op.</span></span><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">De Moraliteit</span></em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Maar
als het recht niet functioneert, wat dan? Kunnen we ons dan beter beroepen op
de moraliteit? De discussie die hieruit voortkomt roept een ander soort vragen
op. Wie heeft er gelijk? Wie was er eerst? Wie lijdt het meest? Wie wordt er
het meest bedreigd? En: is dit tegengeweld het juiste middel, waarom wordt er
niet onderhandeld? Veel van deze discussies worden gekleurd door welke schaal,
en welke tijdsperiode bij het verhaal worden betrokken. Veel hangt af van de
vraag “wanneer is het geweld begonnen”? Voor sommigen is dat misschien 7
oktober met de gruwelijk aanval van Hamas, maar voor vele anderen is dit een
koloniale bezettingsoorlog die al minstens 75 jaar aan de gang is. En zo ook
voor Rusland-Oekraine: is de oorlog begonnen op 24 februari 2022, of al eerder
tijdens de annexatie van de Krim in 2014, het geweld in de Donbas, of ligt de
kiem al in de afspraken en beloften van na de Koude Oorlog? Het antwoord over
moraliteit hangt ook sterk af van welke schaal men kiest: over welk conflict
men praat. Een oorlog is immers altijd gelaagd: het is een cluster van
conflicten, die door elkaar heen spelen en elkaar vaak versterken.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Dit
zijn allemaal belangrijke pogingen het geweld te kaderen en te duiden, maar
voor een oplossing is er -in mijn ogen- een andere vraag van belang.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Macht</span></em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: inherit;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">Wie heeft de politieke macht en middelen om dit geweld te stoppen
(of moedwillig te prolongeren)? Of in wat moeilijkere woorden: wat zijn de
politieke en materiele infrastructuren die dit geweld kunnen indammen, of juist
mogelijk maken? Voor het beantwoorden van die vraag moeten we verder uitzoomen
dan Israël/ Palestina of Ukraine/Rusland en naar de grotere geopolitieke
breuklijnen kijken. De wereld is op drift. De geopolitieke machtsverhoudingen
verschuiven. Ik denk dat als het gaat om </span></span><em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">gevolgschade </span></em><span style="color: inherit;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">het deze grotere breuklijn is die in veel specifieke oorlogen
doorspeelt. En voorlopig zal blijven doorspelen.</span></span><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">We
zien het in Oekraine en nu weer in relatie tot Israël: de VS, met Europa in het
kielzog, zet in op steun voor escalatie, militarisering en wapenleveranties.
Voorlopig trekt er niemand aan de rem.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">In
plaats van het geweld te ontleden en te zoeken naar oorzaken en oplossingen,
stelt de westerse politiek de huidige oorlogen voor als epische strijd tussen
goed en kwaad. Hamas is ISIS en Poetin de duivel in het Kremlin. Net als in de
‘mondiale oorlog tegen het terrorisme’ is deze positie niet-onderhandelbaar:
inboeten is onmogelijk als je tegen tirannen en terroristen vecht. Context,
verdieping, nieuwsgierigheid naar de drijfveren van de vijand, ontbreken. Het
Westerse recept is de harde lijn van escalatie: maximale sancties (zonder
voorwaarden), militarisering en wapenleveranties. Een exit strategie ontbreekt.
Veel is onzeker. Wel is het duidelijk dat militaire opschaling uitmondt in een
toename van (burger)doden en destructie. En in het geval van Oekraine/Rusland
een kans op nucleaire escalatie. Rusland heeft afgelopen woensdag (25 oktober)
ballistische raketten afgevuurd tijdens een militaire oefening waarbij werd
nagespeeld hoe de Russische strijdkrachten met een ‘massale nucleaire klap’
terugslaan na een kernaanval.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: inherit;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">Hoe moeten we dit begrijpen? De Westerse escalatie-reflex is
onderdeel van de unipolaire geopolitieke orde van na de Koude Oorlog – die zich
machtig waant, maar zich ook bedreigd voelt. Het toont de hoogmoed, maar ook
het provincialisme van de macht. Dertig jaar lang kon het Westen, met de VS als </span></span><em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">hegemon</span></em><span style="color: inherit;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">, haar wil opleggen aan de wereld. Dit gebeurde volgens het recept
van neoliberaal militarisme: de inzet van militaire middelen om toegang tot
markten en natuurlijke rijkdommen veilig te stellen, vaak onder de vlag van
vrijheid en democratie. De VS heeft meer dan 800 militaire bases buiten haar
grondgebied waarvan uit het (vaak in coalitieverband) snel kan ingrijpen als
Amerikaanse nationale belangen worden bedreigd. De onzinnige oorlog in
Afghanistan en de invasie van Irak konden straffeloos worden uitgevoerd en
bleven zonder politieke gevolgen. Het veelvuldig gebruik van killer-drones in
Jemen, Somalië, en Pakistan met duizenden burgerdoden, en de
‘precisiebombardementen’ --waaronder Hawija-- op Libië, Irak en Syrië waren
nauwelijks nieuwswaardig. Brown University rekende dit jaar uit de Global War
on Terror wereldwijd tot </span></span><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><a data-auth="Verified" data-linkindex="13" href="https://emea01.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fsubstack.com%2Fredirect%2F4fd3e83f-4ad7-4b67-b198-2569982d9e66%3Fj%3DeyJ1IjoiMWdyamJ2In0.-IVHDoC3pFS3nKpW3mSQXgva7_BPaNQFWbVEXmne-nE&data=05%7C01%7C%7C4ce16f09065c4e5c3ec008dbdc7290cb%7C84df9e7fe9f640afb435aaaaaaaaaaaa%7C1%7C0%7C638346156869112306%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C3000%7C%7C%7C&sdata=1r%2F2gph1g%2BMz0MPQK9fnUBCwbZ1ESB1j%2BxYfdkACocg%3D&reserved=0" target="_blank" title="Beveiligd in Outlook: https://substack.com/redirect/4fd3e83f-4ad7-4b67-b198-2569982d9e66?j=eyJ1IjoiMWdyamJ2In0.-IVHDoC3pFS3nKpW3mSQXgva7_BPaNQFWbVEXmne-nE. Klik of tik om de koppeling te volgen."><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #404040; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">4,5 miljoen burgerdoden</span></a><span style="border: none windowtext 1.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;"><span style="color: inherit;"> heeft geleid. En dat is een
conservatieve inschatting. </span></span><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">In
haar confrontatie met Rusland stuit het Westerse blok nu op weerstand. Niet
langer de weerstand van opstandelingen en hun terreurmiddelen, of afvallige,
voormalige bevriende dictators, maar van een getergde nucleaire grootmacht. Dit
is een tegenstander van een andere orde. Bovendien een macht die verder
opschuift richting China in de nieuwe multipolaire wereldorde. Het is noodzaak
dit onder ogen te zien. Militaire escalatie is niet langer vrijblijvend. Wat we
hier zien is dat oorlog niet uitsluitend gaat over strijd en vernietiging.
Oorlog is ook een (altijd onzekere) herschikking van macht en orde. Nieuwe
allianties ontstaan en oude verbrokkelen. De contouren van hoe de oorlog in
Oekraine een kentering van de monetaire, economische en geopolitieke orde
inluidt tekent zich af. In toenemende mate keren machtige landen zoals Brazilië
en India en maar ook veel regeringen in Afrika en Latijns Amerika zich
openlijk af van de westerse militaire koers.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: inherit;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">De stemming van de VN van afgelopen vrijdag illustreert dat
wederom. Het is onwaarschijnlijk dat de VS haar plek als hegemoon zonder slag
of stoot zal afstaan, en ik verwacht dan ook een verdere militarisering van de
wereldpolitiek. Maar voorbij dit zwarte scenario liggen er wel degelijk kansen:
waarbij kan worden ingezet op conflictdiplomatie, en een nieuwe multipolaire
vredes-architectuur. Uiteindelijk zal het westen zich moeten leren verhouden
tot de rest van de wereld op een nieuwe manier, en een multipolaire wereld
leren aanvaarden. Door de hand uit te steken, in plaats van haar wil op te
leggen. De vredesbeweging kan hierin het voortouw nemen door in te zetten op
sterke wereldwijde transnationale vredesnetwerken. We moeten onszelf opnieuw
leren verbeelden als daadwerkelijk </span></span><em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">post</span></em><span style="color: inherit;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">-koloniaal. Voorbij het hippe modewoord.</span></span><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: inherit;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">Kortom, we zullen “systeemgevoelig” moeten worden, stelde </span></span><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><a data-auth="Verified" data-linkindex="14" href="https://emea01.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fsubstack.com%2Fredirect%2Fbb995cc7-5517-40e1-ac2b-456dea452cfe%3Fj%3DeyJ1IjoiMWdyamJ2In0.-IVHDoC3pFS3nKpW3mSQXgva7_BPaNQFWbVEXmne-nE&data=05%7C01%7C%7C4ce16f09065c4e5c3ec008dbdc7290cb%7C84df9e7fe9f640afb435aaaaaaaaaaaa%7C1%7C0%7C638346156869112306%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C3000%7C%7C%7C&sdata=Ur0xx%2BwfsAO9b00A%2FatgMVYkSVsXKXho1Fazb9qn6wg%3D&reserved=0" target="_blank" title="Beveiligd in Outlook: https://substack.com/redirect/bb995cc7-5517-40e1-ac2b-456dea452cfe?j=eyJ1IjoiMWdyamJ2In0.-IVHDoC3pFS3nKpW3mSQXgva7_BPaNQFWbVEXmne-nE. Klik of tik om de koppeling te volgen."><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #404040; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">Merlijn Twaalfhoven</span></a><span style="border: none windowtext 1.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;"><span style="color: inherit;"> zo treffend in het Parool. Want
dit is, zo stelt hij, precies de tragiek van de huidige situatie. Al deze
weerzinwekkende razernij heeft een oorzaak. Onder het spectaculaire geweld dat
nu explodeert op onze schermen liggen politieke en materiele infrastructuren
die ongelijkheid faciliteren, en machinaties van onderdrukking en kolonisatie.
Dit is een vorm van geweld die traag, tergend en onzichtbaar voortwoedt. We
zien het niet. Maar we maken er wel onderdeel van uit. Door de manier waarop we
consumeren, onze stem uit brengen, ons veilig wanen, wegkijken.</span></span><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Degenen
die deze systemen in stand houden en daarmee de druk laten oplopen, zijn dus
ook medeverantwoordelijk voor de ramp, uitbarsting of ineenstorting die hiervan
het gevolg is. Dat is een uitdaging voor ons allemaal, te zien van welke
systemen wij deel uitmaken.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: inherit;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">Ik dwaal graag nog even af, maar een verhaal dat me sterk trof,
toen ik vorige week de film </span></span><em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Stray Dog</span></em><span style="color: inherit;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;"> van Kurosawa uit 1949 zag, die speelt in het Japan van net
na de Tweede Wereldoorlog – de nucleaire oorlog. </span></span><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">De jonge agent Murakami is nog maar net in dienst bij de politie
in Tokio als op een hete namiddag zijn dienstwapen (een Colt 1), uit zijn
jaszak wordt gestolen op een volgepropte lijnbus. In paniek achtervolgt hij de
dief door de verlaten straten van een buitenwijk, maar verliest de man
uiteindelijk uit het oog. Wanneer hij verneemt dat zijn wapen is gebruikt bij
de beroving van een jonge vrouw, besluit Murakami op zoek te gaan naar zijn
Colt. Wat volgt is een koortsachtige zoektocht naar zijn wapen door het ranzige
nachtleven van Tokio en de grauwe achterbuurten en illegale marktplaatsen van
de stad, vol kruimeldieven, wapensjacheraars, en pooiers. Murakami voelt zich
bijna obsessief en persoonlijk verantwoordelijk voor het leed dat elk van de
zeven kogels in zijn wapen zou kunnen veroorzaken, en doet er alles voor het
terug te vinden.</span></em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Uiteraard
gebruikt Kurosawa hier de kunst der overdrijving. Maar de bijna waanzinnige
identificatie van zijn hoofdpersoon met het leed dat zijn wapen in verkeerde
handen zou kunnen uitrichten, trof mij als een contrast met de wereld van
vandaag.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><strong><i><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Mind the unitary trap</span></i></strong><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Als
afsluiting wil ik nog teruggaan naar hoe wij zelf, hier in Nederland, de vrede
kunnen proberen te bewaren. Het is een bevinding uit het veld van
conflictstudies: wat Rogers Brubaker (2004) de ‘unitary trap’ noemt. De
valstrik van het eenheidsdenken. Een eenvoudige maar belangrijk les.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Ondanks
dat we al snel spreken over ‘Oekraïners’ versus ‘Russen’, maar ook ‘Tamils’
tegen ‘Singhalezen’ of ‘Shia’ tegen ‘Sunni’ zijn het niet groepen of
gemeenschappen, maar verschillende soorten organisaties die de hoofdrolspelers
zijn in gewelddadige conflicten (staatsregimes, paramilitaire organisaties,
bendes). Meestal is de relatie tussen organisaties in conflict en de groepen
die zij beweren te vertegenwoordigen complex en ambigu. Toch zien we de
gelijkstelling van organisatie en groep veelvuldig terug in de manier waarop
mensen praten over oorlog en conflict. En de manier waarop ze het geweld
rechtvaardigen. Ook nu weer.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: inherit;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">Daarnaast is het 'groepsgevoel' van partijen in conflict nooit
constant. Mensen kunnen zich oppervlakkig associëren met een groep, maar soms
ook via intense vormen van interactie en organisatie zich sterk verbonden
voelen. We moeten de relatie tussen deze graduaties van verbondenheid
problematiseren. Vaak vindt het 'cementeren' van identiteit en
groepsgevoel plaats tijdens het verloop van een gewelddadig conflict. Een hoge
mate van groepsgevoel is het </span></span><em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">gevolg</span></em><span style="color: inherit;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;"> en niet de oorzaak van
gewelddadige conflicten.</span></span><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Ook
nu is dat onderscheid van belang, in de manier waarop wij spreken over oorlog.
Het is nodig het onderscheid te maken tussen Hamas en de burgerbevolking in
Gaza en de Palestijnse gebieden. De Israëlische staat, het leger, en de
regering van Netanyahu, en de Israëlische burgerbevolking. Tussen individuen en
gemeenschappen die zich buiten Israël identificeren als Joods, en de reeks
organisaties die beweren hen te vertegenwoordigen. Net zo goed als dat wij als
burgers van Nederland niet gelijk kunnen worden gesteld met de woorden van
Premier Rutte, en de Nederlandse onthouding in de Algemene Vergadering van de
VN.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Dit
is precies het moment waarop het simplisme van de oorlogstaal haar meest
dwingende gezicht laat zien. Er valt niet aan te ontsnappen: we zijn allemaal
ons eigen studieobject geworden. Maar daarmee ook in staat een uitweg te vinden
uit de necropolitiek.<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Met
woorden over wijsheid van Spinoza sluit ik af:<o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin-bottom: 15.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">De vrije mens denkt over niets minder dan over de dood</span></em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>
<p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background: white; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; line-height: 19.5pt; margin: 0cm; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;"><em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;">Zijn wijsheid is niet een denken over de dood, maar over het
leven.</span></em><span style="color: #404040; font-family: "Segoe UI",sans-serif;"><o:p></o:p></span></p>Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-16244804231593532852023-10-24T09:18:00.001-07:002023-10-24T09:18:29.099-07:00Wolkom!<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2Cgy67nj57NJHXkBpPpDMrCyxlQM4-nfJ75uQQiqT6ib2k8sJIpu6TGmKB_g7s1NC-56MYwRfXnk-tEwbuyVbk5EKuecPEpV523S_D0wlv0nCi2XdO6v7MC1GT6C4GOcybuywHWs7TqxAmpEhhguTMI2jAeeK6e2-3o_ElfNn7ThmjivMT9RVhIh3Mro/s2656/Utnuging-drukker.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2656" data-original-width="1924" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2Cgy67nj57NJHXkBpPpDMrCyxlQM4-nfJ75uQQiqT6ib2k8sJIpu6TGmKB_g7s1NC-56MYwRfXnk-tEwbuyVbk5EKuecPEpV523S_D0wlv0nCi2XdO6v7MC1GT6C4GOcybuywHWs7TqxAmpEhhguTMI2jAeeK6e2-3o_ElfNn7ThmjivMT9RVhIh3Mro/w464-h640/Utnuging-drukker.jpg" width="464" /></a></div><br /> <p></p>Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-63793774070467656842023-10-16T02:19:00.000-07:002023-10-16T02:19:00.624-07:00Ferskine 7 novimber by Utjouwerij DeRyp<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirND-BbDtfKGxGQpcX6i4C_WKGgvtXLA82rp6fZC-MVdFB3tC0wFgNTIpI8prAV38lR1J5c1n6Vj6IZtAKul3X_qrjb9WQKCurTljh3DBsXJ0vCGr7bk2RkJN9GeKf90jA_2qnBb90JY4jKCkRsMPOvX7g3z1YVJpaqUYiVrjbiXeaWw32b3B0DfpNK-M/s2839/Bloedprikke-omslag.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2839" data-original-width="1989" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirND-BbDtfKGxGQpcX6i4C_WKGgvtXLA82rp6fZC-MVdFB3tC0wFgNTIpI8prAV38lR1J5c1n6Vj6IZtAKul3X_qrjb9WQKCurTljh3DBsXJ0vCGr7bk2RkJN9GeKf90jA_2qnBb90JY4jKCkRsMPOvX7g3z1YVJpaqUYiVrjbiXeaWw32b3B0DfpNK-M/w448-h640/Bloedprikke-omslag.jpg" width="448" /></a></div><br /><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgyTHSGhov_396lqb6eyCGKTvB0rhMSodM-u9nFmFWMGffU2T12adG4BmzcdHs3WV9vfX0fInJOEQFWiL4H883X6zL1lhhU8ZSA-z-fXnbl8BvAD7hRk4pOhu8LTuVff7-e4hGWoPbhU-agh_DY0y_ULvykt6B13SKpSQ2KHFqZJHZ8qSvISTPzzblcg70/s1600/IMG-20231015-WA0010.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1158" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgyTHSGhov_396lqb6eyCGKTvB0rhMSodM-u9nFmFWMGffU2T12adG4BmzcdHs3WV9vfX0fInJOEQFWiL4H883X6zL1lhhU8ZSA-z-fXnbl8BvAD7hRk4pOhu8LTuVff7-e4hGWoPbhU-agh_DY0y_ULvykt6B13SKpSQ2KHFqZJHZ8qSvISTPzzblcg70/w464-h640/IMG-20231015-WA0010.jpg" width="464" /></a></div><br />Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-25316286299616790082023-10-01T04:29:00.011-07:002023-10-03T09:29:55.278-07:00Moaie ferhaaltsjes en histoaryske mominten. En poëzij<p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: 12pt;"></span></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: georgia;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjw0CsF1UKY5EcoBefzTwJcsqElR0ckDCmRDuML_9b3fcCnED_hsZC2RHxM6YTyQKlbPmhiLHpTSiWJaZe55q_LhCIgVXmCWa81yYsLsDfns0hWhcYVKona_wd3VnlsPUttZ8wtkx_gtJ7L3Oc2kS6f0r7KWc46v5jpjoQYoEJQCyrHSTIH9TmJx5J52YQ/s1200/1080.webp" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1200" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjw0CsF1UKY5EcoBefzTwJcsqElR0ckDCmRDuML_9b3fcCnED_hsZC2RHxM6YTyQKlbPmhiLHpTSiWJaZe55q_LhCIgVXmCWa81yYsLsDfns0hWhcYVKona_wd3VnlsPUttZ8wtkx_gtJ7L3Oc2kS6f0r7KWc46v5jpjoQYoEJQCyrHSTIH9TmJx5J52YQ/s320/1080.webp" width="320" /></a></span></div><span style="font-family: georgia;"><br />Stean jo my ta dat ik weromkom op in bondel dy’t ik earder
yn it <i style="font-size: 12pt;">Friesch Daglad</i><span style="font-size: 12pt;"> (‘<a href="https://www.dekrantvantoen.nl/vw/article.do?v2=true&id=FRD-20230725-01010002&vw=org&lm=arjan%2Chut%2Cien%2Ctel%2Cierd%2Cstil%2CFRD" target="_blank">De bus werom nei Surhústerfean’, 25 july</a>) besprutsen
ha: </span><i style="font-size: 12pt;">Ien tel de ierde stil</i><span style="font-size: 12pt;">, fan Arjan Hut. Soks sil op dit plak gjin
gewoante wurde, byleaven net. Mar as der, sûnder twivel ûnbewust, in staaltsje oarlochspropaganda
ferkocht wurdt yn de Fryske skriftekennisse, dan is it, tocht ik, wol belangryk
om dy sitewaasje wat yngeander te besjen en nei te tinken oer in manier fan
dermei om te gean.</span></span><p></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: georgia;">De foarskiednis. Hut set boppe in fers: ‘Go fuck
yourself, Russian warship’ en skriuwt ûnder mear dizze strofe:<o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><o:p><span style="font-family: georgia;"> </span></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: georgia;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Hâld
dizze takomst beet: ivich sinneljocht<o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: georgia;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>op in
middei oan in selsbetochte see. De bern<o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: georgia;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>ferdigenje
har eilân yn de tiid mei plestik swurden.<o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: georgia;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Datst
se laitsjen hearst: ‘Go fuck yourself, Russian warship!’<o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><o:p><span style="font-family: georgia;"> </span></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: georgia;">Efkes earder yn itselde fers waard Baudet (mar net by
namme neamd) oer de hikel helle as ‘Putin-slikker’. My gie it allegear krekt
wat te maklik, dit stipefreegjen mei byleverjen fan wenstige boeman. Mei ‘de
bern’ yn de hjirboppe sitearre strofe ‘bedoelde ik “Zelensky”’, seit de ein fan
it fers ek noch. Hut hat it grif sels net yn ’e gaten hân, mar mei dat ‘Go fuck
yourself, Russian warship’ glidet er út oer de bananeskyl fan de
oarlochspropaganda. <o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: georgia;">De net hiel poëtyske slachsin boppe syn fers waard op
24 febrewaris ferline jier de wrâld yn brocht troch in Oekraïenske krante, dy’t
op ynternet in radio-opname publisearre fan in kontakt tusken in groep fan saneamd
13 Oekraïenske militêren op it lytse Snake Island yn de Swarte See en in
Russysk marineskip. De meidieling soe harren stoere reaksje west hawwe op it
befel om harren oer te jaan. De dikke finger tsjin de Russen gie as fjouwerjend
fjoer troch de westerske mediawrâld, dalik de oare dei. <o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: georgia;">Want Zelensky himsels sei it: de moedige Oekraïenske
soldaten wiene omkaam by Russyske besjittingen. Hy soe se postúm ûnderskiede
mei de titel Held fan Oekraïne. Yn Washington joech de Oekraïenske ambassadeur
in parsekonferinsje. Alle ferdigeners fan Snake Island, se sei it har baas nei,
wiene sneuvele yn in fjoergefjocht mei in Russysk marineskip, nei’t se wegere
hiene en stek de wite flagge út.<span style="color: #333333;"><o:p></o:p></span></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: georgia;">Suver alle media yn West-Europa en Noard-Amearika
leauden it ien op ien. Helden dy’t foar de dea kieze, út leafde foar de
nasjonale saak: dit wie in Grykse trageedzje. De autentisiteit fan de
radio-opname wie befêstige, sa waard mei opmerklike sjoernalistike krektens skreaun,
troch it Oekraïenske ministearje fan Ynlânske Saken (CNN, 25 febrewaris) en
in ‘Ukrainian official’ (The Washington Post, 25 febrewaris). <o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: georgia;">Gjin wûnder, miskien, dat ek dichter Hut it ferhaal
ien op ien leaude doe’t in tal Rixt-dichters yn maart ferline jier in jûn
hold tsjin Poetin. Minder moai, sjoen de publikaasje yn de bondel fan it fers
dat er doe skreau, is dat er it noch hieltyd leaut. Yn myn resinsje fan <i>Ien
tel de ierde</i> <i>stil </i>woe ik ûnder mear blike litte dat it gedicht op
dat punt inkeld mar de publike opiny neipraat, wat beswierlik jilde kin as
poëtysk te wurdearjen literêr engaazjemint. Hut heakket, neist klisjees as
ivich sinneljocht, in selsbetochte see en laitsjende bern, yn boppesteande
strofe gjin eigen ynfalshoeke ta oan gongbere ûnderstellingen. Sterker noch, hy
befêstiget se. <o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: georgia;">Sok neipraten wurdt noch in kear sa slim as bliken
docht dat de gongbere ûnderstellingen hielendal net doge. Sadat wat as poëzij
bedoeld is, krimpt ta in mispleatste hertstocht dy’t syn selsútroppen moreel
gelyk ûnderwrot. <o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: georgia;">Mar ek de poëzijresinsinte fan de <i>Leeuwarder
Courant</i>, Albertina Soepboer, joech lêstlyn blyk, yn har resinsje fan Hut
syn bondel (‘Bidde sûnder god’, 29 septimber), dat se it heldhaftich barren op
Snake Island as in ‘histoarysk momint’ serieus nimt. De feiten lykwols wize in
oare kant út. Ik tink dat it earder saak is en hâld it fenomeen en de rol fan
oarlochspropaganda tsjin it ljocht. Undersykje foarstellingen yn de mediale
wrâld dy’t útlânsk of eigen publyk by in oarloch belûke moatte, op oanstean en
stjoerd fan stridende partijen en sympatisanten mei belangen dy’t har net goed
ferhâlde mei respekt foar wierheid en betrouberheid. <o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: georgia;">Oer ûnder mear it ‘Fuck you’ ferhaal skreau nota bene
de pro-Oekraïenske <i>New York Times</i> al op 3 maart ferline jier, dus noch
gjin wike nei de happening: ‘Experts say stories like the Ghost of Kyiv and
Snake Island, both of questionable veracity, are propaganda or morale boosters,
or perhaps both.’ It Oekraïensk kontingint op Snake Island bestie, in foarbyld,
net út 13 mar út 82 man. Net ien fan harren, oar foarbyld, is om it libben
kaam. Letter binne se, lêste foarbyld, frijlitten. In oerke googelje, en wat
oerbliuwt is in petearke, faaks út in geheime Kyivske studio. Wa sil ’t sizze,
as leagens sa maklik rûnpompt wurde kinne, as mearkes sa gau it mombakkes fan
nijs opdrukt krije?<o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: georgia;">Yn Kyiv dogge se mear oan soks as yn Moskou, en mei
grut sukses. Bono hat Zelensky mei Saint Patrick ferlike. Sietske Poepjes hat
in Churchill fan him makke. In ‘griene’ Dútske minister hat hiel demokratysk te
witten dien dat se Oekraïne stypjen bliuwe sil, oft it Dútske folk it dêr no
mei iens is of net. It hiele Kanadeeske parlemint joech okkerdeis oan twa kear
ta in steande ovaasje oan in 98-jierrige Oekraïenske Waffen-SS’er. <o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: 12pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: georgia;">Oarlochspropaganda, lykas elke ideology, lit minsken de
nuverste dingen dwaan. It freget om show, tawijing, earbewiis, bekentenis, in publike
life-style. Mar dichters, sa tink ik der oer, binne net ien tel op ierde om achter de
mannichte oan, of om harsels foar it karke fan dizze of jinge te spannen. Miskien
kinne se it pathos fan ’e werklikheid better ûnderfreegje ynstee fan it te
ûnderstypjen – hielendal als it giet om oarloch en frede. Of om ‘histoaryske
mominten’. </span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><o:p></o:p></span></span></p>Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-8174037004532298542023-09-28T02:05:00.000-07:002023-09-28T02:05:22.812-07:00De delgong fan de i-Moanne<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: georgia;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: georgia;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAwsaoFY64NjAnak7gIbmEQVZRv0hk6SxquJW_5HRj9RqVKxe-psFlnj166brlbDMPdYeTAjbVKSyBZiP7vq6eMGFQHQKCjmIu4ZvgOpsrudUByek7FYDbyBjtlgO88V4MJLwvZHjWbIA2rwjfhXiU8cv-WGVMBCgU3UMaTPFY-oVnIuwDbhfN1clW3bs/s755/De-Moanne-nr-3-2023718.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="755" data-original-width="606" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAwsaoFY64NjAnak7gIbmEQVZRv0hk6SxquJW_5HRj9RqVKxe-psFlnj166brlbDMPdYeTAjbVKSyBZiP7vq6eMGFQHQKCjmIu4ZvgOpsrudUByek7FYDbyBjtlgO88V4MJLwvZHjWbIA2rwjfhXiU8cv-WGVMBCgU3UMaTPFY-oVnIuwDbhfN1clW3bs/s320/De-Moanne-nr-3-2023718.jpg" width="257" /></a></span></div><span style="font-family: georgia;"><br /><br /></span><p></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Tongersdei
28 septimber. Ik rin nei wat der op de webside fan <i>de Moanne</i> te rêden is. Yn de fan lofts nei rjochts rinnende banner boppe oan de side kom ik tsjin:
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">* I</span><span style="font-family: georgia;">n
parseberjocht fan de provinsje dat Sytze de Haas út Warkum de Lytse
Gysbert krijt. * In resinsje fan de Fryske oersetting, út 2016, fan
Bomans syn <i>Erik of it lyts ynsekteboek</i>. * In Nederlânske tekst fan
Huub Mous oer de ferbylding fan it Fryske lânskip. * In koart stikje
reklame foar de podcast fan ‘Anita en Ritsko’. * In koart stikje
reklame foar de kursus Poëzij lêze mei Arjan Hut.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">En yn
it hert fan de side, fan boppe nei ûnder:</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">* In
parseberjocht fan de provinsje dat Jetske Bilker de Gysbert
Japicxpriis takend krigen hat. * In earder al yn de papieren Moanne
ferskynde oersetting, troch Arjan Hut, fan in gedicht fan Carolina
Pihelgas. * In In memoriam troch Arjan Hut foar Aggie van der Meer. * In
oankundiging fan in jûn fan de Pauper-dichters. * It kolofon fan De
Moanne 22-04. * In parseberjocht oer de poëzijposterwedstriid
organisearre troch de Dichter fan Fryslân. * In blogstikje fan Arjan
Hut oer de film <i>Barbie</i>. * In oankundiging fan in podcastôflevering yn
de rige Gabriëlle & Arjan bedoele it net ferkeard. * In
parseberjocht oer in literêr festival yn Dokkum. * In stikje frustraasje fan Arjan Hut oer in brosjuere mei gedichten. * Alwer in oankundiging
fan in podcastôflevering yn de rige Gabriëlle & Arjan bedoele
it net ferkeard. * In parseberjocht oer in poëzijtableau op it
tsjerkhôf fan Huzum….</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">En
sa fierder, en gjin ein.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">No
bin ik it efkes kwyt. Is <i>de Moanne</i> langer net in ‘algemien-kultureel
opinyblêd’, sa't er himsels affisjearret? En ‘in breed e</span><span style="font-family: georgia; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-size: 12pt;">n
kreatyf poadium foar aktuele en skôgjende bydragen oer kultuer en de
keunsten’? Lit <i>de Moanne</i> langer net ‘sjen wat der yn en om
Fryslân spilet, yn taal, byld en nije media’? </span></span></span></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-size: 12pt;">Ja, wol <i>de Moanne</i>
eins wol dwaan wat er belooft: ‘</span></span></span><span style="font-family: georgia; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-size: 12pt;">net
stjoerd troch de fraach fan in bepaalde groep fan minsken’ ‘</span></span></span><span style="font-family: georgia; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-size: 12pt;">yn
alle </span></span></span><span style="font-family: georgia; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-size: 12pt;">ûnôfhinklikens
it brede kulturele libben yn Fryslân registrearje, befreegje,
analysearje en fan kommentaar foarsjen’?</span></span></span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-size: 12pt;"><i>De
Moanne</i> op ynternet is it ekwivalint fan in VVV-folder: dit is wat
foar jo, seit de site, dit meie jo net misse, dêr moatte jo hinne.
Miskien is it blêd op papier wol in écht blêd, dat wit ik net,
want ik ha gjin abonnemint. Mar wy libje yn in tiid fan </span></span></span><span style="font-family: georgia; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-size: 12pt;"><i>digital
first</i></span></span></span><span style="font-family: georgia; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-size: 12pt;">,
sa’t oeral trochkrongen is mar blykber net op de Bûterhoeke. Yn dy
hoeke rint de webside fan <i>de Moanne</i> net foarop, mar wurdt de site,
nettsjinsteande alle koartklinkende kattebeltsjes oer hippe blogs ensafierderhinne,
beskôge en behannele as it ôffierputsje fan it papieren tydskrift.</span></span></span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: 12pt;">Wêr
binne de ‘spraakmakende’ fraachpetearen mei keunstners? Wêr de
skôgingen oer aktuele literatuer? Wer de dichters mei har nijste
kreäasjes? Wêr is de krityk, it kultuerpolitike debat? Wêr binne
de ferrassende fiersichten, de ferbjusterjende details? Wêr is it
ûnderhâld fan it literêre ferline?</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: 12pt;">En
dan ha ik it noch net iens oer de ûneinige stream subsydzjesinten
dy’t dizze VVV-folder oereinhâldt. Tiid foar besinning troch de
7-koppige redaksje? Of tiid foar in oare redaksje?</span></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: 12pt;"><br /></span></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: 12pt;"><br /></span></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: 12pt;">.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p><p><span style="font-family: georgia;"> </span></p>Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-22686297785027681422023-06-05T01:23:00.002-07:002023-06-05T01:30:06.967-07:00By de presintaasje fan De Winskhoed fan Fortunatus, Spannum, 2 juny<p> </p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: medium;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: medium;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbApJqqv71mGdwp6w2ogZyR9L6OgHcV-aVjGNEqkvms2lJxZfQ84cvttb9GZX7JnsIzqfjmL4ErnTHvsQWEBXc1CuW68f349FvuhY8n2UciKZnyOeqz5WGLPkr4-02N_Pv4idImAraSL3qpjUoAQAFq4dtgiJUU_J-7ghcPC5mYZmd3TsUjrY9ieT4/s1811/omslag.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1811" data-original-width="1260" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbApJqqv71mGdwp6w2ogZyR9L6OgHcV-aVjGNEqkvms2lJxZfQ84cvttb9GZX7JnsIzqfjmL4ErnTHvsQWEBXc1CuW68f349FvuhY8n2UciKZnyOeqz5WGLPkr4-02N_Pv4idImAraSL3qpjUoAQAFq4dtgiJUU_J-7ghcPC5mYZmd3TsUjrY9ieT4/s320/omslag.jpg" width="223" /></a></span></div><span style="font-size: medium;"><br /><span style="font-family: georgia;">Achte oanwêzigen, bêste
minsken, goeie freonen, leave famylje,</span></span><p></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><i style="font-size: 14pt;"><span style="font-family: georgia;"><br /></span></i></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Ik kaam ris yn de neibyheid
fan in âld boufallich dykshûs, dat bûtendoar genôch sjen liet dat
it net de went wie fan earlike krigele earmoed, mar fan in smoarge
skoaiershúshâlding; de fodden en bellen op ’e line, sa giel as in
term, en de fúlnisheap foar de doar, dêr’t by alles wat onhuerich
wie, kofjetsjok en jiske, âlde skuon, swartbaarnde potdiggels,
healferrotte stoelsmatten, lappen en flarden fan allerhande kleuren
op gearbruid wienen, bewiisden my dat; want my tocht, in
byinoarhâldend aard hie in hele bulte fan dat rêding, dat dêr nou
ta ’n walch fan de foarbygonger lei, noch wol ta brânje brûkt.
Dêrta wienen ynpleats de beammen fernield, dy’t om ’t hûs hinne
stiene.</span></i></p>
<p style="background: transparent; break-before: auto; line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; page-break-before: auto;">
<span style="font-family: georgia;"><i> In bidlerswiif sjagle foar
my út, mei in foege jonge by har, dy’t onferskillich en sleau, mei
syn stokje hjir en dêr de koppen fan de blommen en gersraaien
ôfsloech.</i></span></p>
<p style="background: transparent; break-before: auto; line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; page-break-before: auto;">
<span style="font-family: georgia;"><i> ,,Albert!” sei syn mem
tsjin him, wylst hja him op trije boerehuzen wiisde, dy’t in
eintsje ’t lân yn stiene; (it foetpaad fan de dyk ôf derhinne wie
njonken har). - ,,Albert! skoai do nou dy boeren gau noch ris ôf,
dan sil ik wilens de kofje klear meitsje.”</i></span></p>
<p style="background: transparent; break-before: auto; line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; page-break-before: auto;">
<span style="font-family: georgia;"><i> ,,’k Ferdom it”, sei
er koel wei, wylst er de klute nei-eage dy’t er op in keppeltsje
protters yn de beam ôfstjoerd hie.</i></span></p>
<p style="background: transparent; break-before: auto; line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; page-break-before: auto;">
<span style="font-family: georgia;"><i> ,,Ferflokte gau!”
(Wilens waard er mei in stive earm en in strakke troanje nei de hikke
wiisd dêr’t er om moast). ,,En oars wat op dyn bealch!”</i></span></p>
<p style="background: transparent; break-before: auto; line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; page-break-before: auto;">
<span style="font-family: georgia;"><i> ,,Ei, ik ferdom it! Ik
krij dochs gjin duvel; jo hawwe dêr ommers al west.”</i></span></p>
<p style="background: transparent; break-before: auto; line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; page-break-before: auto;">
<span style="font-family: georgia;"><i> ,,Wat dondert dat?
Derhinne! Sis mar dat dyn âlden beide dea binne.”</i></span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><i> ,,Dan
sizze se: ‘Dan moatte se dy ûnderhâlde dêrst wei bist’.”</i></span></p>
<p style="background: transparent; break-before: auto; line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; page-break-before: auto;">
<span style="font-family: georgia;"><i> ,,Nou sûch! Do bist
ommers net op ’e bek fallen! Sis dan dat de fâden fan twa doarpen
derom pleitsje wa’t dy ûnderhâlde moat, en dat gjinien fan beiden
dy nou oannimme wol.”</i></span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><i> ,,Ik
ferdom it! Nou witte je ’t!”</i></span></p>
<p style="background: transparent; break-before: auto; line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; page-break-before: auto;">
<span style="font-family: georgia;"><span><i> ,,</i><i>Dat
sil ik de duvel ris wiis meitsje!” Dêrop naam se him by de
flarden, skuorde him ’t stokje út de hân, dat it fel oan de
rodzige bast sitten bleau, joech him in pear fegen dat er yninoar
kromp, en skopte him doe fan de dyk ôf nei de hikke, wylst ’t hja
him it stokje efternei smiet. Doe gyng de jonge, snotterjende en
skellende op syn mem, op dy trije boeren los, en ’t wiif gyng yn ’t
bidlerskertier; want dat waard hâlden yn ’t boppe beskreaune
dykshûs.</i><i> </i><span style="font-style: normal;">
</span></span>
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><span><span style="font-style: normal;">
</span> </span>
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><span>Sa,
dames en hearen, mei sok ryk en libben proaza begjint Waling Dykstra
yn 1852 syn ferhaal ‘Yn ’t bidlerskertier’. In ferhaal dêr’t
er net sa’n moai byld yn jout fan de allerûnderste klasse fan de
maatskippij fan dy dagen, de swalkers, de wenteleazen, dy’t dei en
nacht op ’en paad binne om in stik brea yn ’e mage te krijen. </span>
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Yn
ús eagen hat er net folle konsideraasje mei de swalkers. Mar dan
moatte wy ek efkes nei de tiid sjen dêr’t it ferhaal yn skreaun
is, in tiid wêryn’t mannich Fryske skriuwer it ta syn opdracht
rekkene om it folk te beskaavjen. Om it op te fieden ta folweardich
boargerskip. Om mei te helpen de minsken te emansipearjen, soenen wy
no miskien sizze.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ek
al gie dat beskaavjen net altyd hiel sêftsinnich, de sympaty fan
Waling Dykstra as maatskippijkritysk skriuwer lei wol deechlik by de
mindere man. Mar dan wol by de mindere man dy’t war die om himsels
te ferbetterjen. Dy’t war die om foarút te kommen yn de
maatskippij, en dy’t war die foar syn evenminsken.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Dat
bringt my op it idee dat Waling Dykstra ta in hichte in – men soe
it sa neame kinne – foarrinner fan de lettere sosjaal-demokrasy
west hat. Bygelyks yn syn ferhalerige ‘De Winskhoed fan
Fortunatus’, publisearre yn de jierren 1851-1853 yn syn eigen
tydskrift De Fryske Húsfreon, hellet er net inkeld út nei de
lamlendigen dy’t net foarút te baarnen binne en dy’t leaver
biddelje as wurkje. Nee, hy pakt se allegear oan: de boeren dy’t
har boaden en arbeiders net goed behannelje, de hear yn ’e stêd
dy’t delsjocht op de lju fan it plattelân, de sakelju dy’t lige
en bedrige foar eigen gewin, de polityk dêr’t de middenstân neat
yn te fertellen hat, en gean sa mar troch.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">‘<span>De
Winskhoed’ bestiet út trettjin ferhalen mei in koarte ynlieding
dy’t Dykstra noait yn boekfoarm publisearre hat, en dy’t hjoed,
170 jier nei dato, foar it earst byelkoar brocht yn ien bân
ferskine. Se binne skreaun ûnder in skriuwersnamme, Japik Japiks.
Sa’t Waling Dykstra yn syn autobiografyske brief fan 1851 oan syn
freon Tsjibbe Gearts van der Meulen skreau, hy wie benaud dat er op
’e nij spul krije soe yn syn wenplak Spannum, as er syn ferhalen
ûnder syn eigen namme brocht. Al twa kear hiene se him dêr in pak
op ’e bealch yn it foarútsjoch jûn.</span></span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Want
syn maatskiplike kommentaren foelen lang net by elkenien yn goede
ierde, en al hielendal net by de oerwaagjend ortodoks-protestantse
boeren yn syn omkriten. Waling Dykstra feroare yn syn jierren yn
Spannum (fan 1840 oantemei 1855) stadichoan fan in ortodoks tinkend
man yn in, sa’t men it doe neamde, man fan ‘it nije ljocht’,
dat wol sizze, hy waard yn syn religieuze tinken hieltyd
frijsinniger.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Men
soe ek sizze kinne: in bakkerssoan krige hieltyd mear praatsjes.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Dy
‘praatsjes’, om it samar te neamen, dy foarmje de kearn fan ‘De
Winskhoed’. En dy praatsjes foelen der doedestiids o sa yn by de
doarpse middenstân dy’t Frysk begûn te lêzen. De kritiken, ûnder
mear fan Harmen Sytstra en yn de Ljouwerter krante, mar ek bûten
Fryslân, yn deftige blêden as De Gids, wiene o sa posityf. Noch yn
’e tritiger jierren skreau Reinder Brolsma dat ‘De Winskhoed’
hearde ta it bêste Fryske proaza fan de njoggentjinde ieu.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">It
is dêrom net mear as literêre gerjochtichheid dat dizze ferhalen no
einlings bondele binne en op ’e nij publisearre wurde.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Dat
wol net sizze dat it foar ús 21e-iuwers ‘maklik’ lêsfoer is. De
lêzer moat hieltyd foar eagen hâlde dat dizze ferhalen yn in oare
tiid skreaun binne as dy fan ús. En dat de skriuwer oare doelen foar
eagen hie as de measte hjoeddeiske skriuwers. Waling Dykstra fertelt
net oer syn eigen persoanlik wjerfarren, gelok en ûngelok, hang-ups
en leafdesaffêres. Ek skriuwt er net om yngenieuze eksperiminten los
te litten op fertelperspektiven. Hy fertelt om syn lêzers wizer te
meitsjen. Om har oan it tinken te setten oer de maatskippij fan har
dagen, én oer harsels. Sadat se gelokkiger wurde kinne as dat se
binne.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Moralisme,
is dat letter faak neamd. Ik neam it leaver minske- en
maatskippijkrityk. Of in sykjen nei de ‘condition humaine’ – in
‘condition’ dy’t, by better sjen, oars net hiel folle ferskilt
fan de minsklike kondysje yn ús eigen tiid. En in sykjen dat, alwer
by better sjen, troch Waling Dykstra yn sok ryk en prachtich Frysk
werjûn wurdt, dat moderne skriuwers allinnich al oan dat aspekt fan
syn skriuwerij aardichheid hawwe kinne. Har deroan oplûke kinne, soe
ik hast sizze.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">En
no leit it boek hjir foar ús. Ik wol graach tank sizze oan dyjingen
dy’t dizze útjefte mooglik makke hawwe, oan de Waling Dykstra fan
hjoeddedei, dy’t behalve direkteur fan de Zandleven-fabryk yn
Ljouwert ek foarsitter is fan de noch altyd besteande Waling Dykstra
Stifting. Oan de oare subsidiïnten fan it projekt, de provinsje, it
Letterenfonds, ûnderskate fûnsen. Oan Goffe Jensma, oan wa’t it
ynliedend essee oer de ferhalen opdroegen is, foar syn altyd sawol
noflike as ynspirearjende begelieding, oan Philippus Breuker foar syn
net te befiemjen kennis en dito stipe, oan Janneke Spoelstra en de
Fryske Akademy foar de korreksjes en it opnimmen fan ‘De Winskhoed’
yn de literêre rigen fan de Akademy, en fansels oan myn útjouwers
fan DeRyp, Hille Faber en Jelle van der Meulen, foar harren
reewillichheid en entûsjasme om dit safolste Abe-projekt ek wer yn
it ljocht te jaan.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">En
last but not least ek oan elkenien dy’t belutsen is by it
iepenloftspul oer Waling Dykstra dat takom wike foar it earst opfierd
wurde sil: wat moai dat jimme it ferhaal fan dy âlde skriuwer, dy
bakkerinne soan fan Spannum, de muoite wurdich fûn hawwe om it op it
poadium te bringen. En him en syn skriuwerij en tinkwrâld ek op dy
wize yn Fryslân en de Fryske kultuer net inkeld yn libben mar ek yn
eare te hâlden, ûnder de wapperjende flagge fan ‘Wat bisto
leaflik?!’</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Allegear
tige betanke.</span></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLi7JRqGz0rJYnPvBtEvicrGZnta2UnIxi7WWIKhVSvU3JBBkzZVo6THNhtrOpDEQAuUGVS1nsvSVvh_EViO1y_QWLUiE7nq7SbNyqb5xV_h6S58_rNqtttQz8CaVXsi9xGD3wmd_Lwv8kGp49E7O6uAfpNtmVipPSt1I-HuN9AObsqg1S-3M2smcu/s2015/pres%20Spannum.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2015" data-original-width="1120" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLi7JRqGz0rJYnPvBtEvicrGZnta2UnIxi7WWIKhVSvU3JBBkzZVo6THNhtrOpDEQAuUGVS1nsvSVvh_EViO1y_QWLUiE7nq7SbNyqb5xV_h6S58_rNqtttQz8CaVXsi9xGD3wmd_Lwv8kGp49E7O6uAfpNtmVipPSt1I-HuN9AObsqg1S-3M2smcu/s320/pres%20Spannum.jpg" width="178" /></a></div><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>[Yn goed selskip, tusken Philippus Breuker en Douwe Willemsma.]<br /><span style="font-family: georgia;"><br /></span><p></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: 14pt;"><span style="font-family: georgia;"><br /></span></span></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 14pt;"><br /></span></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 14pt;">.</span></p>Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-57873761262561123972023-04-12T03:20:00.005-07:002023-04-12T23:35:36.426-07:00It Skriuwersboun, of: lit noait in boekhâlder it feestje bedjerre<p><span style="font-family: georgia;"> </span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: georgia;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjj8vOS9jLdE0VPZ8-ssT_9mdV-hqIjVqIyWRHMgR4Q3brlNP98C-bRbgYzvQ-ZSDDIgrtjrnJN4GKRV_6IbOCJpeT9flcdDP2XNPYShFb8ce1d4IiB9q3pVeaQV_Kz3YRHm4YACNiGWAzPE9MyNo2-dD1qaXK_O4nE4eJGAfbaJhLXVuAaIZS2UpM_/s900/dsc00166_web.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="600" data-original-width="900" height="133" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjj8vOS9jLdE0VPZ8-ssT_9mdV-hqIjVqIyWRHMgR4Q3brlNP98C-bRbgYzvQ-ZSDDIgrtjrnJN4GKRV_6IbOCJpeT9flcdDP2XNPYShFb8ce1d4IiB9q3pVeaQV_Kz3YRHm4YACNiGWAzPE9MyNo2-dD1qaXK_O4nE4eJGAfbaJhLXVuAaIZS2UpM_/w200-h133/dsc00166_web.jpg" width="200" /></a></span></div><span style="font-family: georgia;"><br /></span><p></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">
Op it Finansjeel oersjoch 2022 fan It Skriuwersboun stean op syn
minst twa yn it each rinnende posten. Dy hawwe beide te krijen mei
bestjoerskosten:</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Bestjoerskosten
755,15</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Frijwilligersfergoeding
bestjoersleden 7200,35</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Dat makket opteld
hast 8000,- euro as fergoeding foar de kosten en de ynset fan fiif
bestjoersleden, omrekkene rûchwei 1500,- euro it lid.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Wat docht in
bestjoerslid fan It Skriuwerboun allegear wol net, dat sa’n
heech bedrach útlutsen wurdt om syn skea te fergoedzjen? Pear
kear yn ’t jier fergaderje. Kofjekonsumpsje. Stikje cake. Wat
tillefoantsjes hjir en dêr. Laptop oan en út sette. Nei de
foarsitter harkje. Benammen dat lêste kin yndie ynspannend wêze.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Oer de ynset fan de
bestjoersleden gjin kwea wurd fansels – mar as myn opgroeien yn in
typyske (doarps)bestjoershúshâlding my net foar ’t lapke hâldt,
dan hat ús heit – 25 jier foarsitter keatsklup, 25 jier siktaris
en foarsitter iisklup, safolle jier foarsitter kaart- en biljertklup
– yn alle jierren dat er foar ferieningen warber wie as
bestjoerslid noait in (1) sint ‘frijwilligersfergoeding’ krige.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">No seit soks net dat in oar dan ek alles mar fergees dwaan moat. Mar tusken neat
en 1500,- euro sitte in nije breedbyldtelevyzje, in trochstreekse apk
en in folslein fersoarge wike yn in Gryks hotel oan see. Alle
jierren.</span></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">En wêrom is der dan gjin 'frijwilligersfergoeding' beskikber foar leden fan subkommisjes fan It Skriuwersboun?</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Enfin, It
Skriuwersboun hat 19 april syn jiergearkomste en dêr sille de leden
hjir wol wat fan fine. Of net. Mar no begripe wy ek wêrom’t
neffens it bestjoer de strukturele subsydzje dy’t de
provinsje foar It Skriuwerboun oerhat, foars omheech moat. ‘</span><span style="font-family: georgia;">Us </span><i style="font-family: georgia;">eigen
strukturele subsydzje</i><span style="font-family: georgia;">
ferheegje (fan 4 nei 10 tûzend [sic] euro jiers) is no net mooglik.
Wol kin der nei alle gedachtemn [sic] in tydlike foarsjenning komme
foar ’23 en ’24’, meldt it bestjoer yn syn Jierferslach 2022.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Mei
oare wurden: sa’n 75 prosint fan de takomstige strukturele
subsydzje, is it plan, sil opgean oan bestjoerskosten en
-fergoedingen. En in boekhâlder moat leafst gjin feestjes bedjerre,
dat dy riante fergoedingen binne ferline jier al ferliend, ek al wie
de om frege subsydzjeferheging ‘no net mooglik’ en ek al wie der gjin
‘tydlike foarsjenning’ foarhannen.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Fierder,
sa docht bliken út bekendmakkingen, sil it bestjoer fan It
Skriuwersboun trochsette mei in sinleas plan (de namme ‘It
Skriuwersboun’ feroarje yn ‘It Skriuwersbûn’) en in
rampsillich plan (lit in kommisje seis ‘tagonklike’ boeken jiers
útkieze foar ekstra promoasje en jou de skriuwers fan dy boeken elk 5000,- euro feestjild). </span></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Oer ien en oar haw ik <a href=" https://seedyksterfeartfisk.blogspot.com/2021/07/bestjoer-skatryk-skriuwersboun-wol.html">hjir</a> en <a href="https://seedyksterfeartfisk.blogspot.com/2022/04/it-skriuwersboun-en-lucky-six.html">hjir</a> al
skreaun, dat ik lit it hjir mar by. Ik winskje de leden in soad
wiisheid ta op 19 april.</span></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">.</span></p>Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-32806180437291106132023-02-20T04:41:00.007-08:002023-03-01T04:30:52.105-08:00Oekraïense doden redden westerse politieke gezichten<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEilS3LGQyIQHbv7wzjqQhi2P7J-F0vaQ5OsobFm_Jy3MPxxLZnmdfkjElS92YxS51JcPyFHPFwNFq3taRQWj3EYx_TrwdPkr3awoNncJnvTaClNToPAeUITDciRuo-__tWvEgPGdIT4rPhBnm07TBS_Y7FtzFzDwYXKauNFzrjETjrQSfRB2PGDXEJO/s1199/64023589_605.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="674" data-original-width="1199" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEilS3LGQyIQHbv7wzjqQhi2P7J-F0vaQ5OsobFm_Jy3MPxxLZnmdfkjElS92YxS51JcPyFHPFwNFq3taRQWj3EYx_TrwdPkr3awoNncJnvTaClNToPAeUITDciRuo-__tWvEgPGdIT4rPhBnm07TBS_Y7FtzFzDwYXKauNFzrjETjrQSfRB2PGDXEJO/s320/64023589_605.jpg" width="320" /></a></div><br /><p></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">
<i>Praten over vrede is een jaar na de Russische inval in Oekraïne
in het Westen nog steeds uit den boze. Amerika en West-Europa voeden
de oorlog, ze helpen niet haar te beëindigen. Het is hoog tijd voor
initiatieven die het bloeden stelpen.</i></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">Minister-president
Mark Rutte speelde op 17 februari weer eens de grijsgedraaide plaat:
de Oekraïense strijd is ook de onze; ‘het gaat ook om onze vrede
en veiligheid, onze waarden’. Grotere onzin is schaars. Wil de
premier beweren dat Rusland van plan is West-Europa aan te vallen?
Meent hij dat de nationalistenkliek in Kiev de Oekraïners voor
mensenrechten en democratie laat vechten? En Rutte moet toch
inmiddels ook wel hebben begrepen dat niet Rusland, maar de Verenigde
Staten West-Europa hebben aangevallen?</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"> De premisses onder
de Nederlandse steun aan Oekraïne wankelen nog veel vervaarlijker
dan ze vorig jaar februari al deden. Toen besloot Rusland, na veel
dralen en Amerikaanse en Oekraïense provocaties en sabotage van de
Minsk-akkoorden, om de al acht jaar lang geterroriseerde
Russisch-sprekende bevolking van Donbas militair te hulp te schieten.
Een eerste militaire campagne in de richting van Kiev, bedoeld om
Oekraïense troepen te binden en snel onderhandelingen op gang te
brengen, slaagde in het eerste en naar het zich liet aanzien ook in
het tweede doel. Op Amerikaans en Brits aandringen trok Kiev zich
echter begin april 2022 ook uit die gesprekken terug.
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"> Een fatale
beslissing, zo lijkt het, een jaar na de Russische inval. Kievs
virtuele militaire succesjes afgelopen herfst onttrekken voor
sommigen de werkelijke stand van zaken op de slagvelden aan het oog.
De Russische militaire tactiek in Donbas bestaat uit een gradueel
‘vermalen’ en verdringen van de tegenstander, vooral middels
drone- en raketbeschietingen en eindeloze artillerie-barrages. Zo
wordt maximaal schade toegebracht en minimaal schade geleden. Bij
hoog-lethale straatgevechten in steden worden huurlingen ingebracht.
Inmiddels telt het Russische leger volgens de beste westerse
schattingen 14.000-22.000 doden (BBC). Het Oekraïense heeft echter
al minstens 100.000 keer een van z’n soldaten moeten begraven
(diverse bronnen). Z’n artillerievoorraden raken op en die van de
NAVO-landen ook.
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><b>Het redden van
gezichten</b></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">Aandringen op
gesprekken over vrede is in de westerse hoofdsteden nog steeds uit
den boze, ook al leek de Franse president Macron onlangs voor overleg
te pleiten. Washington en Brussel willen juist méér oorlog. Een
exit-strategie is er echter niet, en de verliezende Oekraïners
betalen de prijs. </p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">Er is geen enkele kans dat Oekraïne de oorlog zal
winnen. Integendeel, de Oekraïense perspectieven zijn, zelfs volgens
het Pentagon, hopeloos. De enige reden dat
het Oekraïense leger zich nog verzet, is gelegen in de miljarden
westerse militaire en economische hulp die het ontvangt. Zo
langzamerhand droogt die militaire steun op, niettegenstaande alle
berichten over een handjevol ‘moderne’ westerse tanks dat zal
worden geleverd. <i>Too little, too late</i>. Iedere dag die de
oorlog langer duurt, sneuvelen weer honderden Oekraïense jongens en
mannen. Voor niets.</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"> Nou ja, wel voor
iets. De Oekraïense doden redden westerse politieke gezichten. Met
name die van de Amerikaanse president Biden, zijn veiligheidsadviseur
Sullivan, zijn minister van Buitenlandse Zaken Blinken en diens
onderminister Nuland. De ‘neo-conservatives’, met andere
woorden, de dromers over Amerikaanse wereldheerschappij. En hun
lakeien in Europa: Macron, Scholz, Baerbock, Rutte. Zolang Oekraïne
vecht, speelt deze westerse politieke elite het nog klaar om de grote
media in het oorlogskamp te houden. Zolang Oekraïne kan worden
aangevuurd om vooral door te gaan met sterven, ligt het grootste internationaal-politieke debacle van de 21e eeuw niet op hún bordje.
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"> Denken ze. Maar het
grote publiek in West-Europa begrijpt al lang dat de dubbelcijferige
inflatie die z’n salarissen afslankt, en de verdubbeling of
verdriedubbeling van z’n energiekosten, ergens wel iets met de
Oekraïne-politiek en de westerse sancties tegen Rusland te maken
hebben. Het snapt dat de recordwinsten die de internationale wapen-
en olie- en gasindustrieën vorig jaar lieten zien, daar óók iets
mee te maken hebben. De oorlog heeft een reusachtige
inkomensoverdracht op gang gebracht van hardwerkende, spaarzame
burgers naar mil- en biljonairs (en naar corrupte Oekraïense
oligarchen). De oorlog doet de gemiddelde West-Europeaan méér pijn
dan de gemiddelde Rus. Niet zo vreemd dus dat de weerstand ertegen
groeit. Hoezo is die oorlog ook de onze?
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘<b>Framing’</b></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">Wat de oplettende
wereldburger inmiddels ook wel vat: zijn ‘nieuws’ heeft steeds
minder met journalistiek-zoals-het-ooit-was te maken en steeds vaker
met ‘framing’. Een student journalistiek zou eens moeten
uitzoeken – een inkoppertje - hoe de dagelijkse persberichten van
het Britse ministerie van Defensie zich verhouden tot de
berichtgeving in Nederlandse kranten.</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"> Iedereen met een
beetje talent voor geschiedenis en internationale betrekkingen weet
dat zwart-witte verhalen over oorlogen vaak ernstige mankementen
vertonen. Toch slagen zulke verhalen er menigmaal in om essentiële
feiten een tijdlang uit de publiciteit te houden. Vroeg of laat
breekt echter het schema. En al vaak was de Amerikaanse journalist
Seymour Hersh dan het breekijzer. Hersh is al decennia lang zo
ongeveer de beroemdste <i>investigative reporter</i> ter wereld en
ook nu weer doet hij van zich spreken. In recent onderzoek keek hij
naar de gang van zaken rond de terreuraanval, in september 2022, op
de Duits-Russische NordStream-pijpleidingen in de Oostzee. Conclusie:
het opblazen van die leidingen was een geheime CIA-operatie,
uitgevoerd in opdracht van Biden himself.
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"> Opzienbarend? We
voelden het al aankomen. Met ons boerenverstand snapten we al lang
dat Moskou z’n eigen strategische infrastructuur niet had
gesaboteerd. Amerika heeft de Duitsers in de kou gezet. Hun
economische levenslijn met leverancier Rusland doorgesneden. De
doodzonde van Poetin heet de aantasting van de soevereiniteit van de
Oekraïense staat te zijn - maar is de soevereiniteit van de Duitse
staat dan niet bedreigd en tot op het bot gekrenkt? Nog wel door een
zogenaamde NAVO-bondgenoot, met een geheime operatie waarvan de
voorbereidingen al maanden vóór de Russische inval begonnen? Geen
wonder dat de rest van de wereld niet veel voelt voor Washingtons
‘rules based order’.</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"> De Duitse politieke
elite durft zich niet tegen Biden te keren, hoewel daartoe alle reden
bestaat. Sinds 1945 is Duitsland nooit zó klein geweest. Na de
Amerikaans-Britse sabotage van de Duits-Frans-Russische
Minsk-akkoorden is het opblazen van NordStream de zoveelste
monstrueuze politieke nederlaag die het Duitsland van Merkel en
Scholz in verband met de kwestie-Oekraïne heeft moeten lijden. Z’n
binnenlandse politiek in een groene houdgreep, z’n diplomatieke
status in rook opgegaan, z’n economie een strategisch voordeel uit
handen geslagen, z’n leger door wapenleveranties aan Oekraïne
uitgekleed, z’n burgers bedreigd met werkloosheid en absurde
stijgingen van supermarktprijzen en energiekosten. <i>That’s NATO
for you, </i><i>Kraut.</i></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><b>Nederlands belang</b></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">Als Duitsland pijn
lijdt, lijden wij het ook. Kostenstijgingen - concreet: een toename
van armoede - maken we nu ook in Nederland mee. Allemaal voor de
‘goede zaak’?</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"> Nieuwsflash: er is
niet alleen een Oekraïens, er is ook een Russisch verhaal over de
goede zaak. Medailles hebben twee kanten. Oekraïne onder Zelenski is
een anti-democratische, corrupte en semi-fascistische staat die het
recht heeft verloren om over Russisch- en anderstalige minderheden te
regeren. Een kabinet dat opereert in het belang van zijn burgers mag
zich daarvan wel eens iets bewuster tonen. Minister-president Rutte
kan beginnen door voortaan enige matigheid te betrachten wat
steunbetuigingen en hulpzendingen betreft. Met
uitspraken-zonder-grenzen als ‘we steunen Oekraïne zo lang het
nodig is’, is geen enkel aanwijsbaar Nederlands belang gediend.
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"> Ter linkerzijde
zijn de traditioneel pacifistische Groenen in een <i>complete
make-over</i> de meest oorlogszuchtige politieke partij geworden.
Alsof de spraakmakende schare persoonlijk door Poetin wordt belegerd.
Maar wie denkt nog serieus dat de Oekraïne-politiek van NAVO en EU
milieuwinst oplevert?
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"> Het goedkope
Russische gas is vervangen, behalve door zelfgebreide kabeltruien,
door peperdure, per tankers vervoerde LNG uit de Verenigde Staten en
bijstook van olie en kolen. Extra ‘groene’ opbrengst is er in de
nieuwe perspectieven voor kernenergie. En wellicht in de verhuizing
naar de Verenigde Staten van energie-intensieve Duitse bedrijven die
zijn weggedrukt door brandstofkosten en aangetrokken door Amerikaanse
belastingvoordeeltjes. Berlijn betaalt zich blauw aan
steunmaatregelen. De Russische economie, daarentegen, zal ondanks
ongekende westerse economische oorlogvoering volgend jaar groeien
(IMF).</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"> Je zou, na dit
alles, denken dat de klok voor noem het de ‘liberaal-groene
Oekraïne-politiek’ in West-Europa nu wel eens zou slaan. En dat
iemand zich eens zou afvragen of de semi-permanent geel-blauw geklede
Von der Leyen nog wel de geschiktste persoon is als gezicht van de
EU. Maar we hebben niet op de eerste plaats uitgestreken gezichten en
politieke <i>haute couture</i> nodig. We hebben <i>Realpolitik</i>
nodig die een einde aan de oorlog maakt. Plus een premier die zoiets
over z’n lippen krijgt. Die in de zure appel durft te bijten:
Donbas, de Krim en de landbrug naar de Krim zullen nooit weer
Oekraïens zijn.
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"> <span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span>*</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><b>Ik schreef op de
Feartfisk eerder over de oorlog:</b></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><b><br /></b></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">31 mei 2022: ‘Westen
heeft allesbehalve de morele overhand in Oekraïne’</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><a href="https://seedyksterfeartfisk.blogspot.com/2022/05/westen-heeft-allesbehalve-de-morele.html">https://seedyksterfeartfisk.blogspot.com/2022/05/westen-heeft-allesbehalve-de-morele.html</a></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">30 mei 2022: ‘Het
vrije woord vereist zelfkritische journalistiek’</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><a href="https://seedyksterfeartfisk.blogspot.com/2022/05/het-vrije-woord-vereist-zelfkritische.html">https://seedyksterfeartfisk.blogspot.com/2022/05/het-vrije-woord-vereist-zelfkritische.html</a></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">3 mei 2022: ‘De
anatomie van propaganda. Waarom we liever niet praten over de inzet
van ‘flechettes’ in urban warfare’</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><a href="https://seedyksterfeartfisk.blogspot.com/2022/05/de-anatomie-van-propaganda-waarom-we.html">https://seedyksterfeartfisk.blogspot.com/2022/05/de-anatomie-van-propaganda-waarom-we.html</a></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">25 april 2022: ‘De
militarisering van de media. Hoe Nederland volop meedoet aan de
informatie-oorlog tegen Rusland’</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><a href="https://seedyksterfeartfisk.blogspot.com/2022/05/de-anatomie-van-propaganda-waarom-we.html">https://seedyksterfeartfisk.blogspot.com/2022/05/de-anatomie-van-propaganda-waarom-we.html</a></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">18 april 2022:
‘Europa moet bij zinnen komen, wil vrede een kans krijgen’</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><a href="https://seedyksterfeartfisk.blogspot.com/2022/05/de-anatomie-van-propaganda-waarom-we.html">https://seedyksterfeartfisk.blogspot.com/2022/05/de-anatomie-van-propaganda-waarom-we.html</a></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">17 maart 2022: ‘In
het compromis ligt het begin van de vrede’</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><a href="https://seedyksterfeartfisk.blogspot.com/2022/03/in-het-compromis-ligt-het-begin-van-de.html">https://seedyksterfeartfisk.blogspot.com/2022/03/in-het-compromis-ligt-het-begin-van-de.html</a></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-78250907705223687232023-02-16T04:19:00.007-08:002023-02-17T04:14:07.707-08:00Meertalige gedichten: ideologie tegen het Friestalige vers<p> <i><b><span style="font-family: georgia;">Operaesje Fers versus de nieuwste poëzie in Fryslân</span></b></i></p><p><i><b><span style="font-family: georgia;"><br /></span></b></i></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2ng3hAmgrhItYMdQmG3_mDzETdh2RixfLLY35S9rcTOUIr5BBKTGuLcFnhUT7jWXilqU2_Rn5cnRQx_iygiQ3o2_CcRmvQg1dplV_x1tlv3Q1qnnUDqHlQufDaHwyQxfqLxJI_vw2XxAEw9eKEU2NcpnqXerR8YbS3fnOTXKom9SIDIyT5-FQZuZz/s1080/PACTPP_Zaantje_visual_alg.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2ng3hAmgrhItYMdQmG3_mDzETdh2RixfLLY35S9rcTOUIr5BBKTGuLcFnhUT7jWXilqU2_Rn5cnRQx_iygiQ3o2_CcRmvQg1dplV_x1tlv3Q1qnnUDqHlQufDaHwyQxfqLxJI_vw2XxAEw9eKEU2NcpnqXerR8YbS3fnOTXKom9SIDIyT5-FQZuZz/s320/PACTPP_Zaantje_visual_alg.jpg" width="320" /></a></div><br /><span style="font-family: georgia;"><br /></span><p></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><i> ‘Hoor je hoe het klinkt, m’n zoon?’</i></span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><i> Zo spreekt de
koning op z’n zottetroon.</i></span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Preston Losack, een
Amerikaan uit Texas, leeftijd onbekend, beloofde een decennium
geleden nog monnik in een rooms-katholiek klooster te zullen worden.
Hij is alweer een jaar of drie een opvallend vogelvrije verschijning
in het Fries-provinciale letterland. Zijn Nederlandstalige
onzin-klankgedicht ‘Zottetroon’ werd niet zo lang geleden door
Joël Hut knap in het Fries vertaald, en Eppie Dam doopte het
Engelstalige ‘To dry feet’ in het Fries ‘Om drûge fuotten’.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Nu brengt het
algemeen-culturele tijdschrift <i>De Moanne</i>, uitgegeven door de
Afûk, zelfs een heel katern met gedichten die zijn geïnspireerd op
enkele ‘meertalige gedichten’ en het ‘fluïde taalgebruik’
van Losack. Al met al tijd voor een nadere kennismaking met de
aanstichter.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Na het prachtige,
in het juli-2021 nummer van het magazine <i>Lette</i><i>r</i> en op
de website van Leeuwarden City of Literature gepubliceerde
‘omgekeerde-Brodsky’ gedicht ‘To dry feet’ is wel duidelijk
dat Losack een gaaf gedicht in zijn moedertaal, het
Amerikaans-Engels, kan schrijven. Inmiddels zijn er echter ook enkele
verzen of teksten van zijn hand verschenen waarin verschillende
talen, het Engels, Nederlands en Fries, door elkaar worden gebruikt.
Het literatuurtheoretische en tegelijkertijd politiek-ideologische
aspect van die ‘meertalige gedichten’ past blijkbaar goed bij de
UNESCO-organisatie City of Literature, die deze teksten uitdraagt als
voorbeelden van actuele, eigentijdse poëzie in Fryslân.
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Wat beweren die
gedichten van Losack dan precies? Dat is nog niet zo gemakkelijk te
zeggen. Laten we eerst vragen waarom (en waartoe) ze worden
gewaardeerd. In Tresoar werd op 26 januari van dit jaar het online
zetten van Operaesje Fers gevierd met voordrachten van verschillende
dichters die behoren, zo werd gesteld, tot de (gesubsidieerde)
‘dichterscollectieven Rixt en Dichter Bij Leeuwarden’. Inclusief
Losack, die volgens meedoenerlijsten echter niet bij een van die
collectieven is aangesloten. De happening werd aan ons werelddeel
gepresenteerd met een duidelijke rode draad. De aankondiging van
Tresoar beloofde voordrachten van ‘gedichten (..) dy’t passe by
de sfear dy’t de oprjochters van Operaesje Fers foar eagen hiene:
poëzy op fernijende wize ûnder de minsken bringe’.<a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote1sym" name="sdfootnote1anc"><sup>1</sup></a>
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> De ‘vernieuwende
wijze’ waarop poëzie naar voren wordt gebracht was wat Operaesje
Fers betreft zowel een vorm- als een sociaal experiment. Rond 1970
bracht een groep Friestalige dichters per telefoon poëzie ten gehore
die een nieuwe, maar ook een zo breed mogelijke bevolkingsgroep voor
Friestalige poëzie moest interesseren. De gedichten die de
dichterstelefoon tentoonspreidde, maken gezamenlijk de artistieke en
democratische raison d’être van het experiment uit. Ze laten een
grote verscheidenheid aan stijlen, literaire tradities en aangesneden
thema’s zien. Maar ze hebben allemaal gemeen dat ze Friestalige
kunstuitingen zijn, wier eigenheid en uniciteit nauw verbonden is met
de klanken en betekenissen (het historisch-sociale referentiesysteem)
van het Fries.
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Hoe pasten de
voordrachten van Ilse Vos, Marije de Lange en Preston Losack
eigenlijk bij dat plaatje: ‘de sfear dy’t de oprjochters van
Operaesje Fers foar eagen hiene (..)’?</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> De Friestalige Ilse
Vos, die onder meer in opdracht van de Provinsje Fryslân een gedicht
schreef om terugkerende Nederlandse olympische sporters welkom thuis
te heten, noemt zich liever ‘woordkunstenaar’ dan dichter. Een
zelfportret op de website van Dichter Bij Leeuwarden: ‘Schrijven is
de wortel van het web dat mijn passies met elkaar verbindt. Woorden
zijn dragers van betekenis. Graag speel ik met deze betekenissen, en
onderwijs ik anderen hetzelfde te doen. Vervormen van realistische
dagelijkse zaken tot een nieuw abstract metaforisch beeld vind ik de
leukste uitdaging.’</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> De Nederlandstalige
Marije de Lange, zelfportret op de website van Dichter Bij
Leeuwarden: ‘Verhalen en woorden geven mij moed, een ander
perspectief, ruimte, begrip. Laat mij jou een kleine ontsnapping
geven met mijn verhalen. Zodat je weer onbegrensd kunt dromen, net
als toen.’</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><a name="aef71"></a> De
meartalige Preston Losack, op zijn eigen website
prestonlosack.medium.com: ‘I write a lot of formal poetry, and I’m
dabbling in short stories. Every now and then, that philosophy
background gurgles up a rant. Medium.com is a place for me not only
to do all of that, but I also want to interact with other artists. I
want to receive criticism from the literary community here and help
others with what I’ve learned.’</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Een sympathiek
allegaartje, deze UNESCO-dichters die de afgelopen jaren volop
waardering krijgen van niet alleen City of Literature, maar ook van
de provincie, Afûk, Tresoar, OpenUp Live, Explore the North en wat
heb je. Maar zó interessant lijken hun visies op poëzie toch ook
weer niet? In ieder geval denken alle drie die afdeling wel met wat
clichés af te kunnen doen. De een wil spelen met betekenissen, de
ander vooral onbegrensd dromen, en de derde wenst student en leraar
tegelijk te zijn. In 2022 nodigden de <i>Leeuwarder Courant</i> en <i>De
Moanne</i> zes ‘nieuwe schrijvers’ uit om zich te buigen over het
thema ‘de kloof’, onder wie wederom Preston Losack. Zijn ‘spoken
word-tekst’ is te beluisteren en bezien op YouTube. Hoe leest dat
nu, zo’n drietalige tekst? ‘Lig maar even’:</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Ik haw de oarsprong
fan alle gedichten moete,
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> belang, geluid, en
duisternis en zand op druiven.
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> He is in the flies,
the pollen, the ljeppenpiep and
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> call, met zijn
gezicht vast op in ferrekter treaun.
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Poems are made of
the same stuff as
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Old Polaroids –
the ones met haar lach
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> toen het momenteel
zo mooi was,
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> gevangen in beeld
and forgotten in the leaves
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> of an old agenda
tussen de reiskaartjes.
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Take the moment –
forget it all. All of it.
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> And loafe. Hoe
lang? Lang genoeg. En it
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Is genôch –
whether an era or a few civilizations
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> long – to feel
the press of its thighs and
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> the soiled salinity
of its teaken musk.
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Origin, meet reader
– kinne jimme inoar?
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Do you share its
bee-hum pulse, while the foreplay
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> of grasbladen
kietelt ’tween your toes? It
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> smells of cowshit
with its crooked little smile,
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Each broken or
missing tooth met z’n eigen verhaal.
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Precious,
precocious little mama, all cute and
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> freckled, lig even
op aarde naast me. Hou
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> graag m’n hand
vast, verwarmd tot de punt
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> where the sweat of
my hand borne of the sweat
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> of your hand feeds
the hayfeverish hynsterblommen.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Let the mites and
lieveheersbeestjes kriebel a jig
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> on the follicles
left after his morning’s shave
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> voor ze omspringen
naar een lam of fûgelsfear of
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> in grêf fan
calcite and noisemaker junk, if but
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> a moment. Eén dag
en één nacht, faaks foar altiid.
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Muse – meisje
whose hair fans air atop een fiets,
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> would that the
whole of my life be with you
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> so well wasted, as
der tiid genôch is.
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Is er tijd genoeg?
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Heb je tijd?
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> 40 uren per week
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> ongeveer,
bijvoorbeeld?
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Sorry voor het
storen, maar
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Do you have the
time?
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> How about next
August then?
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Kwart voor elf.
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Tussen de andere
afspraken?
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Heb je dan tijd?<a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote2sym" name="sdfootnote2anc"><sup>2</sup></a>
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Met die drie talen
heeft een beetje scholier niet veel moeite, zo merkt u al meteen bij
het lezen. Het in het Nederlands geschoolde, in het Fries opgegroeide
en onder het Engels bedolven brein legt snel de connecties en volgt
moeiteloos het ritme. Maar is de ervaring van taalbeheersing
voldoende om ons warm te maken voor een drietalige tekst? Gaat het
hier eigenlijk wel om een gedicht? Dat hangt ervan af wat je onder
een gedicht verstaat. Volgens Wikipedia is een gedicht ‘(..) een
(literaire) geschreven, gesproken of gezongen tekst, die met klank,
ritme of beelden een esthetisch of ander effect beoogt (..)’. Maar
dat kan allemaal ook wel in een prozatekst. En zo leest Losack ook
voor: als een spraakwaterval, alsof hij een prozatekst leest. ‘Lig
maar even’ afficheert zich dan ook als een sterk ritmische, op
indrukken en contrasten gerichte spoken word-tekst.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Oxford Languages
geeft deze, wat mij betreft betere defintie van een ‘poem’: ‘a
piece of writing in which the expression of feelings and ideas is
given intensity by particular attention to diction (sometimes
involving rhyme), rhythm, and imagery’. ‘Intensity’: poëzie
als idealiter de meest geconcentreerde en betekenisdichtste vorm van
taalgebruik. ‘Diction’: niet alleen klank, maar ook de context
van klank; de klinkerbuigingen en medeklinkeropvolgingen zijn
onlosmakelijk met een (één) taal en een (één) talig
referentiesysteem verbonden.
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Drietalige teksten
zijn erop gericht die eentalige kern van een poëzie te ondergraven.
Maar welke winst levert dat precies op? Het heeft iets van kernfusie:
je stopt er bergen energie in, en er komt te weinig uit. Dat komt
doordat de synthese in zo’n drietalige literaire fusie al snel
wordt gefrustreerd door de moeite die het de dichter/schrijver kost
om het toevalsaspect in bedwang te houden. De schrijver moet
besluiten welke tekstgedeelten hij in welke taal zal stellen; zijn
keuzes zal hij extra willen beargumenteren, want hij wil niet graag
de indruk wekken zomaar wat te doen. Losacks troefkaart bijvoorbeeld
is de Fries-Hollands-Amerikaanse vriendschap. ‘Typisch Friese’
zaken – dingen en begrippen waarmee Friezen zich gemakkelijk
identificeren, of waar ze snel een emotie bij voelen - worden in alle
drie gebruikte talen weergegeven: ‘ljeppenpiep and / call’,
‘grasbladen’, ‘cowshit’, ‘hayfeverish’, ‘hynsterblommen’,
‘lieveheersbeestjes’.
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> De achterkant van
het gelijk is dat zo’n gedicht de diepte van het eentalige klank-
en referentiesysteem moet missen. Het kan die snel eventjes
aanduiden, maar veel minder gemakkelijk inhoudelijk en auditief
consequent exploreren. Zodoende maakt het niet optimaal gebruik van
de akoestiek van één taal. Het heeft meer aandacht voor het ritme
van de stok dan voor de klank van de trommel.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Van dergelijke
reserves of kanttekeningen is bij het Provinciaal Literair Complex
echter niet veel te merken. Nu gun ik iedereen z’n traditie of
experiment, en wens ik u allen de ambitie van een vernieuwer toe,
maar de kwestie is zo langzamerhand wel deze: hoe het toch kan dat in
Fryslân juist in drie talen geschreven gedichten zo veel honneurs
ontmoeten? Misschien niet meteen van doorsnee lezers, maar zeker wel
van ‘it establishment’, om maar eens een begrip van Tony Feitsma
te gebruiken. Een establishment dat dan ook nog de literaire erfenis
van Operaesje Fers durft te claimen.
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Het kan niet anders
of de boosdoener heet: ideologie. City of Literature, de provincie
en haar subsidiënten wekken in de werkelijke wereld de indruk dat ze
liever Nederlands- en Engelstalige culuuruitingen zien dan
Friestalige. En als het echt niet anders kan, dan maar drie dooreen
voor de prijs van één.</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Dat alles neemt
zeker niet weg dat van Losack nog het een en ander te verwachten
valt, als hij voortaan tenminste dat drietalige geknutsel achterwege
laat. Hij helpt er de poëzie niet mee, en hij helpt er de Friese
literatuur niet mee. Het zou bijvoorbeeld de moeite waard zijn als
Losack eens gewoon in zijn moedertaal – want Engels kunnen wij
inderdaad lezen - in proza, poëzie of spoken word zijn licht liet
schijnen over zijn jeugd in Texas, zijn vroeger uiterst
conservatief-katholieke overtuigingen (‘a church that allows
relativism is a danger’),<a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote3sym" name="sdfootnote3anc"><sup>3</sup></a>
zijn indrukken van Fryslân of Nederland en zijn pogingen ‘to break
through the language barrier in business’.
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Drietalige kunst in
Fryslân, zoals nu wordt gepropageerd, stoelt op een gesubsidieerde,
aan politieke voorwaarden verbonden kunstideologie die politiek en
bestuur naar de mond praat. Nog afgezien van hun essentiële
Friestaligheid: óók zulke literatuur hadden de dichters van
Operaesje Fers toch zeker niet voor ogen.
</span></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"> Die dichters kozen,
als we de spannende verhalen van de Ouden moeten geloven, nog met
hart en ziel voor hun verdrukte minderheidstaal; die timmerden zich
aan een lekke schuit een slag in de rondte; die gingen, ‘Tsjoch
op!’ zingend, zinderend en sissend tenonder.</span></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><b><span style="font-family: georgia;">Noten</span></b></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"> </p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote1anc" name="sdfootnote1sym">1</a> https://www.tresoar.nl/nieuws/audioopnames</span></p>
<div id="sdfootnote2"><p class="sdfootnote"><span style="font-family: georgia;"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote2anc" name="sdfootnote2sym">2</a> <i>Leeuwarder
Courant </i>(30 july 2022) 28.</span></p>
</div>
<div id="sdfootnote3"><p class="sdfootnote"><span style="font-family: georgia;"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote3anc" name="sdfootnote3sym">3</a> ‘Pope
Benedict leaves mark on church in Texas’, <i>Houston Chronicle </i>(11
februari 2013): ‘Preston Losack said he welcomes the revival of
core Catholic values. The Dallas native is studying in a Louisiana
seminary to serve in the Diocese of Beaumont. ,,I will remember him
as the pope that aimed for authentic Christian unification,”
Losack said. ,,He believed that a church that allows relativism is a
danger. He aims to unite the Catholic Church under a true orthodoxy,
have a real understanding of the truth that is the Catholic
doctrine`.’</span></p>
</div>Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-26523195252617800122023-01-05T10:09:00.004-08:002023-01-05T11:05:26.442-08:00Publikaasjes Sytse Jan van der Molen yn Frysk en Frij (1949-1990)<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5ylLFILrpASR07dtX6FuAV8YkSgSnbEmvUSAYOyoaGAJ6QRypk8tg2OnMvy0koFcQpvRmH-khhsgYtT12v0uTI3n6CBdtpCSAeDoKt3QsfbUAHCzrs79kw4eItuX12bSo1h2JjRf_W01fOcZD8eURyG9xVR2ym8IkXP8tiyoByIBtnRm5SEgEuW_h/s616/Langs%20Frieslands%20oude%20boerderijen.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="616" data-original-width="360" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5ylLFILrpASR07dtX6FuAV8YkSgSnbEmvUSAYOyoaGAJ6QRypk8tg2OnMvy0koFcQpvRmH-khhsgYtT12v0uTI3n6CBdtpCSAeDoKt3QsfbUAHCzrs79kw4eItuX12bSo1h2JjRf_W01fOcZD8eURyG9xVR2ym8IkXP8tiyoByIBtnRm5SEgEuW_h/s320/Langs%20Frieslands%20oude%20boerderijen.jpg" width="187" /></a></div><br />De ôfskied nimmende haadredakteur fan de Ljouwerter, dy't neffens eigen sizzen skrokken is fan it "nasjonalisme" yn Fryslân, set flak foar syn fertrek noch efkes gau Fryske kollumskriuwer Martsje de Jong bûtendoarren. Ynruile foar in rapper mei in 'kosmopolitysk lûd', lies ik hjoed. As hert ûnder de riem foar Martsje, myn LC-kollega's en eltsenien mei belangstelling foar Fryske folks-, gea- en skiedkunde hjir alfêst diel I fan myn bibliografy-op-kommendewei fan net ien oars as Sytse Jan van der Molen: syn publikaasjes yn Frysk en Frij, sa't ik se fine koe yn de digitale catalogus fan Tresoar. (Mei Nl.-talige subtekst, foar alle oaren.)<p></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">Graach dien.</p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Wurdt it Amelân Fryskeroan? Gâns tarin fan de fêste wâl,
binammen to Nes’, (25 februari 1949)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Fan “Rune-terp”
en “Iduna-hichte”: Tiede Roelofs Dykstra as romanticus’, (15
april 1949)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Frysk bloed
tsjoch op! Yn 1875 ta Frysk Folksliet wurden’, (13 mei 1949)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Uilkema syn
libbenswurk leit forsille: dit is ek Fryske tragyk’, (22 juli 1949)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Pleatseboek’
[recensie; G.J. Bouma], (16 juni 1950)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Oare folken,
deselde doelen. It Jeropeesk Kongres to Ljouwert’, (7 juli 1950)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Hynljippen sil
725-jierrich bestean bitinke. Oantinken oan it great forline’, (11
augustus 1950)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Wy hawwe praet
mei Abe Brouwer, skriuwer fen it iepenloftspul foar Hylpen’, (18
augustus 1950)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Brouwer syn
Hylper iepenloftstik’ [recensie; Abe Brouwer], (1 september 1950)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Hat it Frysk
cabaret wier in goede kâns? De praktyk hat op dizze fraech al andert
jown’, (17 november 1950)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Hwer komt de
Hylper klaeijinge wei?’ [recensie; Sixma van Heemstra], 50 (22
december 1950)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De rechtsomgang
van Franekeradeel, 1406-1438’ [recensie; G. Overdiep], (9 februari
1951)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Wurdt it
Frysk-eigene strak faci? Jongerein wit neat fan âldfaers erf ôf’,
(13 april 1951)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Hoe moat ik hjir
hjitte? Inkelde tinzen oer it beskermjen fan strjitten’, (30 mei
1951)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De Famde fan de
Lytse Pôle: Skiermuontseager lietsjes en Skiermuontseager tael’,
(29 juni 1951)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘It Fean tsjocht
de feestjûpe oan. Fan feankoloanje ta sintrum fan greate krite’,
(6 juli 1951)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Tiede Roelofs
Dykstra; in warber strider foar Fryslân; syn kontakt mei de Dútske
folklorist Johann Wilhelm Wolff’, (16 november 1951)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Petrus Thaborita
troch in kultuer brul. [ensafh.]’, (? - 1952)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Hja binne net út
it doarp wei. Achtsje de bitsjutting fan de doarpsgemienskip net to
lyts’, (20 februari 1953)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘It oeleboerd’
[recensie; W. P. Zeilstra], (15 november 1956)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘It effekt fan
Fryske nammebuorden kin nea heech genôch oanslein wurde’, (8
februari 1957)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Nimmen is sa
benijd nei de boumaster as de skriuwer’, (17 september 1957)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Boeken fan
stúdzje en sneuperij’ [recensie; diversen], 43 (8 november 1957)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘In
leafdesferklearring oan Skylge’, (31 december 1957)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Register op De
geschiedenis van het Bildt’ [recensie; H.S. Buwalda], 2 (17 januari
1958)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De Lemster aek
hat syn boek krige’ [recensie], (31 januari 1958)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Moarnier komme de
timmerlju’, (14 februari 1958)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Gjin Frysk yn
Marder Museum. Foar bist en plant hat Gaesterlân geef Frysk’, (6
juni 1958)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Folklorist
fortelt hoe’t er Fryslân fûn. Fan romantyske
jongfeinte-opstigings mei niget oan feiten en sifers’, (27 juni
1958)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De kloklieder fan
de Súdeasthoeke’ [recensie; Sjoerd van der Schaaf], 27 (11 juli
1958)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Skûtsjesilen’
[recensie; L. Pietersen], (5 september 1958)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Schola Alvini’
[recensie; Anne Wadman], 44 (14 november 1958)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Merkegasten yn
Drachten. Bêst stik Frysk kabaret fen “De Spinnekop”, (5
februari 1959)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Soldaten en
muzikanten’ [recensie; Pieter Terpstra], (15 mei 1959)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Hoe wennet it it
yn it nije Drachten?’, (20 februari 1959)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De Lauwerssee wie
2000 jier lyn noch lân’, (9 oktober 1959)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Bibliografy fan
Fryslâns Súdwesthoeke’ [recensie; O. Santema], (12 februari 1960)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Skiednis en kunst
by stambuorren’ [recensie], (10 juni 1960)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Noardfryske
fersen yn ús Frysk taljochte’ [recensie; Johannes Hansen], 40 (14
oktober 1960)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Oantinkens oan
Jacob Haantjes’ [recensie; Jelle Brouwer], 40 (14 oktober 1960)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Fryske folklore
mei net útrinne op in “op tou sette fortoaning”’, (13 januari
1961)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Friesche
Boerepractica’ [recensie; Petrus Baerdt], (27 januari 1961)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Genealogysk
Jierboekje 1961’ [recensie], (27 januari 1961)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Het verloop van
het Nederlandse sprookje’ [recensie; Maartje Draak], (27 januari
1961)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De heidorpen in
de noordelijke Wouden’ [recensie; J.J. Spahr van der Hoek], (27
januari 1961)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Minne Simens
libben en wurk’ [recensie; J.A. Brandsma], (27 januari 1961)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De historie gaat
door eigen dorp, deel VI’ [recensie; A. Algra], (3 februari 1961)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De Mantgumer
siktary-amtners waarden wekker’, (10 maart 1961)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Yn Fryslâns
Súdeasthoeke lôgje moandei de peaskebulten wer’, (31 maart 1961)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘In werwurd foar
de amtners op de sikterije fan Baerderadiel’, (21 april 1961)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Frije Fryslannen
droegen stikken by ta it Frysk Jierboek 1961’, (14 juli 1961)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Yn Boalsert komt
ankomme jier in great folksdounsfeest’, (4 augustus 1961)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Keatsen yn
Fryslân’ [recensie; J.J. Kalma], (11 augustus 1961)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De
Skiermontseagers hawwe no wat to lêzen krige’, (18 augustus 1961)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Rekreaasje en
kultuertechnyk slane langer yn Fryslân foar master op’, (22
oktober 1961)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Kultuertechnyk
makket it lânskip steryl en nofteren’, (27 oktober 1961)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Rekreaasje is
hwat oars as in húskekoloanje bouwe’, (?-1962)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Plaetizergoarre
yn Fryslân fornielt it krewearjen fan skientekommisje’, (4 mei
1962)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Hollânske
strjitnammen yn Westdongeradiel mei de Fryske derûnder’, (18 mei
1962)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Skiermûntseach:
in rêstich eilân’, (10 augustus 1962)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De Saek M. P.’
[gedicht], (19 oktober 1962)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Ienris hie dizze
gemeente twa gritenijhuzen’, (23 november 1962)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Fryslân moat
eigen iepenloftmuseum hawwe; “Arnhem” rekket stadichoan fol’,
(1 februari 1963)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Fiifentweintich
jier Fryske Akademy’, (16 augustus 1963)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De Ostfriesische
Landschaft is warber op it boekemêd’, (18 oktober 1963)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Hoe skrive wy in
’t Bildts?’ [recensie; H. S. Buwalda], (10 januari 1964)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘It Bildtse
Kuikskaei’ [recensie; R. S. Roarda], (10 januari 1964)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Nammen út de
bylagen fan de sintinjes fan it Hôf fan Fryslân’, (10 januari
1964)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De Burkery of it
BoereBedrief’ [recensie; Jelle Brouwer], (31 januari 1964)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De Súdwesthoeke
as stúdzjemêd’ [recensie; Klaas de Vries], (31 januari 1964)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Fryske wetten fan
prof. Buma en Ebel yn it Dútsk oerbrocht’, (13 maart 1964)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Genealogysk
Jierboekje 1964’ [recensie], (10 april 1964)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Grêfskriften fan
Ljouwerteradiel’ [recensie; R.S. Roarda], (8 mei 1964)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Tink om ’e hin
mei de gouden aaien’, (15 mei 1964)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Hogerhuzen hiene
frijspraak fertsjinne, seit dr. Hannema’, (29 mei 1964)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Fryske fersen yn
in Hollânsk bondeltsje oer de âld Sudersé’ [recensie], (10 juli
1964)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘In Sealter
blomlêzing’ [recensie], (17 juli 1964)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Fynsten út
Fryske Groun biljochtet ús skiednis’ [recensie], (17 juli 1964)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Fryske Archyfrige
in nij en wichtich ûndernimmen’, (18 september 1964)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Flylân jout it
forkearde foarbyld’, (24 december 1964)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘It Waed droech?’,
(29 januari 1965)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De postiljon van
de Cocksdoarp. Een relaas van wadloperij’ [recensie; D. H.
Schortinghuis], (19 maart 1965)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Us
kompanjonsfearten wurde damme’, (3 juni 1966)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Fryske pake
skreau tophit’ [ingezonden], (1 maart 1975)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Jitris: Biodyn’
[ingezonden], (29 november 1975)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Gjin wurden
foar’, (19 maart 1977)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Bliid wêze mei
ôfskaffen berop op ’e Kroan?’, (17 december 1977</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Is de dyk “De
Ryp” nei Mullum in “graedmjitter”?’, (25 maart 1978)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Het ontstaan van
Friesland Noordhoek’ [recensie; J. W. Griede], (3 juni 1978)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Man en frou is
twa’ [recensie; L. L. Dijkstra en L. T. de Vries], (20 oktober
1978)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Skylgers lulk,
doe’t harren folksdûnsen ôfsnobbe waarden’, (19 september 1981)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear’,
(10 oktober 1981)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Friesche
sterrekonst’ [recensie; H. Terpstra], (24 oktober 1981)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear’,
(31 oktober 1981)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Yn’e Legeaën
kleuret de sunt-Martensbult de jûnsloft read’, (7 november 1981)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear’,
(14 november 1981)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De dea yn
millimeters’, (14 november 1981)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear’,
(28 november 1981)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Hie Eeltsje
Halbertsma syn Langsleattemer Man fan in Skotse dichter en net fan it
folk?’, (5 december 1981)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Bûtendyks lân:
der by troch’, (19 december 1981)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De prins op
frijersfuotten’ [recensie; Ype Poortinga], (9 januari 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
wâlfisktsjeaken as sarken op it eilân Flylân bewarre’, (9
januari 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
op Harkema State by Tsjommearum moat it ienris wakker spoeke hawwe’,
(16 januari 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear’,
(23 januari 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de “jitsluven” fan Kammingahûs’, (30 januari 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear’,
(6 februari 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Hoefolle âlde
sinnewizers soene der yn Fryslân wêze?’, (13 februari 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
‘It Alddjip by de Sweach wie ienris in “keninklike stream”’,
(20 februari 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear,
(27 februari 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De hân ûnder de
tekkens’, (27 februari 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Yn it Geastmer
hûnegat sit Romeinske tsjettelstien’, (27 februari 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
wêrom stiet Sint Michaël mei de draak oan it Harnzer stedhûs?’,
(6 maart 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De Syl mei de
gevels en de piip, it moaiste hoekje fan Dokkum’, (13 maart 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘It iisfûgeltsje
fan Swol’, (13 maart 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
sinnewizers’, (13 maart 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘In boek oer de
Friezen’, (20 maart 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Jan Ritskes
Kloosterman moast neat fan it nije buorkjen ha’, (27 maart 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Printebibel wie
it foarbyld fan de folkskeunst oan in skûtsje’, (27 maart 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Sollisitaasje’,
(27 maart 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear’,
(3 april 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
wat jin net ferjit – it boat’, (10 april 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘It wurd
“tsjotter” stiet net yn it wurdboek fan Waling-om’, (17 april
1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Kritisch
Faunabeheer hat neat mei it CRM te krijen’, (17 april 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear’,
(17 april 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘”Monumintesoarch”
reaget yn ús doarpsgesichten om’, (24 april 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Wat jin net
ferjit’, (1 mei 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear’,
(8 mei 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘It ferrie fan
pake en beppe’, (15 mei 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear’,
(15 mei 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Greidloegje en
sturtswylje: in antwurd oan Jan Post’ [ingezonden], (29 mei 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Wybrand de Geest’, (29 mei 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Minderheid en
namenplan’ [ingezonden], (8 juni 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
it Amelanner bankje (..)’, (12 juni 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Net ien, mar
trije fiskershúskes yn Moddergat ferwachtsje jimme’, (26 juni
1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear’,
(17 juli 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
it Popta-Slot te Marsum is de Peinzer toer yn fermitsele’, (7
augustus 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
net allinne de eilannen, ek de Wâlden hawwe op plakken dunen’, (28
augustus 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
wêrom in swan op it hingelboerd (..)’, (11 september 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De demonstraasje
fan 1930’, (11 september 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear’,
(18 september 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de riedsels yn it Dokkumer stedhûs’, (25 september 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Hegebeintum hat de heechste terp mar der is net folle mear fan oer’,
(2 oktober 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Kijk op het
groene Friesland’ [recensie], (9 oktober 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
as Amelanner dykjes trochbrieken swommen de robben yn ’e mieden’,
(9 oktober 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de Ouster Trijegeaën’, (16 oktober 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Aldheidskeamers
jouwe ûnbekende kaarten fan ’e Súdwesthoeke út’, (23 oktober
1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
steatejacht Friso is it wurdich, dat de Provinsje der goed op past’,
(23 oktober 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Ik bin al 78 jier
altiten siik’, skreau Nynke fan Hichtum yn 1938’, (6 november
1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear’,
(6 november 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
grêfstien op Oerterpster hôf lit sjen: sa seagen âldste mûnen der
út’, (30 oktober 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de wetterhûn heart ek ta it “Frysk-eigene”’, (6 november 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
dêr’t by Wierum “de dyk it lân omklammert” slacht it wakker
ôf’, (13 november 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
seldsume Boazumer “Majestas Domini” by restauraasje yn 1941
ûntdutsen’, (20 november 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear’,
(27 november 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de Slotpleats te Bakkefean is in oantinken oan it Blauhûs’, (4
december 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
“It Spylske Hûs” op Skylge skreau Tamminga in fleurige ballade
oer’, (11 december 1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Wat hawwe de
roubuorden yn de Fryske tsjerken te betsjutten?’, (25 december
1982)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
wêr stean yn Fryslân klokhuzen en wêr hawwe se ienris stien?’,
(8 januari 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Ealsum mei syn geve terp, wie it net in skilderij?’, (15 januari
1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
gevel fan Snitser stedhûs is moai steal fan Frysk rococo’, (22
januari 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Ljouwerter boumaster skoep Rinia State te Aldemardum’, (29 januari
1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
foar in prikwei moatte wy net mear yn Nij Beets wêze’, (5 februari
1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
gevelstien by de Skânsterbrêge (..)’, (12 februari 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Fryslân sloech sels ek jild, bygelyks de sulveren “dikketon”’,
(19 februari 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de Skylger Friezen hawwe har lang Hollanners field’, (26 februari
1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
fan bûgjen frjemd (..)’, (5 maart 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
troch Victor de Stuers is de Snitser Wetterpoarte behâlden’, (12
maart 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
op 3 jannewaris 1880 sloech de reddingboat fan “West” om’, (19
maart 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Boalsert soe syn koarbanken yn 1879 hast ferspile hawwe!’, (26
maart 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de obelisk op ’e Nije Silen; Dokkum fan ’e see ôfsletten’, (6
april 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De Fryske
Admiraliteit hie yn Dokkum in heale ieu syn sit’, (16 april 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
hoe is it Oranjewâld by it Fean oan syn namme kommen?’, (23 april
1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
tegelskilderijen waarden makke yn Makkum, Boalsert en Harns’, (30
april 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Hûndert pûn
klûntsjes en in karre fol lytsjild’, (7 mei 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Tsjom hat de heechste toer, mar wa wiene de lyntsjesnijers?’, (21
mei 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de Sunterklazepleats fan Iens: hoe’t in teltsje ta sêge waard’,
(28 mei 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de gevelstien mei “Aed Lewerd”; it âldste Fryske opskrift yn ’e
stêd?’, (11 juni 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
dit bleau der oer fan Sigerswâlde’, (25 juni 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘In earelist fan
skippen, úthelle op ’e helling op ’e Jouwer’, (6 augustus
1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De grutste
einekoai fan Fryslân is te finen by it doarp Bakhuzen’, (27
augustus 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Hop hop, Hynke.
Voetpaden door de gemeente Kollumerland’ [recensie; J. A. Bakker],
(27 augustus 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
it ûleboerd al in heale ieu te pronk op in stedskoalle’, (10
september 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Amsterdamske jildman hat Westergeaster Mar droechmakke’, (17
september 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de Poppestien yn Burgum hat in reis fan komsa meimakke’, (1 oktober
1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
“sa lang as Berltsum”, jawis, mar Holwert kin der ek wat mei’,
(8 oktober 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
gletsjers út ’e Iistiid leine grûnslach foar guon marren’, (15
oktober 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de Stenen Man dy kykt an fan achteren en fan foaren’, (22 oktober
1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Fryske en
Aldfryske fûgelnammen’, (29 oktober 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
it Poepekrús oan ’e Harstewei wurdt noch altiten opmakke’, (5
november 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
der binne noch mar inkelde pleatsen mei in lykdoar’, (12 november
1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
“dêr leit it doarpke sa smout yn it beamt’, dicht Obe Postma’,
(19 november 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Bisschop skildere
“Troudei yn Hynljippen” net nei it libben’, (26 november 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De Boalserter
Trekdyk’ [recensie; H. W. Kuipers en J. E. Valkena], (26 november
1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Engelsmanplaat’,
(26 november 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Brantgum ûnder de snie; al hie Ids Wiersma it úttekene’, (3
december 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
sintrale Apteek te Ljouwert is geef foarbyld fan Jugenstil’, (10
december 1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
drinkensdobben op ’e Klaai koartsje langer hurd yn’, (24 december
1983)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
yn it Moddergat hinget no in “blaas”-model yn ’e tsjerke’, (7
januari 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De
erbaaiersbeweging op ’t Bildt’ [recensie; H. S. Buwalda], (14
januari 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘In string fan
koweblommen’ [recensie; Pyt Idzinga], (14 januari 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Sa seach Nessumer
buorren der sa’n twahûndert jier lyn út’, (14 januari 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Bonifatius syn byld hat yn 1954 te Dokkum plak krige’, (21 januari
1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Kostgongers fan
de Hear’ [recensie], (21 januari 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
seelju en loadsen (..)’, (4 februari 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
diggelguod út ’e terpen wie ienfâldich mar bikkelhurd’, (11
februari 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de pleatsen fan Ids Wiersma koarte langer omraken yn’, (25 februari
1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
it doarpke Duerswoude is fan ’e kaart en heart by “Wynjewoude”’,
(3 maart 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
sette de Linde ienris útein yn in potstâl yn it lytse Tronde?’
(10 maart 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de krite Gaasterlân hat net altyd sa boskich west’, (17 maart
1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Makkum krige der Statum by en sa waard it in “vlecke”’, (24
maart 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Tryater en it
Frysk’, (24 maart 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
yn Dellebuorren kin it by jûntiid sa stil en hoar wêze’, (31
maart 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
is Boarn nei de Boarn of is de Boarn nei Boarn neamd?’, (21 april
1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Sjoch ús toer
dêr stean, sterk en swier, skreau Folkertsma’, (7 april 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
yn Mitselwier is it âlde bewarre en it nije net keard’, (28 april
1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Balk hiet ienris
Wikelder Balk, mar wêrom eins?’, (5 mei 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Ynstjoerd: twa
antwurden oer Boarn’, (12 mei 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Beowulf. In
proaza-oersetting út it Ald-Ingelsk’ [recensie; Jelle Krol], (19
mei 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Ids Wiersma tekene in seldsume potstâl yn Duerswâld mei boerespul’,
(19 mei 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De Gasterlânske
kliffen binne al lang gjin “echte” kliffen mear’, (26 mei 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Dokkum bewarret it byld fan de dolsters út Wierum’, (9 juni 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Yn Fryslân wurdt
noch op goed santich plakken merke hâlden’, (14 juli 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘By de Far lâns’
[recensie; W. P. Vellinga], (4 augustus 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Dit folk’
[recensie; Joop Verbeke], (4 augustus 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
is it Freuleleantsje by Marns nei frelle Quirina neamd?’, (18
augustus 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Simmerdyk II’,
(1 september 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Miscellanea
Frisica’ [recensie], (8 september 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om ’e wivedei
hinne’ [recensie; N. M. Postema], (15 september 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Frysk op ’e buordsjes, hoe stiet it der winliken mei?’, (15
september 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Pleatslike
skiednis’ [recensie], (15 september 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Frisia
Illustrata’ [recensie], (22 september 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Murns krige nei de oarloch in nij klokhûs en dat kin besjen lije’,
(22 september 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
twa keppels oksen wiisden it plak oan foar de Nijlânster tsjerke’,
(29 september 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
ek it Frysk bûthús is al yn it museum opburgen’, (6 oktober 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘In stinzepoarte
hearde in dowematte of gibbeflecht by’, (13 oktober 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Fryslân is in
hierhûs’ [recensie; Rients Gratama], (20 oktober 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
houtmûne fan Drylts stie by âlds oan ’e Saan’, (20 oktober
1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Terschellinger
Jaarboek 1984’ [recensie], (20 oktober 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Ut, Tryater’
[recensie; Tryater], (20 oktober 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Frysk Wurdboek’
[recensie; J. Zantema], (27 oktober 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Roodbaard syn tún is op Stania State goed bewarre’, (27 oktober
1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘It muoit my,
notaris’, (3 november 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de Grouster tsjerke is al mear as acht ieuwen âld’, (3 november
1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Plantenammen yn
Fryslân’ [recensie; D. Franke en D. T. E. van der Ploeg], (3
november 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
stoeppeallen út Henegouwen waarden grêfsarken op Skylge’, (10
november 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Fogelsangh-State
as ús moaiste bûtenpleats priizge’, (17 november 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Dokkum hat twa
fan syn bolwurksmûnen bewarre’, (24 november 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘”West” moast
nei de brân fan it jier 1666 wer opboud wurde’, (1 december 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Jonkershûs waard
“Voormeer” en Van Heloma’s wiene ieuwenlang eigener’, (8
december 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Proza van het
platteland’ [recensie; Tr. Riemersma], (8 december 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Dantumadeel’
[recensie; H. M. van den Berg], (22 december 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Ljouwerteradiel’
[recensie; Gerben Abma], (22 december 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
in spinnekopke yn ’e snie: is dat gjin skilderijke?’, (22
december 1984)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De helte fan de
tsjerke fan Aldegea is romaansk fan styl’, (5 januari 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Penninga’s mûne
by de Jouwer wie oant 1900 warber oan ’e Saan’, (12 januari 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Ik wol it wol
wêze: ik ha in swak foar Swichum’, (21 januari 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Hat Marijke-muoi
wier tsjin de bern sein: “Mem bakt stro”?’, (26 januari 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Slomjende
krêften’ [recensie], (26 januari 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De stins
Martenastate is in pronkstik fan âld-Frjentsjer’, (2 februari
1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
wa’t “efter” de Wierumer toer sjocht, falt it wol slim ôf…’,
(9 februari 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
natoer moai oan de Linde troch it ferbaggeljen fan ’e klyn’, (23
februari 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De tiid hâldt
gjin skoft: Tetman wurdt hjoed santich jier’, (2 maart 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘It Hynljipper
skilderwurk stie yn ’e 18<sup>e</sup> ieu yn bloei’, (9 maart
1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Lyts monumint
bewarret it oantinken oan Klaarkamp’, (16 maart 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De hege mûne fan
Eanjum falt jin fan fierrens al op’, (23 maart 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Stannebuorster
preekstoel: in juwieltsje’, (30 maart 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Akkrumer “paradyske” (..)’, (6 april 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Crack-State,
dêr’t ienris de Anjewierster grytman wenne’, (13 april 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de Geastmer tsjerke is yn trije tiidrekken set’, (20 april 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
U. G. Dorhout priizge santich jier lyn it Sleattemer mar al’, (27
april 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Makkum hâldt de
eare op fan it Fryske diggelguod’, (4 mei 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Hea, wat soe dat
no wêze? In slimme frage, mar mei in andert’, (11 mei 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">In âld-Frysk bûthús
op in wier yn it Grouster Hoflân’, (18 mei 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Kânselarij is in
pronkje, mar hat neat “Frysk-eigens”’, (25 mei 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Nijwierster
folksdichter Anders Minnes krige byld yn syn eigen gea’, (1 juni
1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
sûnt 1942 stiet de wetterhûn kreas yn it offisjele stamboek’, (15
juni 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘In jurist as
amateur-biolooch’ [recensie; D. T. E. van der Ploeg], (29 juni
1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de stiet al in sipel op ’e toer, mar in fjoertoer is ’t net…’,
(20 juli 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de Delen; doe’t de klyn ferbaggele wie, koe de natoer syn gong
gean’, (10 augustus 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de spylder op ’e floite yn it Snitser stedhûs wurdt nea wurch’,
(31 augustus 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
it âlde Dokkum is sûnder mis in pronkstik fan in stêd’, (14
september 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
26 septimber 1345: Hollânske hearen tsjin Fryske boerefolk’, (21
september 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De Rottefalle
troch de ieuwen hinne’ [recensie; H. Keuning], (28 september 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Hylpen en de Boarnster toer hawwe itselde houten model’, (28
september 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Inventarisatie
archeologische monumenten in Friesland’ [recensie], (28 september
1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Harns tilt op fan ’e âlde gevels, mar dit is wol in pronkje’, (5
oktober 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De Rypster toer
sit noch foar gjin stoer Frysk eigens oan’, (12 oktober 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
boargemaster fan Boalsert hat yn 1709 moai plakje útsocht’, (19
oktober 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Snitser Martinitsjerke hat net in bytsje trochmakke’, (26 oktober
1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
grutte mûne te Marrum stiet krekt 140 jier op syn pôle’, (2
november 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Foghelsang State
Feankleaster, fan kleaster ta museumúthôf’, (9 november 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Ek
“Steatspinsjoen” makke Fryske film en ek dy bestiet noch
altiten’, (16 november 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘In lyts
werwurdsje op it besprek fan Gildemacher’ [ingezonden], (16
november 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘It pronkstik fan
Dokkum is it stedhûs by de Syl’, (16 november 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Schylge hat mar ien mûne, de “mol” fan Formearum’, (23
november 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
sokke stobben op ’e diken, it móast dêr wol spoekje!’, (30
november 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
see makke raar wurk op it Amelân’, (7 december 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘C. Roggen (85)
ferstoarn’, (14 december 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
sokke wâldhúskes wurde seldsum langer’, (14 december 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Douma State waard
Brandenburg en ferfear fan Langwar nei Tsjerkgaast’, (21 december
1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Droegeham, in
doarp op ’e sânen’, (21 december 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Kantekers’
[recensie; Douwe Tamminga], (21 december 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Neem nou
Friesland’ [recensie; Bas den Oudsten], (21 december 1985)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Fryslâns Admiraliteit stie yn Dokkum’, (11 januari 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
ieuwenlang is de klyn ta baalder turf ferwurke’, (18 januari 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Joast Hiddes
Halbertsma woe de “voces obscoena” perfoarst net mije’, (25
januari 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Lemster aken mar
ek seeskouwen’, (25 januari 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De slach by
Boksum’, (8 februari 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
it sabeare Trompshûs (..)’, (8 februari 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
wat in pypke by Barhûs jin fertelle kin oer it ferline’, (22
februari 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
yn Westergeast kinne wy samar dwers troch tsjerke hinne sjen’, (1
maart 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
foar 1978 seach it lytse tsjerke fan Jouswier der mar skurf út’,
(8 maart 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Gjin dyk bochtet
sa yn Fryslân as de Himdyk’, (15 maart 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de dobben yn ’e Wâlden binne oerbliuwsels út ’e iistiid’, (21
maart 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
op Skiermûntseach stean ál twa, mar der “wurket” mar ien
ljochttoer’, (29 maart 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de klinten yn ’e Wâlden binne gjin oantinken út’ e terpetiid’,
(12 april 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Ek op ús
eilannen binne de trije soarten heide alhiel thús’, (26 april
1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de earste pleats fan “Wâldsein” stiet sûnt 1783 yn Ypelskea’,
(3 mei 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Heart de Skotse
Trije ta it Frysk-eigene? II’, (3 mei 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de tsjerke fan Easterein stiet der mar wer kreas op’, (10 mei 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
it eilân Amelân hat yn it ferline hast op ’e helte midstwa
west!’, (17 mei 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
krûme sleatten binne gjin wurk fan minsken leart de Ried’, (24 mei
1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
as dit wrak op it Skylger strân mar ris prate koe’, (31 mei 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Oardiel en
krityk: kar út it wurk fan prof. dr. Godard Gosses’ [recensie],
(31 mei 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
tusken Wergea, Swichum, Goutum bochtet in “rivier” troch it lân’,
(19 juli 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
oan de pleatsen soe men it net sizze, mar de Amelanners praten
Frysk’, (30 augustus 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
ek Kolderfean en Blesdike hiene alear in “Fryske” toer’, (13
september 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
dêr’t de see jamk flammet op in hap út in Skylger hern’, (20
september 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de Fluezenwâl hat by ’t hjerst frijwat te hâlden’, (27
september 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘It Fryske Gea
komt al sûnt 1930 op foar natuer en lânskip te uzes’, (4 oktober
1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
langer as ieu sieten Siegers as mûnders op mole “Het Lam”’, (4
oktober 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
dit gropke is it begjin fan in rivier tusken twa Fryslannen’, (11
oktober 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Fryslân sjongt’
[recensie], (18 oktober 1968)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
it Feankleaster, in parkbosk yn ’e gritenij Kollumerlân’, (18
oktober 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Kaart van
Friesland – kaart fan Fryslân’ [recensie], (18 oktober 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Fryslân hat noch altyd in 75 sjeazen yn it F.S.S.’, (25 oktober
1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
it bochtet noch altiten slim fan Dokkum oant de Nije Silen’, (1
november 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Sweachster
grutteljushuzen fan Hûsman op ’e rigele set’, (1 november 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Ik ha ’t ris
hân…’ [recensie; Ype Poortinga], (8 november 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
is “Marten” it âldste húske (..)’, (15 november 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de plaknamme “Harns” is Frysk, mar “Harlingen” is Aldfrysk!’,
(22 november 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Woddenboek fan et
Westers’ [recensie], (22 november 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Yn it tsjerkje
fan Olterterp hingje alle roubuorden noch’, (29 november 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
in stjelp út 1914 te Húns; bewiis fan Meintema syn stribjen’, (6
december 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de Seeskou is as fiskersman op ’e Sudersee begûn’, (13 december
1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De Langslettemer
Man of hoe’t dokter Eeltsje Halbertsma him fersinde’, (20
december 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De Nijenhuzen fan
Skoaterlân’ [recensie; W. J. Nijenhuis], (20 december 1986)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
de Hantumhúster tsjerke is it wurdich en besjoch him ris’, (10
januari 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
fioelspile Wiger Michielse yn dit hearehûs yn Eastersee?’, (17
januari 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Die Friesische
Bewegung in Nordfriesland im 19. und 20. Jahrhundert’, (24 januari
1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De Koaten hjit
sûnt 1959 fan Koatstertille en is no in strjitnamme’, (24 januari
1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Ofskied Reimer en
Jany Holander fan it Noardfrysk Ynstitút’, (31 januari 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
wa soe gjin niget hawwe oan dizze geve pleats oan ’e Ie?’, (31
januari 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Geskidenis fan de
Bildtse Waddenfisserij’, (7 februari 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
te uzes hawwe ienris wol 130 einekoaien stien!’, (7 februari 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
“Kipenboarch”: de útspanning by de Skjirreslipersbrêge’, (14
februari 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Dronrijps
Memoriael’ [recensie; H. Roucoma], (21 februari 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
yn it hert fan Rome stiet noch altyd in Fryske tsjerke’, (21
februari 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
op it Hollumer hôf kypje stiennen fan seelju derút’, (7 maart
1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
besniene en beskildere Hylper slide út 1759?’, (14 maart 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
hjir fielde “de skilder fan de Skene” him lokkich!’, (4 april
1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Toponimen en
toponimyske eleminten yn Fryslân’, (4 april 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘By de Goutumer
húskes briek de Middelsee ienris troch’, (11 april 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
“se lizze der by tûzenen”: it seekje fan it Striper wyfke’,
(18 april 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘In werwurd’,
(25 april 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Piter Jelles hie
in niget oan “noardske” doarpkes’, (25 april 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Wybren Altena ta
in oantinken’, (2 mei 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
yn Westergeast kinne hja troch twa doarren de tsjerke yn’, (2 mei
1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Suringa en syn
maten koene ús houtfykjen net rêde’, (9 mei 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
wat moatte dy houtene krusen om it hôf fan Stiens hinne’, (23 mei
1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
E. B. Folkertsma syn stompe toer waard yn 1935 offisjeel skeind’,
(30 mei 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘In bonte
luchtballon’ [recensie; Teake Hoekema], (30 mei 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
op Harkema State woe it alearen wakker spoekje’, (13 juni 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘It Freuleleantsje
by Murns sjocht oer de eardere see út’, (29 augustus 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘65 museums yn
Fryslân’ [recensie; Hugo Kingmans], (29 augustus 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Boereplaatsen in
de Stellingwerven’ [recensie; G.J. Bouma], (12 september 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Bydragen ta
pleatslike skiednis II’, [recensie], (12 september 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Fockens State is nijsgjirrich wat bou en bewenners oanbelanget’,
(19 september 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De Friezen
sloegen 642 jier lyn de Hollanners noch dea!’, (26 september 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘For uwz lân, wyv
en bern. De patriottentijd in Friesland’ [recensie], (26 september
1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Ut it gea fan
Sterke Hearke’ [recensie; Dam Jaarsma], (3 oktober 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Dunegea’
[recensie; Ron Postma], (3 oktober 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
tusken Boarn en Tsjonger: boeren yn net-Fryske huzen’, (3 oktober
1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
hat de Kapellepôle wat út te stean mei Bonifaas?’, (10 oktober
1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
it hiele doarp Olterterp rekke yn ien en deselde hân’, (17 oktober
1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
poepen yn ’e baggelbak; wat in âld skilderij jin fernijt’, (31
oktober 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘In gat yn ’e
dyk hjit op it Amelân noch altiten fan “iet”’, (7 november
1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘It Frysk kostúm:
in werwurd’, (7 november 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
sille wy it Mear ris lâns, dy skieding tusken twa grietenijen?’,
(28 november 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De fjouwer tiden
fan it jier op in Frysk tegelskilderij’, (5 december 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
yn Berkeap stiet suver in kastiel foar de dowen’, (12 december
1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Skoalmaster waard
kranteskriuwer en útjouwer’, (19 december 1987)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Nekke fan Frysk
en Frij’ [ingezonden], (9 januari 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Doe’t Hagemer
reizge nei Goutum ta, wie Wiarda-state krekt ôfbrutsen’, (16
januari 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Crack-State op it
Hearrenfean is neffens Hollânsk ûntwerp boud’, (23 januari 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘It wie nacht yn
’e nane yn Hynljippen, in ieu ferlyn’, (30 januari 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Woa’deboek fan
ut Amelands’ [recensie; A. G. Oud], (6 februari 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Margadant seach
him op ’e Sweach de eagen út ’e holle’, (20 februari 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Mei Margadant de
Snitser mar oer: suver in sensaasje’, (27 februari 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Fan De Jouwer mei
it reau nei de Gasterlânske bosken’, (5 maart 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Het geliefde
Grouw’ [recensie; W. H. Kelkes], (12 maart 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De foarteam fan
Nieuwland, Marcus’, (19 maart 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Fryske
Almenakstikken út de 18<sup>e</sup> en it begjin fan de 19<sup>e</sup>
ieu’, (26 maart 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Yn 1798 waard de
Prinsetún iepenset foar “fatsoenlik folk”’, (2 april 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Hoe stiet it mei
it Mid(del)frysk wurdboek?’, (9 april 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Margadant fielde
him tige thús yn ’e Wâldster leanen’, (9 april 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Margadant pochte
wakker oer Grou, mar hy wie der foarby riden..’, (16 april 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Co-Frisica in
nije rige út Amsterdam en Kiel’, (23 april 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Margadant hat der
net west, mar Boalserter merke krige in print’, (30 april 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Garyp is syn
tegelskilderij kwyt, mar op it Fean is noch ien te sjen’, (14 mei
1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Op ’e Huzumer
rommelmerk. Wat is ús Fryske kultuer doch ryk’, (21 mei 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear’,
(28 mei 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De wereld volgens
Abel Eppens’ [recensie; Wiebe Bergsma], (25 juni 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Vogel, waarheen?’
[recensie; J.A. de Vries], (16 juli 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Petrus Camper’
[recensie; Jacob van Sluis], (6 augustus 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘In tsjinstelling
tusken hâlden en dragen. It Aastersk stiet der frijwat wif foar’,
(17 september 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
“om Aast” krije de bern op skoalle no les yn eigen tongslach’,
(1 oktober 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Bitgum. De
skiednis fan Bitgum en Bitgummole’, (8 oktober 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Mei Thijsse en
Wenckebach nei (en troch) it Oranjewâld’, (22 oktober 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Wenckebach syn
Poptaslot fan 1918 hie der noch mar tsien jier stien!’, (29 oktober
1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De Ofslútdyk
makke in ein oan de “rigele fiskerij” oan ’e seedyk’, (5
november 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Liauckema, in
pronkstik fan de Bjirmen, moast yn 1824 belies jaan’, (12 november
1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Furdgum: toer
ferlear tsjerke en Camstra-stins waard in pleats’, (19 november
1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Slappeterp krige
yn ‘26 in stompe toer’, (26 november 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Jou my de poat
Auck, dêr hast him Tsjalling’, (3 december 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Thijsse seach yn
Hylpen tige goed om him hinne’, (24 december 1988)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Archiefinventaris
M. H. Kingma’, (7 januari 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Frysk lêzen
leare is gjin heksetoer, waard Thijsse yn Grou gewaar’, (14 januari
1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Jelsum: terp en
doarp, tsjerke en state’, (21 januari 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De Koarnjumer
bosk tilt op fan ’e stinzeplanten’, (28 januari 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Stiens wolle de
lju langer wol hinne!’, (4 februari 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Wa’t it oer
Froubuorren hat, hat it ek al gau oer Waling Dykstra’, (11 februari
1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De 12e-ieuske
tsjerke fan Hijum hat in westwurk’, (18 februari 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Yn Feinsum falt
neat te spûkjen’, (4 maart 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Frysk, from en
frij’ [recensie], (11 maart 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Yn Hallum foel ek
frijwat oan monuminten te sjen’, (18 maart 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Sa klaaiden
Jetske Ottes en Wyger Doekes har’, (25 maart 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Westernijtsjerk
kin beskôge wurde as in buorren by Marrum’, (1 april 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
E. B. Folkertsma koe yn 1920 de toer fan Ferwert priizgje’, (8
april 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Monumentaal
Friesland’, Frysk en Frij (15 april 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hus en hear:
it woe wol spûkje en tsjoene yn Ferwert en omkriten’, (22 april
1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Vincent Lucas út
Frjentsjer skoep mei Unema-sark te Blije keunstwurk’, (29 april
1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Harlingen’, (6
mei 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
De Wânswerter tsjerke op syn terp (..)’, (13 mei 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Om hûs en hear:
Ginnum hat in geve tsjerke, mar hy wurdt net mear brûkt’, (20 mei
1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Eastermar krige
al yn 1924 syn earste doarpsbeskriuwing’, (27 mei 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Even in loopke
nei Aldtsjerk’, (3 juni 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Yn Gytsjerk stie
(stompe) toer yn it ferline njonken tsjerke’, (17 juni 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Alderberkeap hiet
earst Brocope’, (15 juli 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘In net-keatser
oer it keatsen yn Fryslân’, (29 juli 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De trije dukatons
koene de duvel keare’, (3 augustus 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Stiennene
ûlebuorden wiene der mear as op ien plak!’, (26 augustus 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Co-Frisica V’
[recensie], (14 oktober 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘It soldaatsje fan
Barhûs komt út Beieren, mar wêrom?’, (2 september 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘It wurk fan
Gysbert Japicx’ [recensie; Ph. H. Breuker], (16 september 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘”Mynhear” Van
Loon skreau yn Baarderadiel mearkes op út ’e folksmûle’, (16
september 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Wannear kaam de
stjelp op?’, (23 september 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘De tram ried noch
net nei Drachten, mar it wie al in fiks plak’, (24 september 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Frysk & Vrije
Universiteit (1949-1989)’, (30 september 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Bruiloft in
Friesland’ [recensie; A. Oppenhuizen], (14 oktober 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Tsjoenderij by de
Hepkema’s yn Diken om 1825 hinne’, (14 oktober 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Ald-Burgumer
beskreau en tekene pronk fan ús skippen’, (21 oktober 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Wêr komme
neffens de oerlevering de nachtmerjes wei?’, (28 oktober 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Klaas Keunst koe
mear as in sljuchtweihinne boer’, (25 november 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Klaas Uilkema en
syn mislearre stúdzje oer boerepleatsen’, (2 december 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Jelle Brouwer en
Aad Prakke en De Blauwe Beweging’, (23 december 1989)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Hotel Van der
Werff, Anno 1726’ [recensie; D. T. Reitsma en W. Wesselius], (1
februari 1990)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Grinslanner boer
ferhellet sage út Westergeast’, (8 februari 1990)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Joast Halbertsma
syn betinken oer Dimter: Men libbet hjir yn in befolke woastine’,
(22 maart 1990)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Taal yn it
grinsgebiet’ [recensie], (29 maart 1990)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘Snits, exotisch
textiel in Friesland’ [recensie; G. Arnolli en S. Wille-Engelsma],
(5 april 1990)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">‘In kuier troch de
Bosk fan Ypeij’, (26 april 1990)</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-58529404503179569222022-09-23T06:26:00.003-07:002022-09-23T06:26:30.464-07:00De hûndert dagen fan It Nut<p> </p><p class="western" style="background: transparent; line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm; margin-right: 4cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Se
hawwe west, de hûndert dagen fan it publykskulturele sirkus Arcadia,
edysje nûmer ien. Hûndert dagen fol mei ‘lokaal en ynternasjonaal
moais’, sa’t de mar heal en bytiden yn min en stiif Frysk
oersette webside oankundige. De ‘tiid om te belibje’ is wer
foarby. </span>
</span></p>
<p class="western" style="background: transparent; line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm; margin-right: 4cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Fragen
as ‘is it hjoedtedei noch mooglik om in ideale wrâld te skeppen’
(Paradys), motiven as ‘de needsaak om oars nei de relaasje tusken
minske en natuer te sjen’ of ‘te weitsjen oer generaasjes dy’t
noch komme’ (Bosk) en observaasjes as ‘de ierde waarmet op, it
klimaat feroaret’ (IIs) stiene sintraal. </span>
</span></p>
<p class="western" style="background: transparent; line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm; margin-right: 4cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-family: georgia; font-size: small;">It
publyk wie, seit men, entûsjast, de ‘makkers’ bliid en de
provinsjale jildsjitter tefreden. <i>Mission accomplished</i>.</span></p>
<p class="western" style="background: transparent; line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm; margin-right: 4cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Wat
fansels opfoel oan it programma wie it hege didaktyske gehalte fan it
hiele projekt. Net dat der net genôch mei fan alles en noch wat
boarte waard. Mar hieltyd waarden de kulturele aktiviteiten yn it
ramt set fan bewustwurding. Soest ek sizze kinne: folksopfieding. </span>
</span></p>
<p class="western" style="background: transparent; line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm; margin-right: 4cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-family: georgia; font-size: small;">Oan
alles hong de rook fan de âlde Maatschappij tot Nut van ’t
Algemeen. Yn de njoggentjinde iuw – It Nut bestiet oars noch altyd
– wie dy feriening fan begoedige boargers deropút om foaral de
‘lagere standen’ beskaving en winsklik sosjaal hâlden en dragen
by te bringen. In yn it each rinnend ferskil is lykwols dat de
aktiviteiten fan It Nut bestuivere waarden troch hûnderten fan
lokale ôfdielingen en har leden. Wylst Arcadia tarje koe op in sa’t
it liket ûneinich djippe oerheidssubsydzjepot.</span></p>
<p class="western" style="background: transparent; line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm; margin-right: 4cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Om
1850 hinne hiene de Nederlânske en Fryske oerheden noch gjin middels
om brede lagen fan de befolking te berikken mei ideeën oer
bestriding fan maatskiplike misstannen en befoardering fan
maatskiplike idealen. In krante koe 99 prosint fan de gewoane lju net
betelje. Doedestiids kaam it oan op partikulier inisjatyf, tsjerken
en kulturele ferieningen om de befolking sin foar it it goede, it
wiere en it moaie by te bringen. </span>
</span></p>
<p class="western" style="background: transparent; line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm; margin-right: 4cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-family: georgia; font-size: small;">Hjoeddedei
is dat ien, twa, trije slaggen oars. Wy lêze kranten. En as wy dat
spitigernôch net dogge, dan harkje wy wol nei de radio, sjogge nei
de televyzje, dikerje op ús mobyl, binne ferslave oan Instagram,
Facebook en YouTube. Oerheden yn ús tiid hawwe bergen en bergen
mooglikheden om polityk winsklike boadskippen te fersprieden.</span></p>
<p class="western" style="background: transparent; line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm; margin-right: 4cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Wêrom
moat dat dan ék noch fia stjoerde keunst en kultuer? Hoesa moat ús
provinsjaal regear my mei djoere publyksmanifestaasjes ynpiperje dat
stêden opknappe fan mear grien? Dat it klimaat opwaarmet? Dat wy de
natuer leechrôvje? Dat wy de boaiem útrûpelje? De greidefûgels
ferjeie, de bysûndere plantsjes fertraapje, ús rintmasterskip net
wiermeitsje? </span>
</span></p>
<p class="western" style="background: transparent; line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm; margin-right: 4cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Dat
allegear wist ik ommers al lang. De boarger fan 2022 is net deselde
as de boere-arbeider fan 1851. Mar dy stuts – as er Frysk lêze koe
en immen joech him ris in <i>Fryske Húsfreon</i> – bygelyks út
Waling Dykstra syn ferfolchferhaal ‘De winskhoed fan Fortunatus’
op dat de earmoede op it plattelân ék te krijen hie mei de
pronksucht fan de boeren. Dy lies net inkeld dat er sparje en garje
moast foar minne dagen. Of dat it wichtich wie dat syn kroast nei
skoalle gie. Mar dy koe fan Waling-om ek opsnuve dat er rjocht hie op
in fatsoenlik lean. </span>
</span></p>
<p class="western" style="background: transparent; line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm; margin-right: 4cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-family: georgia; font-size: small;">Wat
dat oanbelanget, hie de troch de idealen fan It Nut ynspirearre
folkskeunst yn it midden fan de njoggentjinde iuw bytiden in aardich
minder braaf en in folle politiker karakter as deselde soarte fan
‘keunst’ tsjintwurdich sjen lit. Wilens is it wol iroanysk dat it
negative klisjee dat yn de tweintichste iuw troch lju as Douwe Kalma
en nei de oarloch ek troch literatuerwittenskippers oan de Fryske
Akademy fan de Fryske ‘folksskriuwerij’ makke is, sokke
opfallende oerienkomsten hat mei de tsjintwurdich sa priizge
folksbeskaving fan Arcadia. Tiden hawwe tiden.</span></p>
<p class="western" style="background: transparent; line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm; margin-right: 4cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Likegoed
soe it te winskjen wêze dat de folgjende edysje fan Arcadia, watfoar
namme dy ek mar krije mei, him ris ôffreegje soe wat it ferskil is
tusken keunst en polityk útdroegen didaktyk. Hoe’t publykskeunst
wérklik maatskippijkritysk en ‘de eagen iepenjend’ wêze kin.
Hoe’t it net in sabeare mar in echte foarhoederol spylje kin. </span>
</span></p>
<p class="western" style="background: transparent; line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm; margin-right: 4cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Te
freezjen falt dat moderne ‘makkers’ dêr hielendal gjin nocht oan
hawwe. Dy foarmje har ideeën neffens de prioriteiten fan de politike
subsydzjejouwer. Har hannel draait, lykas dy fan de moderne boer, op
oerheidsjild. Mar echte keunst wurket oarsom. Dy soarget dat de
jildstream him oanpast oan de ideeën fan de makker. Of dy wurket
sa’t Waling Dykstra wurke: sûnder ek mar in stoer fan de provinsje
op te striken foar syn skriuwerij en foardragerij. </span>
</span></p>
<p class="western" style="background: transparent; line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm; margin-right: 4cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-family: georgia;"><span style="font-size: small;">Wat
soe der dan in frisse, Fryske wyn oer Fryslân waaie kinne! </span>
</span></p>
<p class="western" style="background: transparent; line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm; margin-right: 4cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-family: georgia; font-size: small;">*</span></p>
<p class="western" style="background: transparent; line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm; margin-right: 4cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-family: georgia; font-size: small;">Abe
de Vries is einredakteur fan it <i>Friesch Dagblad</i>. Hy skriuwt
kollums foar <i>De Nije</i> op persoanlike titel</span></p><p class="western" style="background: transparent; line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm; margin-right: 4cm; orphans: 2; widows: 2;"><span style="font-family: georgia;">Ut: <i>De Nije</i> 4-3 (2022)</span></p>Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-72795079050922851952022-09-02T14:53:00.000-07:002022-09-02T14:53:14.622-07:00Carrickfergus yn 'e fierte<span style="font-family: georgia;"><br /><br />’t Wie justerjûn – de hjerstmoannejûn <br /><br />flijde syn jurken oer de pearse sambuca nigra, <br /><br />doe’t ik in âld Iersk folkslietsje hearde, <br /><br />en ik tocht oan dy. Oan dy! in amerij, <br /><br />myn noait desperearjend moedich breidske. <br /><br /><br />Ik hie it as in bij yn ’e blommen by dy; <br /><br />nee, as in wjerweide op ’e sjempôt, <br /><br />as in houtdo yn ’e flearbeien. <br /><br />Mar ’k wie ek in kniper oan ’e line, <br /><br />in kweltse platpoat foar de tsjilploech, <br /><br />in muntsjesiker op in tsjinstribbige jikker – <br /><br />it libben wierre tsjin en mei. <br /><br /><br />Doe die ik it achterkeamersrút wer ticht. <br /><br />Hjoed ha se my fiif kear yn ’e earmen prikt, <br /><br />foar’t in willige ier sei, lit my mar bliede. <br /><br />Wa wit wat eintsje bestean noch bliuwt? <br /><br />Jûts ik in nudle yn myn murch, <br /><br />dan bestean ik noch wol even <br /><br />en wit ik op slach wer wat wy <br /><br />(mei gjin inkeld rjocht dêrta!) <br /><br />as deagewoan beleefden. <br /><br /><br />De see is breed by Carrickfergus <br /><br />en einen swimme kin ’k net mear. <br /><br />Fleugels om te fleanen bin ’k brek <br /><br />en elke boat dy’t driuwe wol slacht lek. <br /><br /><br />Wat tij, lot en tiden skiede, wa sil ’t heel wer meitsje? <br /><br /><br />Inkeld dizze waarmste, justjes oerstjoere groet <br /><br />ferstjoer ik nei dyn lippen, <br /><br />likegoed foargoed. <br /><br /><br /><br /><br /></span>.Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6727288807134909482.post-52977449557510262132022-08-15T22:53:00.016-07:002022-08-16T06:46:00.517-07:00'Fearkrêft' as sjyk eufemisme foar kultueriside<p class="western" style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><strong><i></i></strong></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><strong><i><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpYaHjJDo_nWqWCI91sIgQbjTaNAhU6c2acOEsNZkXabhFu7_hJW05pNpSZp4jX_M5ivdfNU_BwgnrHcOFoGe3Bn_zm7g8bmR-NtFqYUk3JYB6zSamghefJusw2yec_EbxVPuL2DnPWMtRoAK2U0Yj7LiW2_0B7M1b8D1D8T9KWPSculTc9GIK7_1u/s400/Conference-on-frisian-humanities-logo400.png" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="128" data-original-width="400" height="102" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpYaHjJDo_nWqWCI91sIgQbjTaNAhU6c2acOEsNZkXabhFu7_hJW05pNpSZp4jX_M5ivdfNU_BwgnrHcOFoGe3Bn_zm7g8bmR-NtFqYUk3JYB6zSamghefJusw2yec_EbxVPuL2DnPWMtRoAK2U0Yj7LiW2_0B7M1b8D1D8T9KWPSculTc9GIK7_1u/s320/Conference-on-frisian-humanities-logo400.png" width="320" /></a></i></strong></div><strong><i><br /><span style="font-family: georgia;"><br /></span></i></strong><p></p><p class="western" style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><strong><i><span style="font-family: georgia;">De ramp dy't 2nd Conference on Frisian Humanities hjit</span></i></strong></p><p class="western" style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: georgia;"><strong><span style="font-weight: normal;">Fan 14 </span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">oantemei
16 septimber 2022 hâlde Fryske Akademy, RUG en NHL/Stenden in
‘Conference on Frisian Humanities', yn gewoane taal in Frysk
Geasteswittenskiplik Kongres, yn it WTC yn Ljouwert. It is de twadde
kear dat se soks dogge: </span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">in
parade organisearje fan wat men beskôget as it bêste en
nijsgjirrichste en wichtichste wurk dat Fryske ‘geasteswittenskippers’ út ’e
wei sette. </span></strong>
</span></p>
<p class="western" style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><strong><span style="font-weight: normal;">It
<a href="https://frisianhumanities.frl/fileadmin/mercator_conference/FHC2022/CFH_programma_2022.pdf">programma</a> fertelt ús op watfoar wurk de organisaasje grutsk is, wêr't se punten hoopje mei te skoaren op de nasjonale wittenskipsaginda, en wêr’t
se mei foarút wolle de kommende jierren. Mar dat programma fertelt
ús spitigernôch ek wat oer de </span></strong><strong><i><span style="font-weight: normal;">kultueriside
</span></i></strong><strong><span style="font-weight: normal;">(‘the
systematic destruction of a culture, particularly one unique to a
specific ethnicity’)</span></strong><strong><i><span style="font-weight: normal;">
</span></i></strong><strong><span style="font-weight: normal;">dy’t
de organisearjende ynstellingen plege, en fierder plege wolle, en
fierder plege sille, op de Fryske letterkundige kultuer.</span></strong></span></p>
<p class="western" style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><strong><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: georgia;">Fan
de mear as santich (70) lêzingen, presintaasjes en diskusjes dy’t
oankundige wurde, geane der mei in bytsje goede wil fiif (5), direkt of yndirekt, oer Fryske
letterkunde. De hiele werklik ûneinige rige oare aktiviteiten
betreft ûnderwiiskunde, taalwittenskip, Fryske taalkunde yn it
bysûnder, en Fryske, meast midsieuske skiednis.</span></span></strong></p>
<p class="western" style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><strong><span style="font-weight: normal;">Net
ien letterkundige komt oan it wurd. Fan de fiif min ofte mear
‘letterkundige’ </span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">aktiviteiten</span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">
op de wurklist giet ien oer it dichterskollektyf Rixt, </span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">as
soe dat maatskiplik wat betsjutte, </span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">troch
in studint, </span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">ien
giet oer Gysbert Japicx/Joast Halbertsma/Obe Postma, </span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">in
soartemint trije-yn-ien lêzing </span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">troch
in Dichter fan Fryslân dy’t fan gjin fan trijen ferstân hat, ien
giet oer it skriuwen fan in ‘nij Gabe scroar-ferhaal’, troch in
skriuwer, en ien giet, alwer, oer Joast Halbertsma, troch taalkundige
Eric Hoekstra. Plus der wurdt noch melding makke fan in ‘diskusje’
oer de takomst fan de Fryske letterkunde wêrby’t de partisipanten
net neamd wurde.</span></strong></span></p>
<p class="western" style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><strong><span style="font-weight: normal;">Ik
soe ek in lêzing hâlde. Mar doe’t ik murk dat elkenien dy’t wat
betsjut yn de Frysk-letterkundige wrâld </span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">ó</span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">f
</span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">in lekke
bân hie en net komme koe, óf </span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">hielendal
net yn byld wi</span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">e,
ó</span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">f </span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">krekt
mei man of frou boadskipje moast</span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">,
tocht ik, nee, </span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">mar
</span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">ik bin gjin
doekje foar it blieden. </span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">Net
dat de organisaasje wat fan my witte woe oer Waling Dykstra fansels, oer waans wurk ik al in jier of sân skriuw, of oer ien fan de oare tsientallen skriuwers en dichters út de 19e en 20e ieu dêr't ik sa by de tiid lâns ek aardich wiidweidige essees oer levere ha. Fergees. Wolnee, it moast oer de Hal-bert-sma’s gean, oeeeee. Wylst mefr.
Alpita de Jong, erkend spesjalist sa't it skynt, yn gjin fjilden of wegen te
bekennen is.</span></strong></span></p><p class="western" style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><strong><span style="font-weight: normal;">Jo wolle wol leauwe: sok amateurisme, de desynteresse, de leafdeleazens, it leechachtsjen fan literatuer en literatuerwittenskip, it net witte wollen wat der spilet, dat allegear treft jin as in fûstslach, midden yn jins stomferhearde troanje. </span></strong></span></p>
<p class="western" style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><strong><span style="font-weight: normal;">Mar it
hiele barren wurdt likegoed mediageil presintearre as ‘Fearkrêft yn ’e
Fryske Geasteswittenskip’. Lês it programma, it is fearkrêft
foar, fearkrêft nei, </span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">fearkrêft
boppe en fearkrêft ûnder.</span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">
Makket net út dat de lêste audit fan bygelyks it minimale
trijetalige ûnderwiis yn de provinsje rampsillich útpakte foar it
Frysk, makket net út dat Fryske literatuer op alle fronten swier
ûnder druk stiet, makket net út dat it tal Frysklêzers hurder as
oait achterút kachelet, makket net út dat Frysk-literêre krityk
suver net mear bestiet, makket net út dat Frysk-literêr ûndersyk
hast net mear dien wurdt, makket net út dat de Fryske stúdzje oan
de RUG aansen wer in klap krijt…. Makket net út…. Fearkrêft.</span></strong></span></p>
<p class="western" style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><strong><span style="font-weight: normal;">En
fersin jo net: it binne dizze organisearjende ynstellingen sels dy’t
mandélich binne oan de </span></strong><strong><i><span style="font-weight: normal;">kultueriside</span></i></strong><strong><span style="font-weight: normal;">
</span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">op it
skriftlik Frysk </span></strong><strong><span style="font-weight: normal;">en
der mei entûsjasme oan meidogge. Dy’t der belied fan makke hawwe.</span></strong></span></p>
<p class="western" style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><strong><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: georgia;">Troch
gjin literatuerwittenskippers oan te stellen. Troch noait te
protestearjen tsjin skealike oerheidsbesluten, útsein as it har
eigen budzjetten oanbelanget. Troch har eigen ûndersikers net út te
noegjen op har ‘Akademydei’. Troch de Fryske letterkunde
stelselmjittich djip ûnder de grûn te wâdzjen. Troch it opstellen
fan stupide nije staveringsregels en it opskjinjen en úttinjen fan
monumintale wurdboeken. Troch inkeld mar omtinken te hawwen foar de
tige nijsgjirrige, en fansels hiel wichtige, mar wol in
lytsepytsebytsje eksoatyske stúdzje fan de ferbûgingsregeltsjes fan
midsieuske tiidwurden.</span></span></strong></p><p class="western" style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><strong><span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: georgia;">Gjin sukses tawinske, mei oare wurden.</span></span></strong></p>
<p class="western" style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p><p> </p>Abe de Vrieshttp://www.blogger.com/profile/16435467263188078678noreply@blogger.com0